Høst.no

Vel, vel. Jeg sitter her med en merkelig følelse. En følelse av utilfredshet. Jeg greier ikke helt å lokalisere hvor denne følelsen kommer fra, men utelukker ikke at den har flere utspring; et intenst skolemas som jeg er nokså umotivert for akkurat nå, Voldas manglende uforutsigbarhet, og høstmørket. For jeg har funnet ut at jeg ikke liker høsten. Den er mørk, kald og kjedelig. Jeg har til og med prøvd den ultimate høstklisjeen - jeg har sittet under et varmt pledd med en tekopp og en bok mellom hendene. Det skal jo i følge alle landets blader være så KOS. Men, uten å overdrive kan jeg fortelle at det ble for varmt med pledd (jeg svettet vilt), at tekoppen ble kald før jeg rakk å drikke den opp, og at boka var av den treige typen. Ikke kos i det hele tatt, mer sånn; Hvis det er dette folk trekker fram som det aller beste med høsten, vil jeg heller legge meg under dyna til neste sommer. Det var kanskje før alt dette gnålet jeg skulle sagt ”ikke for å syte altså”, men det hadde ikke lurt noen. Denne bloggen eksisterer tross alt for at jeg skal få syte og klage så mye jeg vil. Jeg tror at mye av min negativitet kommer av at jeg får ekle og angstfylte assosiasjoner til sist vinter nå som det blir mørkere og kaldere for hver dag som går. Jeg vil ikke at vinteren skal komme, det virker som den nettopp var her. Siste snø falt tross alt i mai dere. Men, man får vel bare ta det som kommer. go with the flow. Live in the moment.

Det rare er at samtidig som jeg lengter etter nye impulser og spennende opplevelser, er jeg sånn ca. totalt tiltaksløs. Joda, jeg kastet en ball frem og tilbake i en time her om dagen, og jeg og Camilla gikk oss faktisk en tur i forrige uke, men for det meste går tiden med til å gruble over alt det jeg skulle ha gjort. Samvittigheten gnager for eksempel store sår når det kommer til gruppeeksamenen som vi har satt i gang med; jeg er veldig fornøyd med gruppa så langt, men jeg er ikke så fornøyd med egen innsats. Jeg greier ikke å finne motivasjonen. Jeg greier ikke å finne nysgjerrigheten. Jeg greier ikke å finne lysten til å skrive en så stor oppgave akkurat nå. Leveringsdatoen er ikke før første desember, men ukene flyr av gårde før man rekker å blunke, og det er mye som skal gjøres. Jeg er ikke i tvil om at vi kommer til å greie det, men akkurat nå ser veien dit ut som et stort slit (ufrivillig rim). På den positive siden ser jeg at vi faktisk er godt i gang, og at det mest sannsynlig går litt lettere etter at vi har kommet over startfasen (som består i å finne problemstilling, informanter, spørsmål til intervju osv.). Noe annet positivt er at vi har veldig få forelesninger fram til jul. Her må det dog også føyes til at når vi har forelesninger, bruker lærerne seks timer på å forklare oss at alt vi ser perseptieres (hvorfor ikke bare kalle det ”tolkes” hm?) subjektivt, og at vi må være meget bevisste på det. Ja, også hvis man ikke er sikker på at man har forstått en informant riktig, kan man sjekke gjennom spørsmål som; ”Har jeg forstått det riktig når jeg sier?” og ”mente du at?”. Opplysende.com. Jeg hadde virkelig ikke ant hva jeg skulle sagt hvis jeg ikke fikk dette eksplisitt fortalt.

Men jøsses, alt er ikke bare kjipt. For å få en nødvendig avveksling fra Voldalivet har jeg for eksempel både vært i Trondheim sammen med mamma og pappa, og hjemme i Kristiansund. Det var helt ufattelig deilig, og fikk meg til å sette enormt pris på den fine familien min. For ikke å snakke om at jeg fikk treffe kjære Solveig i Trondhjem! Vi satt i sola på solsiden og spilte Jatzi, skravla, og ikke minst røyka, i flere timer. Jeg savner Trondhjem litt, det er en herlig by. Passe stor, mye og gjøre og god stemning. Også savner jeg Solveig da selvfølgelig, så det var kjekt å se henne igjen. I Kristiansund tilbrakte jeg tid med herlige Hilde, Camilla, bestemor og selvfølgelig parents. Det er alltid godt å komme tilbake til sin trygge base en gang i blant. Jeg får bare tenke tilbake på dette herlige avbrekket når ting blir litt stressende – og kanskje ta meg en tur igjen om ikke så altfor lenge:)

Sånn ellers spiser jeg mye kantinemat sammen med eksamensgruppa mi for tida. Så drar jeg noen ganger på café og spiller Scrabble sammen med koselige folk. Noen ganger kjører jeg også bil bare for å kjøre bil, og da ender det som regel med at jeg tar med meg en bensinstasjon-kaffe hjem. For her blir det ikke mye koking av vann etter vannkokerepisoden, for å si det slik (jeg var forresten til legen, og det var en muskelstrekk som heldigvis har gått over nå). Vi har planer om å kjøpe ny vannkoker, men det er en lang prosess. Ja, jeg vet at man kan koke vann på kokeplate lizm, men det er stress. SÅ lat er jeg for tiden. Også har Camilla tatt tatovering nå, i nakken, og jeg synes den ble fin:) Først kunne hun fortelle at det var veldig vondt, at det ble første og siste gang og at det absolutt ikke fristet til gjentakelse. Litt over en uke senere uttalte hun, I quote; ”Jeg har egentlig litt lyst på en til jeg”…

Ja, også hadde jeg jo skoleeksamen den første oktober da. Kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har store forhåpninger til den karakteren (som settes innen 22. oktober). Hadde en ganske dårlig følelse gjennom hele. Sliter hver gang jeg skal relatere diverse teorier til sosialt arbeid, og da har jeg vel allerede tapt. Men, vi får se. Come what may, and such.

Oh, nå begynner ”Raw wrestling”:) Må ile. Ikke spør.