Snus, røyk, og ubehag

Nå sitter jeg her med snus i kjeften. Av typen pose vel og merke. Det er lenge siden. Så lenge siden at det smaker Peder Morset Folkehøgskole. Jeg ser for meg den helvetes lange bakken opp til "huset" der jeg bodde, og kjenner at den sterke trangen til å kjefte på autoritetspersoner og ungdommer med Downs syndrom kommer sivende tilbake.

Jeg vil slutte og røyke, og som et ledd i prosessen velger jeg å bytte ut en ekkel vane med en annen. Men, det er jo ikke det samme da, snus og røyk altså. Not even close. For mens jeg når jeg røyker er aktiv og sosial (les; Jeg går ut, fører sigaretten gjentatte ganger til kjeften, trekker røyken gjentatte ganger ned i lungene, blåser røyken gjentatte ganger ut igjen, snakker med folk, og gjerne tuller og ler), gjør snusen meg apatisk og ensom. Du stapper snusen inn under leppen, det er det liksom. Også kan du fortsette med dine nødvendige eller unødvendige gjøremål. Du har med andre ord ingen unnskyldning for å ta ei lita pause i frisk luft. Du kan selvfølgelig ta ei pause på 5 min. med snus i kjeften også. Du kan til og med gå så langt at du stiller deg ute i fem minutter med snus i kjeften. Men let´s face it; det er teit. Da blir du bare en dust som sitter og stirrer på veggen med en snus i kjeften, eller står utenfor med en snus i kjeften uten noen som helst grunn. Man må helst ha en grunn. Og la oss ikke glemme at man mister hele "dra inn og blåse ut"- rutinen, og da kan det egentlig være det samme altså.

Nå må det nevnes at jeg synes å huske at snus var bedre. Nå smaker den drit. Jeg så meg rett og slett nødt til å ta den ut av kjeften for noen minutter siden. Det jeg ikke likte med snusen var;

1. Det svidde i tannkjøttet, og ga seg liksom aldri.
2. Smaken gjorde meg kvalm nesten med en gang.
3. Det begynte å renne av snusen, og jeg ble enda kvalmere.
4. Kvalmen ga seg ikke selv om jeg fjernet snusen.
5. Jeg ble også litt svimmel etterpå.
6. Jeg hater å være kvalm og svimmel.

Det er vel en vanesak. Det er tross alt lenge siden sist. Jeg har litt betenkeligheter med å begynne og snuse, men de skyver jeg til side. Tanken på å kutte nikotinstrømmen cold turkey er deprimerende og angstfylt. For ikke å snakke om at jeg blir et følelsesmessig vrak - rett og slett en plage for alle som omgås meg. Jeg kan kanskje eventuelt heller trappe ned på røykinga litt etter litt (type; fire røyk om dagen, tre røyk om dagen, to røyk om dagen etc.), enn å snuse. Men, jeg kjenner meg selv. Det er alle røykene eller ingen av dem. Jeg har problemer med å begrense meg - det er en kjent sak:) Jeg får la det gå noen timer, også gi snusen en ny sjanse. (Jeg brekker meg nesten av tanken, og må ta dype åndedrag for å la være).

Hvorfor nå, tenker du kanskje. Og det skal jeg si deg; en Røykesluttbølge sveiper over Volda (det kan ha noe med det nye året å gjøre..eller alle Kolsreklamene på tv). Flere i klassen slutter med ulik suksess, og prating om røykeslutt nesten daglig har gjort at jeg har våknet litt fra min komfortable røyketilværelse. Det er på tide å innse at selv om jeg er ung og relativt frisk akkurat nå, så trenger ikke det bety at jeg kommer til å fortsette å være det hvis jeg damper i vei. For å være sikker på og ikke ende opp med selvpåskyldt lungekreft eller kols, må jeg slutte. Og for å slutte må jeg gå aktivt inn for å slutte. Det er helvetes vanskelig, og jeg har minimal tro på suksess, men jeg slutter iallefall ikke hvis jeg fortsetter å gi faen. Og det er jo ikke bare kreft og kols heller, det er også; gule tenner, gule fingre, stinkende lukt av klær, hår, og ånde, rynkete hud, dårlig blodsirkulasjon osv..

Nå har jeg mest av alt i hele verden lyst på en røyk. Så å skrive om røykeslutten hjelper tydeligvis ikke. Jeg ønsker også at den ekle kvalmen fra snusen skal forsvinne. Æsj!

Oppdatering; Etter å ha skrevet endel om de negative sidene ved røyking her, kunne jeg ikke gjøre annet enn å få med meg Ingvild på Statoil for å kjøpe røyk. Det ble visst ikke slik at det er alle røykene eller ingen likevel. Jeg velger å satse på nedtrapning rett og slett fordi jeg ikke takler tanken på mer snus (kvalmen henger for så vidt i enda). Har bare røyka en røyk, men det har selvfølgelig likevel gjort sitt til at jeg nå stinker. Alt fra mitt nesten nyvaskede hår, til mine gule tenner, stinker. Men, men. Har bestemt at jeg får lov å røyke tre røyk i dag. Jeg har lagt røykpakka og lighteren nedi skuffa i håp om at jeg ikke skal gidde å hente det ut mer enn tre ganger. Det er stress å åpne og lukke ei skuffe, for ikke å snakke om å ta ut noe som er nedi den. Jeg og Ingvild bestemte oss helt impulsivt også for å ta en tur innom det grønne treet (nei, det er ikke i realiteten et grønt tre, men en Café). Det var en koselig søndagsaktivitet. Vi spiste is med diverse godis på. Fin lunsj/middag det. Vi tok selvfølgelig stemningsbilder. Regner med at Ingvild legger dem ut på sin blogg:)

Bai, bai!