Dikt, filming, og diverse

"Lørdagen er best"
"Lørdagen er den dagen jeg smiler mest"
"Den gir så mye glede"
"og fjerner all vrede"
"og når sola i tillegg er fremme"
"er sure miner bare å glemme"

Ja, det er jeg som har laget diktet over. Kanskje jeg rett og slett bare skal droppe ut av skolen og bli poet med det samme? Kanskje meninga med livet faktisk er å skrive middelmådige dikt på rim med ekte følelser og entusiasme? Det skal faen ikke forundre meg.

Nå er vi ferdig å filme filmen. På tirsdag filma vi alle minibankscenene - og de er det rimelig mange av; Keyvan (som er "Studenten") gikk inn i banken. Keyvan gikk ut av banken. Keyvan gikk inn i banken. Keyvan gikk ut av banken. Keyvan gikk inn i banken. Keyvan tok ut penger. Skjermen viste hvor mye penger Keyvan hadde til disposisjon. Keyvan var superhappy. Keyvan var skuffet. Keyvan var sint og lei seg. Etterpå filma vi de to vinmonopolscenene. Når vi redigerer så blir det hele forhåpentligvis forståelig..hehe.

På onsdagskvelden filma vi ei scene på rokken, og etterpå blei jeg og Solveig med på den ukentlige onsdagsquizen. Min mangel på alkoholtørst og begges trøtthet og Yatziabstinenser gjorde at vi stakk før vi fikk vite fasiten og poengsummen til gruppa vår. La oss bare si det slik at vi ikke hadde særlig store forhåpninger om å vinne. Men, helt siden da har spørsmål tjue plaget meg; "Hvilken dame, som er 85 år nå , sang Voi, voi?" Jeg følte jeg hadde det på tunga (?), men det beste jeg kom opp med var Wenche Myhre. Og lets face it; She´s not 85! Jeg skal huske på å google hvem det var etter at jeg har skrevet ferdig bloggen.

Tordagen begynte ikke særlig bra - jeg forsov meg. Vi hadde planlagt at vi skulle møtes hjemme hos meg klokka ti, for så å kjøre nedover til Spinneriet ("kjøpesenteret") sammen, og filme der. Jeg våkna rimelig brutalt og uventet av Solveigs heftlige banking på døra mi, og stemmen hennes som sa; "klokka er ti nå Hege". Og visst faen var den ikke det gitt. Jeg nærmest rulla ut av senga og slengte på meg klærne. Jeg så ut som et dass. Trøtt i trynet og uten sminke; the hard truth. Men, dette var likevel dagen hvor jeg skulle co-star med Keyvan i vår herlige film. Jeg skulle være "Venn" som spurte "Studenten" om han ble med på rokken for å spise. Det tok over en og en halv time og få det sånn ca. brukbart. Høy latter, glemming av replikker, titting rett inn i kameraet, sinne og frustrasjon er noe av det jeg presterte før den tid. Jeg er rett og slett en forferdelig dårlig skuespiller. Senere på dagen filma vi to scener på Kiwi, og noen hjemme hos Keyvan (heldigvis uten meg foran kameraet). Det kan her legges til at det for nysgjerrige naboer med raske konklusjoner nok kunne se litt suspekt ut når Keyvan rigget opp kameraet midt i stua, for så å trekke for absolutt alle gardinene. Men, nå er vi altså ferdig å filme:) Neste uke står redigering for tur, og det gruer jeg meg til for det er nok et drittarbeid.

I går rydda og vaska jeg hele rommet mitt. Det var veldig godt å få det gjort, for det trengtes virkelig!:) Jeg var så godt i gang at jeg likegodt rydda og vaska resten av kåken i samme slengen. Det er lite som slår å møte helgen med rein bolig. Litt senere på kvelden dro jeg, Camilla og Ingvild på Viva Volda og spiste roomie-middag:) Stikkord; Meget god men på grensen til kald kebab og stygg farge på veggene. Resten av kvelden ble tilbrakt i senga med sjokolade.

Vi har selvfølgelig spilt en del Yatzi også siden sist. Jeg har vunnet litt og tapt en del ganger, også fikk jeg og Solveig Yatzi på første kast, rett etter hverandre. Dette resulterte i veiving med armene og "vi er tilbake"-roping:)

Hittil har det faktisk vært ei alkoholfri helg (what??), og jeg tenkte egentlig at den skulle fortsette slik. Godt med ei pause i alkoholstrømmen.

Sånn helt tilslutt må jeg få lov til å uttrykke min frustrasjon over Allers-reklama på tv. Du vet den der; "Det er fortsatt lov å kose seg". Dette utsagnet i seg selv er flott og meget positivt ladet, men jeg må få lov til å si at det mister sin positivitet helt når den blir etterfulgt av en bladforside av typen; "Slank deg 12 kilo på to uker - helt naturlig". Er det virkelig fortsatt lov å kose seg?! hm?

Vel, vel...adjø for now:)

Sidenote; Drømte forresten ganske marerittaktig i natt. Alle i klassen var ferdig med filmingen og det var på tide å vise fram resultatet. Når vår film ble vist lo alle sammen høyt og diskuterte hvordan det var mulig å lage en så utrolig dårlig film. Etterpå trakk Carl oss alvorlig til side og fortalte at vi burde skjønt at dette så absolutt ikke holdt mål. Vi fikk streng beskjed om å begynne helt på nytt igjen, og hvis det ble like dårlig andre gangen kunne vi se langt etter å få ståkarakter i mid115. *grøss*. Jeg skjønner ikke helt hvor den drømmen kom fra, for jeg er rimelig fornøyd med resultatet vårt. Heldigvis har jeg aldri vært særlig sanndrømt da:)