Still in heaven

Tenkte jeg skulle skrive litt igjen. I går var vi på musical - "Rock of ages". Den viste seg å være mye bedre enn noen av oss hadde trodd på forhånden. Som Rune sa det; "Musikaler og 80-tallsmusikk er kanskje de to tingene jeg hater mest i hele verden, så en kombinasjon lover absolutt ikke godt". Men billettene var passe billige, og pappa var ganske gira, så vi dro. Den handlet om 80-tallsmusikken og livsstilen. Men, håningen og humoren gjorde at opplevelsen ble festlig og morsom. Random dialog fra stykket; "We all thought you were gay" "What? I´m not gay, I´m just..german".

Som dere sikkert har fått med dere er Michael Jackson dø. Det har vi allefall fått med oss her. Det er alt de snakker om på tv. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt "Michael Jackson" i det siste. Jeg fikk først vite det av en fyr som kom bort til meg på gata og sa; "You gonna be so mad when I tell you this, but Michael Jackson just died". I butikker, i biler, på tven, og på gatehjørner høres musikken hans. Times Square har også vist musikkvideoene hans på en stor skjerm. En fin hyllest det. Utrolig å tenke på at han egentlig skulle ha fremført femti konserter etter hverandre om drøyt to uker. Han kunne umulig vært i form til det. RIP.

Videre har vi blant annet; Vært på guidebuss downtown, Vært i Central Park, besøkt Frihetsgudinnen på Liberty Island, Vært på imigrasjonsutstillingen på Ellis Island, og vært på Katz - en kantinelignende Deli med gammelt preg, hvor en scene fra "When Harry met Sally" ble spilt inn. Dere vet, Meg Ryan skal bevise at det er veldig vanskelig å vite om damer faker orgasmen, så hun faker en mens hun sitter og spiser på en Deli sammen med "Harry". Når fakingen er over, sier en dame som har sett på; "I´ll have what she´s having". Det var denne som ble spilt inn på Katz. Akkurat over det bordet stod det; "Where Harry met Sally. We hope you´ll have what she had".

I dag var jeg og mamma på litt shopping på blant annet Macys og Duffy. var på begge i fjor sammen med Camilla og Hilde, så kjente meg igjen. Ente opp med å bare kjøpe meg ei pysjbukse. Lyseblå med masse hvite stjerner. Mamma fant finfin gave til Besta. Andre ting jeg har kjøpt meg er bare; New York- magneter til kjøleskapet (jepp), stor keramikk-tekopp med fargerikt og barnslig New York motiv (lovin it!), New York nøkkelhanke, og New York hettegenser. Elsker å være Turist (med stor "T" ja!) høhø. Skal forhåpentligvis få kjøpt litt andre ting også etterhvert, men stresser ikke. Må nesten fortelle at jeg utløste samtlige alarmer på Duffy og at det tok sin tid før securitymannen ble overbevist om at det var rullestolen sin feil. Jeg dro derifra med en konstant ringing i ørene. Etterpå fikk jeg og mamma en mann til å tegne karikatur av oss. femten dollar måtte jeg ut med, og bildet ligner oss ikke for fem flate øret. Jeg sitter faktisk 0g ser på det akkurat nå, mens jeg ler høyt for meg selv. Jeg har gitt det til mamma. Vi spiste forresten Strawberry cheesecake i dag..namme!

Nå må jeg avslutte snart, men først må jeg meddele at det ikke blir "Late show" på oss. Man kan nemlig bare være med i trekningen ei uke, og hvis man ikke blir trekt ut da så må man vente seks måneder før man får prøve igjen. Det er kjipt! Jeg som hadde håpet at vi fikk være publikum på torsdagen, for da var Johnny Depp gjest. Tenk så fantastisk det hadde vært da.

Pizzaen i New York er og blir fantastisk. Gotta go:) Rapporterer igjen snarlig. Eller, til Camilla og Hilde; dere husker den utrolig irriterende reklamen, 877 313 4448! Den eksisterer enda, dog i en litt annen form. Samme fyren som "rapper", nytt nummer, og litt mindre entusiastiske babes som roper dette nye nummeret. Rasende festlig likevel. Prøvde å rope nummeret i kor med mamma, men det hadde ikke heeelt den samme effekten.

P.S; Ingen kjendiser så langt. Mamma trodde kanskje vi stod sammen med en i heisen i dag, men jeg avfeide det fordi han tross alt bare var en mann med en gitar. eller, han hadde solbriller på seg også, innendørs. Var det galt av meg å avfeie?! Leter enda optimistisk etter SPONGEBOOB t-skjorte. Jeg føler jeg kommer nærmere og nærmere, da jeg i dag fant festlige Spongebobsokker. De var i barnestørrelse. Stor skuff. MÅ man være mellom ni og elleve år for å ville gå med Spongebobsokker?! Snurt (jakten fortsetter). Jobber hardt med å overtale mamma til å bli med opp i Empire State building også, men jeg tror det er sjanseløst...Og dere? Jeg tviler på at det kommer postkort til dere. Jeg er jo så umåtelig flink til å blogge;)

Bloging from NYC

Thats right. I´m currently in the Big Apple. Tenkte lenge på om jeg skulle skrive hele dette innlegget på engelsk, men kom frem til at det ble for sært og irriterende. Har det selvfølgelig nydelig her. Energinivået i New York er fantastisk! Det er ganske rart og herlig å kjenne igjen steder vi var innom i fjor. Samtidig er det litt trist at Camilla og Hilde ikke er med i år også. Vi hadde det jo utrolig på tur sammen!:)

Men, altså, det er koselig og reise med familien også. Mamma og pappa er rimelig overveldet av hele greia - noe jeg igrunnen skjønner. Men, de koser seg sier de. Vi bor midt på Times Square denne gangen, og her er det intenst til alle tider. Men, jeg liker det. Leter febrilsk etter ei tskjorte det står SPONGEBOOB på. Har bare kjøpt små suvernirer så langt. Vi har lagt inn forespørsel om å få billetter til David Letterman en av dagene vi er her. Jeg og mamma stod i kø og greier, for å fylle ut skjema. etterpå ble vi "intervjuet" av en entusiastisk fyr som lurte å hvor vi var fra, hva vi likte best med" The late show", og om Ole Rune var en gutt eller ei jente *humre*. Gayradaren min slo ut for fult på den karen. Hvis skjemaene våre blir trekt ut, og vi får biletter, ringer de til hotellet og sier ifra. Det er bare å krysse fingrene.

Det regner/er overskyet her for tiden. 22-25 grader. En kald sommer for New Yorkerne, som klager og syter og lurer på hvor lenge "styggværet" skal fortsette. Jeg derimot, priser meg lykkelig så lenge sola ikke steiker. For da forsvinner vinden helt og svetten ankommer. Nå er det faktisk vind her, tro det eller ei (man puster behagelig).

Ellers så får jeg ikke sett min heltinne Lauren Graham (aka Lorelai Gilmore) i Broadway showet "Guys and dolls" grunnet at det sluttet for to uker siden. En liten nedtur oppi all gleden. Skal skjekke ut om det er noe annet jeg vil se. Broadway må man på. Har ikke sett kjendiser heller enda, but will report when I do.

Har det altså veldig kjekt, og håper dere har det samme:) skal ut å spise pizza nå. Matporsjonene i America er sjuke! Lots of love from Hælge.

Sommarferien har tatt meg i si favn

Ja, nå er sommerferien her. Vi liker alle sommerferien, gjør vi ikke. Vi liker og ikke gjøre en dritt. Særlig mens sola stråler fra himmelen, og lufta bærer med seg en sval bris. Og mens vi sitter der under sola med en sval bris mot ansiktet, liker vi å tenke at vi fortjener det. Vi fortjener ei pause nå, liker vi å tenke, fra presentasjonsangst og påfølgende pustevansker. Om man i realiteten har fortjent det er vanskelig å bedømme. Har man fortjent en avslappende sommerferie hvis man ikke leverte inn den ene eksamenen, og mest sannsynlig fikk strykkarakter på den man i alle fall fikk levert? Jeg lar spørsmålet henge i lufta…

Selv om det er usikkerhet rundt om jeg fortjener ferien eller ei, har den uansett omfavnet meg. Sommerferien er fordomsfri. Den tar imot alle. Den sier; ”Hvis du vil ha meg, så er jeg her”. Og visst faen vil jeg ha den. Jeg velger lett bort pengetjenende aktiviteter for å omfavne sommerferien helt og fult. Den fortjener å få samme fordomsfrihet tilbake som den gir. Jeg er ikke interessert i å forandre sommerferien. Jeg er ikke interessert i å fylle den med stress og mas bare for å gjøre den mer nyttig. Jeg tar imot sommerferien akkurat som den er.

Jeg sitter i Volda akkurat nå. I morgen kommer mamma og kræsjer her, før vi kjører hjem på lørdagen. Eller, hjem og hjem. De vil ha meg på hytta til søndagen, noe som i og for seg er greit nok. Hyttekos med regnskur mot vinduet og lesing av gamle Donaldblad (nei, jeg kan ikke kjøpe et nytt Donaldblad. Jeg liker ikke Donald, og lekene blir ødelagte med en gang). Can´t wait. Pappa påpekte i telefonen at de gleder seg til at jeg kommer hjem, at de savner meg masse, og at han forventer å få hjem en blid og fornøyd Hege. Ekstra trykk på blid og fornøyd. Han gjentok det mange ganger. Skulle tro jeg var den sure biachen. Jeg spurte om han virkelig syntes jeg pleide å være i så dårlig humør, hvorpå han svarte; "Nei, det er ikke det jeg mener. Men, jeg vil ha deg hjem BLID og FORNØYD". Nok sagt.

Men, ja, jeg sitter i Volda akkurat nå. Her regner det nesten hele tiden. Og når det ikke regner så blåser det. De fleste studentene har pakket og forlatt bygda for sommeren. Volda er nå bare et tomt skall. Men, jeg har hatt det greit likevel; Hege, Anne Berit, og Lene har bakt kaker og muffins. Hege, Anne Berit, Lene, Cecilie, og Mathilde har spilt spill og drukket alkohol, Hege Anne Berit, og Lene har vært i Ørstad på en aldri så liten shopping (hvorpå Hege greide å svi av over 700 kr. på ei tskjorte og masse sminke). Hege og Camilla har reflektert over livet, samt vært i Ålesund på dagstur for å møte Thidarat som var der med marinen.

Nå er det nesten bare jeg som sitter igjen her i Volda. Alt som gjenstår før jeg forlater idyllen, er i grunnen å rydde, vaske og pakke. Som nevnt i mitt aller første innlegg her på bloggen, så hater jeg å rydde, vaske og pakke. Derfor utsettes det, blant annet med å skrive blogg. Jeg vet vel ikke hva jeg skal ta med meg hjem til sommeren jeg vel. Slutt og mas! (du indre stemme).

Jeg må ut og røyke. Rettelse; jeg må ikke, men jeg vil. kanskje jeg skriver mer senere.