Klokka er 01.42. Jeg burde strengt tatt lagt meg, for jeg er trøtt som få. Men det som gjør leggingen problematisk, er at jeg samtidig er sykt rastløs. Trøtthet og rastløshet er en kombinasjon jeg sliter mye med. Jeg tror den forekommer mest når jeg er overtrøtt. Herregud, jeg husker en gang jeg var så overtrøtt at jeg følte meg full. Svimmel og kvalm var jeg. Og øynene var vidåpne og nektet og lukke seg. Så lå jeg der da, og følte meg full og en smule psykotisk, mens jeg tenkte ”dette Hege, dette gjør du ikke igjen”. Jeg gjorde det en gang til etter det, men så var det slutt.
Jeg har fått eksamenskarakteren, og uten å skryte så fikk jeg liksom A på den. Fy, nå er jeg kvalm. Jeg skryter og vet det selv. Janteloven skriker for døve ører, for jeg er både stolt og glad. Jeg visste ikke at det var mulig å få det, nemlig. Jeg trodde at for å få det kunne man ikke ha et liv utenom skolen (jeg har i alle fall et lite et) , og jeg trodde at man måtte ha lest ferdig pensumet allerede i sommerferien. Jeg ble oppriktig sjokkert. Jeg skrapte til og med på den fine mac – skjermen min, overbevist om at en flekk hadde dannet bokstaven jeg så framfor meg. Så måtte jeg finne frem besvarelsen min og lese igjennom den tre ganger. Men, nok om min akademiske prestasjon. Livet blir tross alt ikke perfekt fordi man får en slik karakter, det er andre ting som er mye viktigere. Som at gruppeeksamensarbeidet (langt ord) går overraskende bra. Vi får høre at vi jobber bra av veilederen vår, som er verdens mest entusiastiske og oppmuntrende. Vi har kommet over den vanskelige startfasen, og til og med fått gjort noen intervju. Men, nå skal jeg seriøst gå videre til enda viktigere ting. Etter at jeg har lagt til at vi så å si har juleferie fra første desember til tiende januar. Ferdig.
20. Oktober ankom han, vinteren. som en ubuden gjest som forventer å bli smilt til i døra, mens han brauter seg forbi og inn i varmen. Jeg smilte halvvennlig og prøvde å se det positive i det uventede besøket. Vi kunne jo drikke kakao sammen, også kunne vi kanskje leke litt. Også var han jo vakker å se på der han ankom så ren og elegant. Med en osende selvtillit, og uten et eneste flak av skam. Han var ikke redd for å prøve seg, selv om det var altfor tidlig. Selv om jeg ikke hadde kommet over høsten enda. Selv om jeg egentlig trengte mer tid. Men noe sier meg at vinteren har lært. Lært at han må stikke før det blir skikkelig trykkende og ubehagelig stemning mellom oss. For nå har han dratt igjen, før jeg rakk og bli skikkelig forbanna. Jo, vi hadde småkrangler fordi sørpe er teit og unødvendig, men ikke noe mer. Jeg savner han ikke, det kan jeg ikke påstå. Og med en temperatur som varierer mer enn studieteknikken min, så er han faretruende nær nesten når som helst. Jeg vet ikke hvordan jeg vil takle det når han plutselig er her igjen, jeg tror egentlig det lille besøket var mer enn nok jeg. Men han skal jo alltid overdrive så jævlig…
Morsom observasjon under kategorien ”hva skjer med verden?”; En kokk matet kjøkken-Wenche og ”Tv2 hjelper deg”-dama med skje her om dagen. En skikkelig stor en også. Eller, en spiseskje. ”God morgen Norge” eksperimenterer tydeligvis. I følge kokken som matet dem var det litt sexy. Jeg var, og er fortsatt ikke, enig.
Jeg har litt problemer med å sove lenge om dagen. Dette er fantastisk på ukedager, men i helgene er det jo bare kjipt. Grunnen er at jeg ikke har sånn svart rullgardin foran vinduet mitt. Jeg tenker mye på den svarte rullgardina som skulle hengt her, men gjør absolutt ingenting med det. Jeg banner bare, men det hjelper aldri. Må jeg liksom bruke penger på en svart rullgardin nå da? Æsj. Camilla sier at jeg bør bruke sånn soveting (i mangel på et bedre ord) foran øynene. Hun sier videre at det er fantastisk. Vel, jeg husker godt den gangen hun glemte å ta den helt av seg før hun gikk på skolen. Den dingla rundt halsen hennes hele dagen, og jeg trooor vi ble enige om at det lignet på ei stringtruse. Fantastisk det sikkert. Men, seriøst (selv om jeg var seriøs nå nettopp også); jeg har et stort hode, det er faktisk urovekkende få luer og andre hodeplagg som passer til meg. Jeg er redd for å stoppe blodsirkulasjonen til hjernen mens jeg sover. Også er jeg redd for å tro at jeg har blitt blind hver gang jeg våkner. Også er jeg redd for Snoopy, som faktisk har mistet all sin sjarm med årene.
Sånn ellers; sist helg var jeg ute og drakk. Sa og gjorde ting jeg ikke ville sagt eller gjort i edru tilstand, men det var på ingen måte fatalt. I dag har jeg og Camilla vært i Ålesund for å treffe Thidarat-venninne, som var der på kurs. Det var trivelig, og vi fant ut at vi ikke har sett hverandre på et år. Var også på Quiz på ”Det grønne treet” her en dag. På impuls. Endte med velfortjente åtte poeng og sisteplass. Brukte høy latter og tilsynelatende selvironi som forsvarsmekanisme når vi ble ropt opp. Når vi kom hjem så vi "Skjønnheten og Udyret" (hvem er du og hva gjør du her?? Du har kommet for å stirre på Udyret har du?? Nei, jeg var kald og våt og trengte et sted å være! Jeg skal gi deg et sted å VÆRE *brøl, knurr, brøl*) og trøstespiste popcorn.
Nå må jeg gi meg, for jeg er trøtt! Snakkes:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar