I random rekkefølge;
1. New York
2. At jeg skal til New York igjen i sommer
3. At jeg skal til Oslo sammen med Camilla og Hilde i sommer
4. Sol
5. Sommer
6. At Vengaboys kommer til Volda
7. Lukten av nyklipt gress
8. Lukten og smaken av grilling
9. Å kjøre båt om sommeren
10. Bestemor
11. Morsomme mennesker som er koselige
12. Vannmelon
13. Jordbær med fløte
14. Smashsjokolade
15. Å bli brun
16. Alle vennene mine
17. Familien min
18. Leif Egil
19. Cider
20. Bacardi Razz
21. Sitronvodka
22. Å fly
23. Red hot chillipeppers
24. Coldplay
25. Frustrerte Fruer
26. Gilmore Girls
27. The L word
28. Å dusje
29. Å ha ferie
30. Å røyke
31. Girl interrupted
32. American History X
33. Sweeny Todd
34. The Butterfly effect
35. Trondheim om sommeren
36. Å farge og style håret hos frisøren
37. Varm sjokolade
38. Te
39. Harry Potter
40. Å ha Remarus
41. Å høre på musikk
42. Å sove så lenge jeg vil
43. Tikka Masala
44. Erlend Loe
45. Fliring
46. Ironi
47. The Joker
48. Rent sengetøy
49. Boller med sjokoladebiter
torsdag 26. februar 2009
Ting jeg IKKE liker
I random rekkefølge;
1. Skittent marsvinbur
2. Kjedsomhet
3. KK-reklamen (..kanskje kjøpe en kåpe, jeg så den i KK..)
4. Tommy Steine i OneCall reklamene
5. At Sturla Berg Johansen viser seg å være homo
6. At jeg snart må søke på skole til neste år
7. Jenter med masse brunkrem klint i trynet
8. Snø
9. NAV
10. At Gilmore Girls er ferdig
11. At vi har firetimers forelesning i morgen
12. At jeg ikke liker snus lenger
13. Gutter som vet altfor godt at de har utseende med seg
14. Å våkne brått og med dødsangst fordi en plakat ramler over meg
15. Onsdager
16. At jeg kun har 500 kroner igjen av stipendet denne måneden
17. Gutter i sjuende klasse som synes de er verdens kuleste
18. Gamle damer som synes synd på seg selv og er sure
19. At Solveig ikke kommer hjem før søndagen
20. Å lage avanserte middager
21. At det er såpass lenge igjen til sommeren
22. At jeg er så lite teknisk innstilt
23. At det ikke ble sol likevel i dag
24. At det regner
25. At tv2 har slutta å sende reprise av gårsdagens Cæcarepisode på ettermiddagen
26. At jeg er så dårlig til å parkere bilen
27. At jeg ikke har anelse om hva jeg skal bli når jeg blir stor
28. At jeg har så få interesser
29. At jeg syntes det var kjedelig å spille Sims.What lizzm??
30. Allers reklamen (det er fortsatt lov å kose seg…)
31. At penger forsvinner ”i løse luften”
32. Trangsynte mennesker
33. At jeg i det siste ofte har glemt hvordan man åpner ovnsdøra
34. Å skifte sengetøy
35. Å reie opp senga
36. Å være sulten
37. Å ha konstant lyst på sjokolade
38. Å ikke få sove når jeg virkelig vil sove
39. Å savne New York hele tiden
40. Å fundere over hva som er vitsen med livet
41. At mamma og jeg er så utrolig dårlig til å kommunisere
42. At jeg er lat
43. At jeg er rotete
44. At jeg er distré
45. At jeg er dryg nesten hele tiden
46. At jeg ofte bruker engelske ord i stedet for norske
47. Å nappe øyenbrynene
48. Å ha mareritt
49. Smør og Nugatti sammen
50. Kokt torsk
1. Skittent marsvinbur
2. Kjedsomhet
3. KK-reklamen (..kanskje kjøpe en kåpe, jeg så den i KK..)
4. Tommy Steine i OneCall reklamene
5. At Sturla Berg Johansen viser seg å være homo
6. At jeg snart må søke på skole til neste år
7. Jenter med masse brunkrem klint i trynet
8. Snø
9. NAV
10. At Gilmore Girls er ferdig
11. At vi har firetimers forelesning i morgen
12. At jeg ikke liker snus lenger
13. Gutter som vet altfor godt at de har utseende med seg
14. Å våkne brått og med dødsangst fordi en plakat ramler over meg
15. Onsdager
16. At jeg kun har 500 kroner igjen av stipendet denne måneden
17. Gutter i sjuende klasse som synes de er verdens kuleste
18. Gamle damer som synes synd på seg selv og er sure
19. At Solveig ikke kommer hjem før søndagen
20. Å lage avanserte middager
21. At det er såpass lenge igjen til sommeren
22. At jeg er så lite teknisk innstilt
23. At det ikke ble sol likevel i dag
24. At det regner
25. At tv2 har slutta å sende reprise av gårsdagens Cæcarepisode på ettermiddagen
26. At jeg er så dårlig til å parkere bilen
27. At jeg ikke har anelse om hva jeg skal bli når jeg blir stor
28. At jeg har så få interesser
29. At jeg syntes det var kjedelig å spille Sims.What lizzm??
30. Allers reklamen (det er fortsatt lov å kose seg…)
31. At penger forsvinner ”i løse luften”
32. Trangsynte mennesker
33. At jeg i det siste ofte har glemt hvordan man åpner ovnsdøra
34. Å skifte sengetøy
35. Å reie opp senga
36. Å være sulten
37. Å ha konstant lyst på sjokolade
38. Å ikke få sove når jeg virkelig vil sove
39. Å savne New York hele tiden
40. Å fundere over hva som er vitsen med livet
41. At mamma og jeg er så utrolig dårlig til å kommunisere
42. At jeg er lat
43. At jeg er rotete
44. At jeg er distré
45. At jeg er dryg nesten hele tiden
46. At jeg ofte bruker engelske ord i stedet for norske
47. Å nappe øyenbrynene
48. Å ha mareritt
49. Smør og Nugatti sammen
50. Kokt torsk
tirsdag 10. februar 2009
Millionær, Ålesundstur, utmattelse og panikk
Det er vel tid for en liten oppdatering. Altfor lenge siden sist, og jeg beklager på det sterkeste til alle som er skuffa over meg.
Henviser til innlegget rett under her, og kan først og fremst informerer om at røykeslutten har gått til helvete (like I knew it would). Det er ikke lett å stumpe røyken altså. Jeg foreslår at alle de som ikke røyker skal begynne, for så å prøve og slutte. Iallefall før de synes jeg er teit og svak og alt det der. Jeg vet at jeg er det, men det er ikke fordi jeg vil være det. Det er fordi røyken har en makt over meg. Røyken er maktsyk som faen. Og da hjelper det tydeligvis ikke hva jeg vil.
Siden sist har det i grunnen skjedd litt av hvert. Redigeringshelvete som strakte seg over nesten to uker er over. Redigering av film er ikke så veldig gøy når redigeringsprogrammet man bruker er uoversiktelig og til tider uforutsigbart. Det må her legges til at læreren tidlig innrømmet og ikke ha så mye peiling på nevnte redigeringsprogram selv heller. Noe som gjorde at han hver gang vi spurte om hjelp så seg nødt til å løpe avgårde og bli borte i tre-fire timer av gangen. Gruppa vår var på redigeringsrommet fra rundt regnet ti til fem hver dag, men det er ingen overdrivelse å si at mesteparten av tiden ble brukt til å vente. Vente på nevnte lærer som tydeligvis liker å haste av sted og føle seg viktig. Heldigvis for oss utviklet Keyvan seg etterhvert til å bli en liten ekspert på Avid (redigeringsprogrammet). Det må her legges til at jeg etterhvert ble dritlei av filmen vår. Så sikkert gjennom den i gjennomsnitt ti ganger hver dag, og kjente etterhvert en sterk kvalmebølge hver gang jeg hørte og så meg selv si på påtvunget og falskt vis; "tænkt bare æ skulla på Rokken å eta, vil du VÆRRA med?" Det må her også legges til at jeg gjorde meg enda dårligere som skuespiller enn jeg opprinnelig trodde (og da er det ille). Lite av filmen med min del av dialogen kunne brukes, og ingenting så tålelig naturlig ut. Konsekvensen ble at fire av mine "bloopers" ble lagt til på rulleteksten, for everyone to see. Spesielt to må nevnes; en der jeg roper høyt, I quote, "no e æ så sur!" og klasker meg selv i trynet, og en der jeg roper høyt, I quote, "AAAArgh! Æ e sult´n". Klart jeg blir sur og sulten når jeg ikke for alt i verden greier å slutte å le av at Keyvan kommer gående mot meg og spør meg hva som skjer. Men, filmen vår ble fiks ferdig sist onsdag, og vist for klassen sist fredag. Vi fikk ganske god tilbakemelding fra lærerne skal jeg tro gruppa mi, og det var kjekt:) (jeg var selv ikke tilstede under visningen *kremt*).
Henviser til innlegget rett under her, og kan først og fremst informerer om at røykeslutten har gått til helvete (like I knew it would). Det er ikke lett å stumpe røyken altså. Jeg foreslår at alle de som ikke røyker skal begynne, for så å prøve og slutte. Iallefall før de synes jeg er teit og svak og alt det der. Jeg vet at jeg er det, men det er ikke fordi jeg vil være det. Det er fordi røyken har en makt over meg. Røyken er maktsyk som faen. Og da hjelper det tydeligvis ikke hva jeg vil.
Siden sist har det i grunnen skjedd litt av hvert. Redigeringshelvete som strakte seg over nesten to uker er over. Redigering av film er ikke så veldig gøy når redigeringsprogrammet man bruker er uoversiktelig og til tider uforutsigbart. Det må her legges til at læreren tidlig innrømmet og ikke ha så mye peiling på nevnte redigeringsprogram selv heller. Noe som gjorde at han hver gang vi spurte om hjelp så seg nødt til å løpe avgårde og bli borte i tre-fire timer av gangen. Gruppa vår var på redigeringsrommet fra rundt regnet ti til fem hver dag, men det er ingen overdrivelse å si at mesteparten av tiden ble brukt til å vente. Vente på nevnte lærer som tydeligvis liker å haste av sted og føle seg viktig. Heldigvis for oss utviklet Keyvan seg etterhvert til å bli en liten ekspert på Avid (redigeringsprogrammet). Det må her legges til at jeg etterhvert ble dritlei av filmen vår. Så sikkert gjennom den i gjennomsnitt ti ganger hver dag, og kjente etterhvert en sterk kvalmebølge hver gang jeg hørte og så meg selv si på påtvunget og falskt vis; "tænkt bare æ skulla på Rokken å eta, vil du VÆRRA med?" Det må her også legges til at jeg gjorde meg enda dårligere som skuespiller enn jeg opprinnelig trodde (og da er det ille). Lite av filmen med min del av dialogen kunne brukes, og ingenting så tålelig naturlig ut. Konsekvensen ble at fire av mine "bloopers" ble lagt til på rulleteksten, for everyone to see. Spesielt to må nevnes; en der jeg roper høyt, I quote, "no e æ så sur!" og klasker meg selv i trynet, og en der jeg roper høyt, I quote, "AAAArgh! Æ e sult´n". Klart jeg blir sur og sulten når jeg ikke for alt i verden greier å slutte å le av at Keyvan kommer gående mot meg og spør meg hva som skjer. Men, filmen vår ble fiks ferdig sist onsdag, og vist for klassen sist fredag. Vi fikk ganske god tilbakemelding fra lærerne skal jeg tro gruppa mi, og det var kjekt:) (jeg var selv ikke tilstede under visningen *kremt*).
Forrige helg var spillehelg med stor S. Millionær is in tha house nemlig. Takket være Solveig som kjøpte det, og dermed gjorde drømmen til virkelighet. Millionær er fantastisk. Jeg er frista til å si at det er mer fantastisk enn Yatzi, som jeg nå synes har mista noe av gnisten. Men, det er kanskje urettferdig å sammenligne de to, siden de bringer glede på to helt forskjellige vis. Hadde et avbrekk i spillinga da, hvor vi så "Sweeny todd". Noe jeg også syntes var fantastisk. Liker Johnny Depp og syngingen hans. Liker hvordan sangene fester seg som lim til hjernen; "nothing´s gonna harm you, not while I´m around...", "She was beeeeaautiful". Nydelig rett og slett. Ble bare en kosecider den helga gitt. Millionær over fyll, slik er det bare. Ja, også var jeg dårlig også. Forkjøla. Det hadde jeg glemt. (alle fakta må på bordet).
Ellers har det vært rasfare på Høgskolen, nærmere bestemt på BK. En bærebjelke sånn rett over kantina holdt på deise i gulvet, og det var snakk om hendelsen på diverse nyheter. Jeg vil her i bloggen min gjerne takke alle dem som sendte en bekymringsmelding til meg i den forbindelse, og spurte om jeg var uskadd (sterk ironisk undertone plasseres her).
På onsdagen ble det spritfylla for første gang på lenge. Vi var fast bestemt på å feire at filmen var ferdig, og valgte Keyvans place som tilholdssted. Etter å ha inntatt ganske mye alkohol, bestemte jeg og Solveig oss for at vi ikke skulle være med ut, men heller dra hjem til meg og spille "Master of movies" (et brettspill). Jepp, så spillegale har vi faktisk blitt. Det er ikke løgn. Husker at jeg "varmet" opp litt pizza til oss også, men hadde store problemer med å få opp ovnsdøra. Som følge av dette ble setningen "æ får ikkje opp ovnsdøra" repetert en rekke ganger i forskjellig tonefall og lydnivå, men all responsen jeg fikk var "ring vaktmesteren", og det hadde jeg så visst ikke tenkt å gjøre. Uansett; for å si det rett ut hadde hjernen min rett og slett glemt at man må trykke ned en knapp før man drar opp ovnsdøra, men etter mye frustrasjon og prøving og feiling husket den det igjen.
På lørdagen stod jeg opp tidlig. Nærmere bestemt ti på åtte. Why, you ask? På grunn av Hege, Solveigs, Camillas, og Siljes brilliante plan om å dra på shopping til Ålesund. Og det kunne jo strengt tatt ikke skje senere på dagen på grunn av tidlig lørdagsstenging og andre medvirkende faktorer (som innflytningsfest og jobbing senere på dagen). Jeg innrømmet til alle som gadd å høre at jeg ikke lenger forstod hvorfor vi absolutt skulle til Ålesund på shopping en tidlig lørdags morgen/formiddag. Vi ble enige om at det var ganske utrolig at vi i utgangspunktet hadde likt idéen, og ga uttrykk for at det "faen meg burde være verdt det". Og det var det igrunnen altså. Visse fikk handlet mye, andre fikk handlet mindre, men jeg tror alle hadde det nokså greit:) Så spiste vi på Peppes og greier. Det er ikke hverdagskost her i Voldaville. Jeg og solveig vurderte en periode å bestille en Lovedeal (som gikk ut på å dele en tallerken med den nydelige "oreo dream" desserten - i annledning Valentines Day), men vi droppa det.
Når vi kom hjem var det for undertegnede og Solveigs del ingen tid til avslapning. Etter litt ordning og fiksing bars det nemlig på innflytningsfest til Camilla i klassen. Med fem cider og spritrester i sekken var jeg klar til å drikke meg drita. Men, det skjedde ikke. Det som skjedde var at jeg etter ca. tre cider sank totalt sammen av utmattelse og søvnmangel. Jeg endte opp med å dra hjem tidlig. Den geniale planen var at jeg skulle hvile meg litt hjemme, før jeg tok taxi ned til Rokken for å treffe de andre igjen. Vel, sistnevnte skjedde ikke. Sovna rimelig kjapt, for å si det slik. Det at jeg bare hadde sovet 1,5 timer den natta var nok absolutt en medvirkende faktor.
Sånn helt tilslutt må jeg få lov til å klage. Vi fikk forrige tirsdag utlevert en obligatorisk semesteroppgave i medievitenskap. På grunn av filmredigeringen som foregikk for fult på det tidspunktet, ble semester oppgaven ganske ukritisk skjøvet til side og utsatt. Jeg angrer nå. Oppgaven skal inn til fredagen kl. tolv, og jeg har ikke begynt å skrive enda. Men, jeg har nesten greid å pløye meg gjennom 273 sider på to dager da, og det er jeg rimelig fornøyd med. Uansett, ønsk meg lykke til, for det trenger jeg! Angsten og panikken har ankommet, og jeg er sur og grinete. Kan ikke gjøre så mye annet enn å sitte ved tastaturet og fundere over forholdet mellom makt og media de neste par dagene nei....
Og sånn helt, helt tilslutt må jeg få lov til å beklage til dem jeg eventuelt har neglisjert i det siste. Jeg tenker spesielt på deg Håvard. Jeg vet jeg lovte å ringe deg for ca. to uker siden, og jeg vet at jeg enda ikke har gjort det. Men, jeg lover å ringe til Helga, for da har ting roet seg ned betraktelig:) KLEM.
Men, nå tror jeg for alvor jeg skal gi meg, for jeg ser faktisk dobbelt.
Good night!
søndag 1. februar 2009
Snus, røyk, og ubehag
Nå sitter jeg her med snus i kjeften. Av typen pose vel og merke. Det er lenge siden. Så lenge siden at det smaker Peder Morset Folkehøgskole. Jeg ser for meg den helvetes lange bakken opp til "huset" der jeg bodde, og kjenner at den sterke trangen til å kjefte på autoritetspersoner og ungdommer med Downs syndrom kommer sivende tilbake.
Jeg vil slutte og røyke, og som et ledd i prosessen velger jeg å bytte ut en ekkel vane med en annen. Men, det er jo ikke det samme da, snus og røyk altså. Not even close. For mens jeg når jeg røyker er aktiv og sosial (les; Jeg går ut, fører sigaretten gjentatte ganger til kjeften, trekker røyken gjentatte ganger ned i lungene, blåser røyken gjentatte ganger ut igjen, snakker med folk, og gjerne tuller og ler), gjør snusen meg apatisk og ensom. Du stapper snusen inn under leppen, det er det liksom. Også kan du fortsette med dine nødvendige eller unødvendige gjøremål. Du har med andre ord ingen unnskyldning for å ta ei lita pause i frisk luft. Du kan selvfølgelig ta ei pause på 5 min. med snus i kjeften også. Du kan til og med gå så langt at du stiller deg ute i fem minutter med snus i kjeften. Men let´s face it; det er teit. Da blir du bare en dust som sitter og stirrer på veggen med en snus i kjeften, eller står utenfor med en snus i kjeften uten noen som helst grunn. Man må helst ha en grunn. Og la oss ikke glemme at man mister hele "dra inn og blåse ut"- rutinen, og da kan det egentlig være det samme altså.
Nå må det nevnes at jeg synes å huske at snus var bedre. Nå smaker den drit. Jeg så meg rett og slett nødt til å ta den ut av kjeften for noen minutter siden. Det jeg ikke likte med snusen var;
1. Det svidde i tannkjøttet, og ga seg liksom aldri.
2. Smaken gjorde meg kvalm nesten med en gang.
3. Det begynte å renne av snusen, og jeg ble enda kvalmere.
4. Kvalmen ga seg ikke selv om jeg fjernet snusen.
5. Jeg ble også litt svimmel etterpå.
6. Jeg hater å være kvalm og svimmel.
Det er vel en vanesak. Det er tross alt lenge siden sist. Jeg har litt betenkeligheter med å begynne og snuse, men de skyver jeg til side. Tanken på å kutte nikotinstrømmen cold turkey er deprimerende og angstfylt. For ikke å snakke om at jeg blir et følelsesmessig vrak - rett og slett en plage for alle som omgås meg. Jeg kan kanskje eventuelt heller trappe ned på røykinga litt etter litt (type; fire røyk om dagen, tre røyk om dagen, to røyk om dagen etc.), enn å snuse. Men, jeg kjenner meg selv. Det er alle røykene eller ingen av dem. Jeg har problemer med å begrense meg - det er en kjent sak:) Jeg får la det gå noen timer, også gi snusen en ny sjanse. (Jeg brekker meg nesten av tanken, og må ta dype åndedrag for å la være).
Hvorfor nå, tenker du kanskje. Og det skal jeg si deg; en Røykesluttbølge sveiper over Volda (det kan ha noe med det nye året å gjøre..eller alle Kolsreklamene på tv). Flere i klassen slutter med ulik suksess, og prating om røykeslutt nesten daglig har gjort at jeg har våknet litt fra min komfortable røyketilværelse. Det er på tide å innse at selv om jeg er ung og relativt frisk akkurat nå, så trenger ikke det bety at jeg kommer til å fortsette å være det hvis jeg damper i vei. For å være sikker på og ikke ende opp med selvpåskyldt lungekreft eller kols, må jeg slutte. Og for å slutte må jeg gå aktivt inn for å slutte. Det er helvetes vanskelig, og jeg har minimal tro på suksess, men jeg slutter iallefall ikke hvis jeg fortsetter å gi faen. Og det er jo ikke bare kreft og kols heller, det er også; gule tenner, gule fingre, stinkende lukt av klær, hår, og ånde, rynkete hud, dårlig blodsirkulasjon osv..
Nå har jeg mest av alt i hele verden lyst på en røyk. Så å skrive om røykeslutten hjelper tydeligvis ikke. Jeg ønsker også at den ekle kvalmen fra snusen skal forsvinne. Æsj!
Oppdatering; Etter å ha skrevet endel om de negative sidene ved røyking her, kunne jeg ikke gjøre annet enn å få med meg Ingvild på Statoil for å kjøpe røyk. Det ble visst ikke slik at det er alle røykene eller ingen likevel. Jeg velger å satse på nedtrapning rett og slett fordi jeg ikke takler tanken på mer snus (kvalmen henger for så vidt i enda). Har bare røyka en røyk, men det har selvfølgelig likevel gjort sitt til at jeg nå stinker. Alt fra mitt nesten nyvaskede hår, til mine gule tenner, stinker. Men, men. Har bestemt at jeg får lov å røyke tre røyk i dag. Jeg har lagt røykpakka og lighteren nedi skuffa i håp om at jeg ikke skal gidde å hente det ut mer enn tre ganger. Det er stress å åpne og lukke ei skuffe, for ikke å snakke om å ta ut noe som er nedi den. Jeg og Ingvild bestemte oss helt impulsivt også for å ta en tur innom det grønne treet (nei, det er ikke i realiteten et grønt tre, men en Café). Det var en koselig søndagsaktivitet. Vi spiste is med diverse godis på. Fin lunsj/middag det. Vi tok selvfølgelig stemningsbilder. Regner med at Ingvild legger dem ut på sin blogg:)
Bai, bai!
Jeg vil slutte og røyke, og som et ledd i prosessen velger jeg å bytte ut en ekkel vane med en annen. Men, det er jo ikke det samme da, snus og røyk altså. Not even close. For mens jeg når jeg røyker er aktiv og sosial (les; Jeg går ut, fører sigaretten gjentatte ganger til kjeften, trekker røyken gjentatte ganger ned i lungene, blåser røyken gjentatte ganger ut igjen, snakker med folk, og gjerne tuller og ler), gjør snusen meg apatisk og ensom. Du stapper snusen inn under leppen, det er det liksom. Også kan du fortsette med dine nødvendige eller unødvendige gjøremål. Du har med andre ord ingen unnskyldning for å ta ei lita pause i frisk luft. Du kan selvfølgelig ta ei pause på 5 min. med snus i kjeften også. Du kan til og med gå så langt at du stiller deg ute i fem minutter med snus i kjeften. Men let´s face it; det er teit. Da blir du bare en dust som sitter og stirrer på veggen med en snus i kjeften, eller står utenfor med en snus i kjeften uten noen som helst grunn. Man må helst ha en grunn. Og la oss ikke glemme at man mister hele "dra inn og blåse ut"- rutinen, og da kan det egentlig være det samme altså.
Nå må det nevnes at jeg synes å huske at snus var bedre. Nå smaker den drit. Jeg så meg rett og slett nødt til å ta den ut av kjeften for noen minutter siden. Det jeg ikke likte med snusen var;
1. Det svidde i tannkjøttet, og ga seg liksom aldri.
2. Smaken gjorde meg kvalm nesten med en gang.
3. Det begynte å renne av snusen, og jeg ble enda kvalmere.
4. Kvalmen ga seg ikke selv om jeg fjernet snusen.
5. Jeg ble også litt svimmel etterpå.
6. Jeg hater å være kvalm og svimmel.
Det er vel en vanesak. Det er tross alt lenge siden sist. Jeg har litt betenkeligheter med å begynne og snuse, men de skyver jeg til side. Tanken på å kutte nikotinstrømmen cold turkey er deprimerende og angstfylt. For ikke å snakke om at jeg blir et følelsesmessig vrak - rett og slett en plage for alle som omgås meg. Jeg kan kanskje eventuelt heller trappe ned på røykinga litt etter litt (type; fire røyk om dagen, tre røyk om dagen, to røyk om dagen etc.), enn å snuse. Men, jeg kjenner meg selv. Det er alle røykene eller ingen av dem. Jeg har problemer med å begrense meg - det er en kjent sak:) Jeg får la det gå noen timer, også gi snusen en ny sjanse. (Jeg brekker meg nesten av tanken, og må ta dype åndedrag for å la være).
Hvorfor nå, tenker du kanskje. Og det skal jeg si deg; en Røykesluttbølge sveiper over Volda (det kan ha noe med det nye året å gjøre..eller alle Kolsreklamene på tv). Flere i klassen slutter med ulik suksess, og prating om røykeslutt nesten daglig har gjort at jeg har våknet litt fra min komfortable røyketilværelse. Det er på tide å innse at selv om jeg er ung og relativt frisk akkurat nå, så trenger ikke det bety at jeg kommer til å fortsette å være det hvis jeg damper i vei. For å være sikker på og ikke ende opp med selvpåskyldt lungekreft eller kols, må jeg slutte. Og for å slutte må jeg gå aktivt inn for å slutte. Det er helvetes vanskelig, og jeg har minimal tro på suksess, men jeg slutter iallefall ikke hvis jeg fortsetter å gi faen. Og det er jo ikke bare kreft og kols heller, det er også; gule tenner, gule fingre, stinkende lukt av klær, hår, og ånde, rynkete hud, dårlig blodsirkulasjon osv..
Nå har jeg mest av alt i hele verden lyst på en røyk. Så å skrive om røykeslutten hjelper tydeligvis ikke. Jeg ønsker også at den ekle kvalmen fra snusen skal forsvinne. Æsj!
Oppdatering; Etter å ha skrevet endel om de negative sidene ved røyking her, kunne jeg ikke gjøre annet enn å få med meg Ingvild på Statoil for å kjøpe røyk. Det ble visst ikke slik at det er alle røykene eller ingen likevel. Jeg velger å satse på nedtrapning rett og slett fordi jeg ikke takler tanken på mer snus (kvalmen henger for så vidt i enda). Har bare røyka en røyk, men det har selvfølgelig likevel gjort sitt til at jeg nå stinker. Alt fra mitt nesten nyvaskede hår, til mine gule tenner, stinker. Men, men. Har bestemt at jeg får lov å røyke tre røyk i dag. Jeg har lagt røykpakka og lighteren nedi skuffa i håp om at jeg ikke skal gidde å hente det ut mer enn tre ganger. Det er stress å åpne og lukke ei skuffe, for ikke å snakke om å ta ut noe som er nedi den. Jeg og Ingvild bestemte oss helt impulsivt også for å ta en tur innom det grønne treet (nei, det er ikke i realiteten et grønt tre, men en Café). Det var en koselig søndagsaktivitet. Vi spiste is med diverse godis på. Fin lunsj/middag det. Vi tok selvfølgelig stemningsbilder. Regner med at Ingvild legger dem ut på sin blogg:)
Bai, bai!
Abonner på:
Innlegg (Atom)