lørdag 27. juni 2009

Still in heaven

Tenkte jeg skulle skrive litt igjen. I går var vi på musical - "Rock of ages". Den viste seg å være mye bedre enn noen av oss hadde trodd på forhånden. Som Rune sa det; "Musikaler og 80-tallsmusikk er kanskje de to tingene jeg hater mest i hele verden, så en kombinasjon lover absolutt ikke godt". Men billettene var passe billige, og pappa var ganske gira, så vi dro. Den handlet om 80-tallsmusikken og livsstilen. Men, håningen og humoren gjorde at opplevelsen ble festlig og morsom. Random dialog fra stykket; "We all thought you were gay" "What? I´m not gay, I´m just..german".

Som dere sikkert har fått med dere er Michael Jackson dø. Det har vi allefall fått med oss her. Det er alt de snakker om på tv. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt "Michael Jackson" i det siste. Jeg fikk først vite det av en fyr som kom bort til meg på gata og sa; "You gonna be so mad when I tell you this, but Michael Jackson just died". I butikker, i biler, på tven, og på gatehjørner høres musikken hans. Times Square har også vist musikkvideoene hans på en stor skjerm. En fin hyllest det. Utrolig å tenke på at han egentlig skulle ha fremført femti konserter etter hverandre om drøyt to uker. Han kunne umulig vært i form til det. RIP.

Videre har vi blant annet; Vært på guidebuss downtown, Vært i Central Park, besøkt Frihetsgudinnen på Liberty Island, Vært på imigrasjonsutstillingen på Ellis Island, og vært på Katz - en kantinelignende Deli med gammelt preg, hvor en scene fra "When Harry met Sally" ble spilt inn. Dere vet, Meg Ryan skal bevise at det er veldig vanskelig å vite om damer faker orgasmen, så hun faker en mens hun sitter og spiser på en Deli sammen med "Harry". Når fakingen er over, sier en dame som har sett på; "I´ll have what she´s having". Det var denne som ble spilt inn på Katz. Akkurat over det bordet stod det; "Where Harry met Sally. We hope you´ll have what she had".

I dag var jeg og mamma på litt shopping på blant annet Macys og Duffy. var på begge i fjor sammen med Camilla og Hilde, så kjente meg igjen. Ente opp med å bare kjøpe meg ei pysjbukse. Lyseblå med masse hvite stjerner. Mamma fant finfin gave til Besta. Andre ting jeg har kjøpt meg er bare; New York- magneter til kjøleskapet (jepp), stor keramikk-tekopp med fargerikt og barnslig New York motiv (lovin it!), New York nøkkelhanke, og New York hettegenser. Elsker å være Turist (med stor "T" ja!) høhø. Skal forhåpentligvis få kjøpt litt andre ting også etterhvert, men stresser ikke. Må nesten fortelle at jeg utløste samtlige alarmer på Duffy og at det tok sin tid før securitymannen ble overbevist om at det var rullestolen sin feil. Jeg dro derifra med en konstant ringing i ørene. Etterpå fikk jeg og mamma en mann til å tegne karikatur av oss. femten dollar måtte jeg ut med, og bildet ligner oss ikke for fem flate øret. Jeg sitter faktisk 0g ser på det akkurat nå, mens jeg ler høyt for meg selv. Jeg har gitt det til mamma. Vi spiste forresten Strawberry cheesecake i dag..namme!

Nå må jeg avslutte snart, men først må jeg meddele at det ikke blir "Late show" på oss. Man kan nemlig bare være med i trekningen ei uke, og hvis man ikke blir trekt ut da så må man vente seks måneder før man får prøve igjen. Det er kjipt! Jeg som hadde håpet at vi fikk være publikum på torsdagen, for da var Johnny Depp gjest. Tenk så fantastisk det hadde vært da.

Pizzaen i New York er og blir fantastisk. Gotta go:) Rapporterer igjen snarlig. Eller, til Camilla og Hilde; dere husker den utrolig irriterende reklamen, 877 313 4448! Den eksisterer enda, dog i en litt annen form. Samme fyren som "rapper", nytt nummer, og litt mindre entusiastiske babes som roper dette nye nummeret. Rasende festlig likevel. Prøvde å rope nummeret i kor med mamma, men det hadde ikke heeelt den samme effekten.

P.S; Ingen kjendiser så langt. Mamma trodde kanskje vi stod sammen med en i heisen i dag, men jeg avfeide det fordi han tross alt bare var en mann med en gitar. eller, han hadde solbriller på seg også, innendørs. Var det galt av meg å avfeie?! Leter enda optimistisk etter SPONGEBOOB t-skjorte. Jeg føler jeg kommer nærmere og nærmere, da jeg i dag fant festlige Spongebobsokker. De var i barnestørrelse. Stor skuff. MÅ man være mellom ni og elleve år for å ville gå med Spongebobsokker?! Snurt (jakten fortsetter). Jobber hardt med å overtale mamma til å bli med opp i Empire State building også, men jeg tror det er sjanseløst...Og dere? Jeg tviler på at det kommer postkort til dere. Jeg er jo så umåtelig flink til å blogge;)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar