Litt har skjedd siden sist. Det skulle vel bare mangle siden det tross alt er over to måneder siden jeg blogga. Jeg skulle veldig gjerne sagt at grunnen til mitt lange bloggfravær er at jeg endelig har fått meg et innholdsrikt liv. Et liv med spenning og adrenalinrush. Et liv der det alltid er noe som skjer. Et liv der jeg rett og slett ikke har tid til å sitte foran pcen og skrive om for det meste meningsløse ting. Men, som du sikkert gjettet, kan jeg ikke det. Grunnen er heller at jeg er lat - there you have it.
To uker før påske fikk jeg et realt slap in tha face. På kjøkkenbordet lå det plutselig et formelt og strengt brev, som informerte meg om at marsvinet mitt måtte flytte til helvete ut. Oki, det stod ikke akkurat det da, men noe i den duren. Leif måtte bort. Jeg visste jo at det egentlig ikke var lov å ha han her, men regna med de så gjennom fingrene fordi ulike mennesker fra studentskipnaden tross alt hadde observert han ved en rekke anledninger, uten at det etterpå hadde dukket opp et formelt og strengt brev. Men, nå var det altså noen ondsinnede mennesker som hadde valgt å melde fra til øverste hold om denne lille overtredelsen.
Jeg ringte fortvilet til mamma. Hun spurte hvor lenge han kom til å leve, og reagerte med å nekte å ta vare på han når jeg sa at han i teorien kunne bli ti år. Det hjalp ikke at jeg gjentok "i teorien mamma" ti ganger. Han bodde inntil nylig likevel i Kr.sund hos mine kjære foreldre, som en foreløpig løsning. Så en dag fikk jeg ei melding fra ei 20 år gammel jente som hadde sett "vil du ha dette marsvinet"-plakaten som mamma så elskverdig hadde hengt opp. Hun var interessert i Leif. Meget interessert. Hun ville til og med vite når han hadde bursdag. Hun har et marsvin fra før og lang erfaring med dyr. Jeg sa at hun kunne få han. Jeg tenkte at Leif får det fint på landsbygda sammen med sin nye marsvinkompis, samt en entusiastisk eier som kommer til å feire bursdagen hans hvert år.
Det er trist. Jeg er veldig glad i Leif. Veldig glad. Men, en del av meg tror at han har det bedre på landet enn her på hybelen sammen med oss, så det går greit. Jeg har bilder og video av han som jeg skal beskue regelmessig. Har forøvrig fått beskjed om at det går veldig bra, og at Leif og det andre marsvinet kommer godt overens. Håper han får et fint liv videre:)
Solveig har flytta inn hos oss! :) Grunnen er at har sagt opp hybelen sin tidlig så hun skal slippe å betale unødvendig mye husleie. Faren hennes var her forrige helg og henta så og si alle tingene hennes. Hybelen på Heltne står igjen som et tomt skall. Da er det mye triveligere at hun oppholder seg her, i vårt lune og hjemmekoselige rede. Hun sover på sovesofaen til Camilla i stua. Tror hun trives, håper det. Jeg har registrert litt klaging over manglende internettforbindelse fra senga, men det er forståelig. hehe:) Nå flytter hun faktisk snart, og det er trist og litt sånn "det kan ikke stemme". Bra hun bor her nå da, så jeg får sett henne mest mulig før hun drar. Hu derre Solveig er ei knakanes kjekk jente som jeg har blitt veldig glad i. We must keep in touch:)
Jeg har forresten kjøpt "Alias". For de som ikke vet det er det et brettspill av den ytterst underholdende sorten. Man spiller mot hverandre i lag. Poenget er å forklare og gjette ord. Den som forklarer ordet for sin medspiller må gjøre det uten å bruke ordet, eller deler av det. Det hele går selvfølgelig på klassisk "timeglass-tid", og man prøver å gjette så mange som mulig innenfor tiden. La oss prøve, for å se om dere har forstått greia; "Det er noe vi drikker. Det er hvitt og kommer fra kua". Gjetta du melk? Rikig. "Når man spiser masse så kan man sies å være dette her. Jeg deler opp ordet. Første del; generell betegnelse på det vi putter inn i munnen når vi er sulten. Andre del; Når bil har mista mye av sin funksjon og/eller er gammel og utdatert sier vi gjerne at den er et bil..hvafornoe? Gjetta du matvrak? Riktig. Tiden er ute!
All undervisning er overstått nå. Jeg har også hatt første eksamen, Medievitenskap. Jeg følte selv jeg hadde nogenlunde kontroll over pensum i forkant. Ekstra press på nogenlunde selvfølgelig. For det er faktisk umulig å ha full kontroll over et pensum som er så vidt. Det er umulig å kunne alt like bra. Dette fører ofte til problemer på eksamen. For der får man tre oppgaver, så må man velge to av dem. Oppgavene kan være brede eller smale, alt etter hvordan man ser det. For som regel er eksamensoppgaver en diffus greie. Hva er de egentlig ute etter, hva er relevant? Slike spørsmål surrer rundt i hodet, og ødelegger konsentrasjonen. Det at man har tusen tanker oppi hodet på engang gjør det hele meget vanskelig synes jeg. Derfor har jeg enda ikke i mine "forsøk-på-høyere-utdanning-år" opplevd å gå fra en eksamen og være hundre prosent sikker på å stå. Det er kjipt. Men, la oss krysse fingrene. Jeg gjorde mitt beste:)
Eksamen i MID115, det praktiske mediefaget, gjenstår. Den er i form av en åttedagers lang hjemmeoppgave, og skal leveres den 3. juni. Arbeidet begynner for fult i morgen, og jeg ser for meg et lite helvete med laging av problemstilling (en bra en sådan), kildejakt, og analyse. Alt dette på åtte dager ja. puh! Men la oss krysse fringrene her også da dere:) Det er det siste jeg gjør dette skoleåret, så vil i grunnen gjøre det bra. Gå ut med et smell som det heter. *pang!*. Eller noe i den duren.
Forrige fredag feira Marit the nabo bursdagen sin her på Myrane. Vi satt ute og drakk og grilla i det fantastisk fine været. Det var veldig mange som flytta vorspielet ut i sommersola, så stemningen ble veldig god utenfor her etterhvert. Høy musikk, latter, sang, og skyting med softgun-pistol faktisk. Igjen, og igjen, og igjen. Etterpå var det duket for Vengaboys konsert. Du vet dem som i våre tidlige ungdomsår dreiv og sang; "bom, bom, bom I want you in my room"? Jeg gledet meg til en mental reise tilbake til denne bekymringsfrie tiden, men blei skuffa. Syyykt masse folk gjorde at jeg ikke så scena, nei faktisk ikke litt av den engang. Videre var heile greia playback! OG tre-fire sanger gikk på repeat i hele de 35 min. de "spilte". Ikke så fantastisk med andre ord. *humpf*.
Så har det jo vært 17. mai. Den var ikke minneverdig for å si det slik. Jeg leste til eksamen, rydda og støvsuga rommet, dusja, spiste mat og slikket på first price ispinner. Det at Norge vant Grand Prix dagen før gjorde at jeg hadde "Fairytale" høyst ufrivillig på hjernen. Overalt hvor jeg vendte meg hørte jeg sangen i en eller annen form. Vi kan vel si at vi er drittlei nå? Det er vel lov det? Lets face it; sangen er ikke så fantastisk. Alex kan spille fiolin, men sangstemmen er jo helt ordinær og oftere enn ikke like sur som surmelk!
I går var klassen, med flere, samlet hos Michael og Øyvind. Det var koselig. Rart å tenke på at det var siste festligheten med klassen. Rart å tenke på at de fleste forsvinner. Vil ikke tenke på det. Uansett; masse folk og god stemning. Jeg nippa vodka hele kvelden, før jeg på slutten ble litt mer dristig hva blandingsforholdet angikk. Jeg ble full men ikke drita. Fantastisk:) Jeg og Solveig fikk TOTALT latterkrampe da jeg gikk ned trappa og gav fra meg en høyst intelligent replikk. Den varte helt til vi var kommet utenfor rokken. Stemninga dalte betraktelig da jeg oppdaga at jeg hadde 381 kr. i minus på bankkortet, og derav ikke hadde penger til å betale meg inn. Jeg henvendte meg fortvilet til Lene som sprang avgårde for å fikse det, som hun sa. Når hun kom tilbake hadde hun fått låne 200 kr. fra Michael. Jeg var ikke så keen på å låne penger, men ble overtalt likevel (aka Solveig tok styring over rullestolen og kjørte meg inn). hehe. Var koselig nok på Rokken også, men ikke sånn "hell yeah!".
Lene ble med hjem til oss på "nach". Oppsummering; Nystekte baguetter, Alias, Røyk, hvorfor gul paprika?, Sindre, Afrodrite, små hææin, og overraskelser i form av hvem som har ligget med hvem i klassen.
Hilde; we keep missing each other:(
Nu gjer eg meg for dinna gang. Røyketid.
