Henviser til innlegget rett under her, og kan først og fremst informerer om at røykeslutten har gått til helvete (like I knew it would). Det er ikke lett å stumpe røyken altså. Jeg foreslår at alle de som ikke røyker skal begynne, for så å prøve og slutte. Iallefall før de synes jeg er teit og svak og alt det der. Jeg vet at jeg er det, men det er ikke fordi jeg vil være det. Det er fordi røyken har en makt over meg. Røyken er maktsyk som faen. Og da hjelper det tydeligvis ikke hva jeg vil.
Siden sist har det i grunnen skjedd litt av hvert. Redigeringshelvete som strakte seg over nesten to uker er over. Redigering av film er ikke så veldig gøy når redigeringsprogrammet man bruker er uoversiktelig og til tider uforutsigbart. Det må her legges til at læreren tidlig innrømmet og ikke ha så mye peiling på nevnte redigeringsprogram selv heller. Noe som gjorde at han hver gang vi spurte om hjelp så seg nødt til å løpe avgårde og bli borte i tre-fire timer av gangen. Gruppa vår var på redigeringsrommet fra rundt regnet ti til fem hver dag, men det er ingen overdrivelse å si at mesteparten av tiden ble brukt til å vente. Vente på nevnte lærer som tydeligvis liker å haste av sted og føle seg viktig. Heldigvis for oss utviklet Keyvan seg etterhvert til å bli en liten ekspert på Avid (redigeringsprogrammet). Det må her legges til at jeg etterhvert ble dritlei av filmen vår. Så sikkert gjennom den i gjennomsnitt ti ganger hver dag, og kjente etterhvert en sterk kvalmebølge hver gang jeg hørte og så meg selv si på påtvunget og falskt vis; "tænkt bare æ skulla på Rokken å eta, vil du VÆRRA med?" Det må her også legges til at jeg gjorde meg enda dårligere som skuespiller enn jeg opprinnelig trodde (og da er det ille). Lite av filmen med min del av dialogen kunne brukes, og ingenting så tålelig naturlig ut. Konsekvensen ble at fire av mine "bloopers" ble lagt til på rulleteksten, for everyone to see. Spesielt to må nevnes; en der jeg roper høyt, I quote, "no e æ så sur!" og klasker meg selv i trynet, og en der jeg roper høyt, I quote, "AAAArgh! Æ e sult´n". Klart jeg blir sur og sulten når jeg ikke for alt i verden greier å slutte å le av at Keyvan kommer gående mot meg og spør meg hva som skjer. Men, filmen vår ble fiks ferdig sist onsdag, og vist for klassen sist fredag. Vi fikk ganske god tilbakemelding fra lærerne skal jeg tro gruppa mi, og det var kjekt:) (jeg var selv ikke tilstede under visningen *kremt*).
Forrige helg var spillehelg med stor S. Millionær is in tha house nemlig. Takket være Solveig som kjøpte det, og dermed gjorde drømmen til virkelighet. Millionær er fantastisk. Jeg er frista til å si at det er mer fantastisk enn Yatzi, som jeg nå synes har mista noe av gnisten. Men, det er kanskje urettferdig å sammenligne de to, siden de bringer glede på to helt forskjellige vis. Hadde et avbrekk i spillinga da, hvor vi så "Sweeny todd". Noe jeg også syntes var fantastisk. Liker Johnny Depp og syngingen hans. Liker hvordan sangene fester seg som lim til hjernen; "nothing´s gonna harm you, not while I´m around...", "She was beeeeaautiful". Nydelig rett og slett. Ble bare en kosecider den helga gitt. Millionær over fyll, slik er det bare. Ja, også var jeg dårlig også. Forkjøla. Det hadde jeg glemt. (alle fakta må på bordet).
Ellers har det vært rasfare på Høgskolen, nærmere bestemt på BK. En bærebjelke sånn rett over kantina holdt på deise i gulvet, og det var snakk om hendelsen på diverse nyheter. Jeg vil her i bloggen min gjerne takke alle dem som sendte en bekymringsmelding til meg i den forbindelse, og spurte om jeg var uskadd (sterk ironisk undertone plasseres her).
På onsdagen ble det spritfylla for første gang på lenge. Vi var fast bestemt på å feire at filmen var ferdig, og valgte Keyvans place som tilholdssted. Etter å ha inntatt ganske mye alkohol, bestemte jeg og Solveig oss for at vi ikke skulle være med ut, men heller dra hjem til meg og spille "Master of movies" (et brettspill). Jepp, så spillegale har vi faktisk blitt. Det er ikke løgn. Husker at jeg "varmet" opp litt pizza til oss også, men hadde store problemer med å få opp ovnsdøra. Som følge av dette ble setningen "æ får ikkje opp ovnsdøra" repetert en rekke ganger i forskjellig tonefall og lydnivå, men all responsen jeg fikk var "ring vaktmesteren", og det hadde jeg så visst ikke tenkt å gjøre. Uansett; for å si det rett ut hadde hjernen min rett og slett glemt at man må trykke ned en knapp før man drar opp ovnsdøra, men etter mye frustrasjon og prøving og feiling husket den det igjen.
På lørdagen stod jeg opp tidlig. Nærmere bestemt ti på åtte. Why, you ask? På grunn av Hege, Solveigs, Camillas, og Siljes brilliante plan om å dra på shopping til Ålesund. Og det kunne jo strengt tatt ikke skje senere på dagen på grunn av tidlig lørdagsstenging og andre medvirkende faktorer (som innflytningsfest og jobbing senere på dagen). Jeg innrømmet til alle som gadd å høre at jeg ikke lenger forstod hvorfor vi absolutt skulle til Ålesund på shopping en tidlig lørdags morgen/formiddag. Vi ble enige om at det var ganske utrolig at vi i utgangspunktet hadde likt idéen, og ga uttrykk for at det "faen meg burde være verdt det". Og det var det igrunnen altså. Visse fikk handlet mye, andre fikk handlet mindre, men jeg tror alle hadde det nokså greit:) Så spiste vi på Peppes og greier. Det er ikke hverdagskost her i Voldaville. Jeg og solveig vurderte en periode å bestille en Lovedeal (som gikk ut på å dele en tallerken med den nydelige "oreo dream" desserten - i annledning Valentines Day), men vi droppa det.
Når vi kom hjem var det for undertegnede og Solveigs del ingen tid til avslapning. Etter litt ordning og fiksing bars det nemlig på innflytningsfest til Camilla i klassen. Med fem cider og spritrester i sekken var jeg klar til å drikke meg drita. Men, det skjedde ikke. Det som skjedde var at jeg etter ca. tre cider sank totalt sammen av utmattelse og søvnmangel. Jeg endte opp med å dra hjem tidlig. Den geniale planen var at jeg skulle hvile meg litt hjemme, før jeg tok taxi ned til Rokken for å treffe de andre igjen. Vel, sistnevnte skjedde ikke. Sovna rimelig kjapt, for å si det slik. Det at jeg bare hadde sovet 1,5 timer den natta var nok absolutt en medvirkende faktor.
Sånn helt tilslutt må jeg få lov til å klage. Vi fikk forrige tirsdag utlevert en obligatorisk semesteroppgave i medievitenskap. På grunn av filmredigeringen som foregikk for fult på det tidspunktet, ble semester oppgaven ganske ukritisk skjøvet til side og utsatt. Jeg angrer nå. Oppgaven skal inn til fredagen kl. tolv, og jeg har ikke begynt å skrive enda. Men, jeg har nesten greid å pløye meg gjennom 273 sider på to dager da, og det er jeg rimelig fornøyd med. Uansett, ønsk meg lykke til, for det trenger jeg! Angsten og panikken har ankommet, og jeg er sur og grinete. Kan ikke gjøre så mye annet enn å sitte ved tastaturet og fundere over forholdet mellom makt og media de neste par dagene nei....
Og sånn helt, helt tilslutt må jeg få lov til å beklage til dem jeg eventuelt har neglisjert i det siste. Jeg tenker spesielt på deg Håvard. Jeg vet jeg lovte å ringe deg for ca. to uker siden, og jeg vet at jeg enda ikke har gjort det. Men, jeg lover å ringe til Helga, for da har ting roet seg ned betraktelig:) KLEM.
Men, nå tror jeg for alvor jeg skal gi meg, for jeg ser faktisk dobbelt.
Good night!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar