London osv.

Heisann. Jeg er tilbake i Norge. Det er en god stund siden faktisk, men blogglysten har ikke vært helt tilstede. Det er den egentlig ikke nå heller, men jeg prøver iallefall. Det skal jeg ha. Hadde det veldig kjekt i London sammen med mamma og pappa. Bodde på et kjempefint hotell. Det var veldig sentralt. Gikk mye. Endte som regel alltid opp i Soho, det beryktede sexstrøket. Men, det var visst før i tiden det. Spor kunne dog ses enda, i form av sexbutikker og strippebuler. Koselig plass. Trange gater og puber på hvert et hjørne. Berusede engelskmenn også, i dress. For i England drar de ut rett etter jobb, også avslutter de tidlig. Også står de ute på gata med ølen sin, og mingler med hverandre. Det så riktig så trivelig ut, så vi joina et par ganger. En av gangene hadde plutselig mamma en stor edderkopp i trynet;

Mamma; "bla, bla, bla, bla"

Hege; "bla, bla, bla"

Mamma; "bla, bla"

Hege; "du har en edderkopp på kinnet.."

Vanligvis tror man ikke på det når folk forteller en slikt. Edderkopp på kinnet liksom. Særlig. Haha. Men, mamma gjorde heldigvis det. Mamma ble hysterisk. Mamma fikk spasmer. Mamma klaska seg vilt i trynet. Mamma adopterte stemmen til en person med veldig lys stemme, og ba oss hjelpe henne å fjerne den. Ingen hjalp henne. Mest fordi hun ubevisst bevegde seg raskt bort fra oss. Og fordi undertegnede har en så stor edderkoppskrekk at hun var sikker på at bildet av den kravlende edderkoppen kom til dukke opp hver gang hun lukket øynene. Hver gang hun blunket. Hele tiden egentlig. Det var akkurat som en dårlig skrekkfilm. Vi ante ikke hvor edderkoppen kom fra, men det verste var at vi ikke ante hvor den forsvant når mamma omsider greide å fjerne den fra ansiktet. Reaksjon; grøsninger og hysteriske latterkramper hele resten av kvelden. Utvilsomt en dårlig kamuflert forsvarsmekanisme. Mamma fikk en trang til å klemme meg hele tiden, og jeg fikk en trang til å fortelle henne at jeg trodde edderkoppen hadde havnet i nakken hennes og fortsatt nedover ryggen. Da fikk begge en trang til å dra tilbake til hotellet og dusje i glovarmt vann, og pappa fikk en trang til å riste oss tilbake til den nogenlunde rasjonelle verden ("jeg så at edderkoppen hoppa fra ansiktet hennes og opp i en busk. Jeg SÅ det"..særlig). Da fikk vi en trang til å be han holde kjeft.

Vi gikk som sagt masse gatelangs. Noen ganger befant vi oss i gater med butikker av ulikt slag. Noe som var ganske naturlig, siden vi ikke var i Volda. Jeg hadde store shoppingplaner, store. Jeg skulle finne litt av det jeg trengte, og masse av det jeg ikke trengte. Slik ble det ikke. Fant ikke noe her jeg. Og ikke her. Fant ikke noe der heller. Eller der. Oh, H og M..her fant jeg noe. Fantastisk. Et skikkelig scoop. Whatever. Noe av mangelen på shopping må tilskrives at vi var på familietur. Da må man helst gjøre noe alle liker. Men, det går greit det. For all del. Trøster meg med at jeg fant masse i Molde rett før jeg dro...jæddæ. Taxfree ble suksess da; mengder med røyk, sprit, sminke, parfyme, og godis.

Så spiste vi masse. Jeg spiste på indisk restaurant for eksempel, for første gang. Det var en fin opplevelse, jeg elsker tross alt indisk mat. Viser seg at jeg elsker det indiske folk (?) også, for servitøren var riktig så hyggelig med sin gebrokne engelsk. Fikk gratis dessert og greier. Smultbollegreier. De smakte overraskende nok ikke som alt annet vi hadde spist. Sannheten er nemlig at alt endte opp med å smake likt, fordi alt ble laget med det samme krydderet. Bra jeg elsker krydderet da.

En annen dag spiste vi på en annen plass vet dere, og da bestemte jeg meg for å bestille kyllingpai. Og rett etterpå kom jeg på; herregud, jeg har bestilt pai. I london. Hele Sweeny Todd-filmen begynte å spille inni hodet mitt. Alle sangene. Om paiene. I London. Men så bare; herregud. Slutt å tenk på det. Også gjorde jeg det. Men, så kom paien. Og paien så helt lik ut som paiene i filmen, HELT lik. Ikke slik som norsk pai uten ekle assosiasjoner da altså? Neivel. Derfor fortsatte jeg min indre kamp; Den er sikkert kjempegod. Knus den med gaffelen. Også gjorde jeg det. Også var den egentlig veldig god, men ble litt mindre god av at worst pies in Looondooon gikk på repeat inni hodet mitt.

Det var en sultestreik mot noe som hadde med Afganistan å gjøre på en plen midt i London. Det var et skilt der, hvor det stod at de var på den 28. dagen. "28 dager uten mat?" Jeg sa det faktisk høyt, med stemmen gjennomsyret av misstro. "De drikker sikkert mye da", svarte mamma. Jaja, men drikke er ikke mat, det er derfor man opererer med to forskjellige navn. Jeg var oppriktig sjokkert, jeg hadde aldri greid det. Etter den andre dagen hadde jeg begynt å tvilt på min egen mening, etter den tredje hadde jeg så smått skifta den, og etter den fjerde hadde jeg stappa trynet fult av junkfood. Så hadde jeg skyldt på min svake karakter, og sagt at slike kollektive tiltak ikke var noe for meg. Det var en hund der også, jeg håper den fikk mat da iallefall..

Sånn ellers; jeg har blitt brun og solbrent. Det klør og svir. Jeg er ikke flink nok med aloe vera. Takk for litt finvær, iallefall. Så har jeg snart lest ut Breaking dawn, den siste boka i min tidligere nevnte besettelse. Dette fastslår beyond reasonable doubt at jeg ikke har så mye liv. Men jeg koser meg likevel jeg, ja jøsses. Med pistasjeis osv. Og i mårra begynner bilturen mot Mo I Rana, skal i bryllupet til søskenbarnet mitt der. Gleder meg!:) Nå skal jeg legge meg, er så trøtt i øynene. Sikkert masse skrivefeil her, har vært bevisstløs mens jeg har skrevet. Forresten; sorry for alle og/å- feilene her i det siste, jeg har merket dem selv, og de irriterer meg en hel del. Jeg som pleide å håne alle andre som ikke greide å følge denne enkle gramatiske regelen. Vel, nå må jeg begynne å håne meg selv også. The irony.

Natta:)

Ferien er nesten like god som Phillern lizm

Lenge siden sist. Jeg har ingen unnskyldninger bortsett fra min nye Twilight-besettelse. Flaut og en smule tragisk, men jeg bryr meg ikke nevneverdig. Det er ikke lenge siden jeg ikke skjønte hva som var greia med vampyrer, og det er ikke lenge siden jeg sovna når jeg prøvde å se New Moon sammen med to entusiastiske venner, etter å ha fått streng beskjed om at håning av filmen ikke var lov på noen som helst måte. "Da kan jeg like godt velte meg over å sove" husker jeg at jeg tenkte, før jeg gjorde nettopp det. Det er ikke lenge siden jeg ikke ante hva hverken bøkene eller filmene handlet om, bortsett fra at de involverte både vampyrer og varulver. Jeg husker at jeg lo hånlig da jeg fikk vite det. Dumt av flere grunner; som den Harry Potter-entusiasten jeg er, burde jeg vite at fantasy ikke er above me. Jeg burde vite at jeg igrunnen liker virkelighetsflukt. Jeg burde også vite at jeg altfor ofte ender opp med å spise mine egne ord. Jeg begynner å elske det jeg hater - sanger, bøker, tv-serier osv. Kan være fordi jeg er lett påvirkelig, eller fordi jeg gir det meste flere sjanser.

Uansett; Nå har jeg snart lest både Twilight og New Moon, og jeg har sett alle filmene. På en og samme kveld. Jeg gjør ikke ting halvhjertet. Besettelsen begynte med mangel på lesestoff. Jeg fikk låne Twilight av Hilde, med lovnader om at den ikke var tunglest. Dette viste seg å være sant, den var så lettlest og bra skrevet at jeg ble sugd inn fra første side. Halvveis var jeg forelska i Edward, og irritert på Bellas konstante syting. Jeg var engasjert. Overengasjert. Jeg var klar over at jeg var i ferd med å bli fjortis, men det uroet meg ikke. Jeg har vært det før også jeg, med jevne mellomrom faktisk. Hver gang jeg har drukket meg full, for eksempel.

Ellers så har Solveig og samboer Mathias vært her i Kr.sund og hengt med meg i noen timer. Det var koselig, og ikke minst VARMT. Vi spilte halvseriøs scrabble på verandaen, og kjørte rundt på jakt etter is. Hvorfor er det så dårlig kuleis-tilgang i dagens samfunn? Jeg mener, da-a, det er jo mye bedre enn softis. Få opp øynene. Eventuelt smaksløkene. whatever. Og hva er det med dårlig service på Peppes? Man skal ikke sitte i en halvtime å vente for å få bestilt en jævla Peppis, uansett omstendigheter. Vi dreit i det, og gikk videre. Jakten sluttet på Mix. Vanlig is er godt det, hvis det er sånn det skal være! Solveig etterlot et brev her til meg før hun dro, med tegninger. Hå, hå, hå! Fantastisk når man får observere folks fantastiske kreativitet og tegneferdigheter up close. Håper jeg kommer meg til Trondheim på et helgebesøk snart, så jeg kan tegne ei tegning som skal henges opp til pynt på stua deres. Da snakker vi KUNST azz;)

I går vet dere, i går var jeg på roadtrip til Molde sammen med Ingvild og Hilde. Og vet dere hva? Det var en kjempesuksess. Å kjøre til Molde var piece of cake for oss, kanskje til og med direkte behagelig. Og herregud, så mye raskere det gikk enn å sitte på den jævla bussen. I går var det ikke mye "Molde rundt neste sving (nå da)?" nei. I går sa det bare swooshii (sure, why not), også var vi der. Og det selv om vi stoppa både for kaffe og røyk. Og man kan si mye om Moldensere, men klesutvalg har de! Lite parkeringsplasser, men nok klær. Jeg kjøpte ganske så mye fint, og er strålende fornøyd. Stemningen var upåklagelig under hele turen, tror alle kosa seg. Vi hadde store planer om å sende postkort derifra, vi var jo tross alt på tur lizm, men det glemte vi desverre fordi timene bare fløy forbi.

Jeg har vært alene hjemme ganske lenge nå, fordi mamma og pappa har bodd på hytta. Vel, nå er de tilbake fordi...vi drar til LONDON fredags morgen!!:) Jeg fikk altså viljen min, og det er få ting jeg liker bedre. Vi kjører til Oslo og Gardemoen natt til fredag. Kommer hjem igjen på mandag, altså blir vi ikke borte så lenge, men det holder for meg. Det gjelder bare å utnytte tiden man har der, og det skal gjøres gjennom blant annet shopping, restauranter, puber, musikaler og vandring gatelangs. Oh, som jeg gleder meg! Blir godt å komme litt bort fra Noreg. Håper trådløst nett kan oppdrives der, da skal jeg blogge litt underveis.

Nå skulle jeg egentlig ha pakka, men hallo, jeg gjør ikke slikt før jeg MÅ. Jeg røyker istedet. Oh, kaffe. Oh, tror Hilde kommer en tur. Oh, sandwich-is. Jeg elsker ferie!!! Håper alle har det like kjekt som meg.

PS; mammaen til Solveig; Har DU godt grokjøtt?:)