Here I go again

Nå sitter jeg her og blogger igjen. Storbylivet tar på. Jeg har tilbrakt de siste tre timene i senga sammen med Snickers og akk så mange Michael Jackson- innslag på tv (who will get the children? Who will get the money? What killed Michael? Was he addicted to drugs? Was he in shape when died? Was he anorextic? Had he lost all his hair?..osv).

Siden sist har vi gjort en del. En kveld vi skulle ut å spise, bestemte vi oss for eksempel for å dra til "Ellen´s Stardust Diner". Mamma hadde lest om plassen, men hadde glemt hva hun hadde lest (ikke bra). Når vi kommer inn får vi sjokk; Lydnivået er skyhøyt. En servitør plasserer oss elskverdig på et bor rett ved høytalerne. Det er musikk skjønner vi etterhvert. Det er livemusikk. Livemusikk som servitørene står for. Servitørene bytter på å stå på bord og stoler og synge. De tar aldri pause, og lydnivået er virkelig skyhøyt. Vi angrer litt først, men etterhvert begynner vi overraskende nok å digge det. Vi synger med og greier. Midt under "Don´t stop me now, I´m having such a good time, I´m having a ball" begynner jeg å tenke at hit skulle jeg, Camilla og Hilde dratt i fjor.

Ellers fikk jeg og Rune med oss mamma opp i Empire State Building. Det var nydelig vær her akkurat den dagen. Sol fra skyfri himmel og nydelig utsikt. Mamma skalv litt, men tok det overraskende bra, og var glad hun ble med. Senere på kvelden var mamma blitt så høy i hatten (?) at hun gjerne ville være med opp på "top of the rock" (Rockefeller Center) også. Der var det tre forskjellige "utsiktsdeck". Vi var på det første og vi var på det andre. Det var nydelig utsikt her også. Mørkt ute og masse lys fra byen. Vi var mer skeptiske her enn på Empire State, for isteden for gjerder rundt var det bare glassplater. Så skulle vi opp på det tredje "utsiksdecket" da, tøffe som vi var. Rune og Pappa tok rulletrappen opp, mens jeg og mamma tok heisen. I heisen fikk jeg en ekkel følelse av at den kom til å åpnes rett ut på "decket", og slik ble det; heisen åpnet seg og vips så befant vi oss helt på toppen av Rockefeller Center (70 etg.). Vi frøys fast. Her fantes ikke glassplater. Nei, bare noen små steiner rundt, som man lett kunne tråkke over. Over oss var bare himmel. Jeg nekta å gå ut av heisen, men mamma tvang meg etterhvert fordi vi måtte vente på Rune og pappa der oppe. Vi ble stående heeelt inntil heisdøra. Mamma klamra seg fast til meg, og jeg klamra meg fast til rullestolen. Vi var hvite i trynet og skalv av skrekk. Jeg begynte nesten å grine. Etter det som føltes ut som fire timer åpner heisdøra seg. Innenfor ser jeg overraskende nok Rune og pappa. Lettelse skyller over meg. Rune sier "så det er her dere står ja" og begynner å flire. Pappa må kjøre meg litt fremover for at folkene i heisen skal komme seg ut, og jeg protesterer høylydt. Jeg og mamma tok straks heisen ned igjen. GRUSOMT!

Ellers har vi vært i Harlem utenfor "Apollo", der minnestunden for Michael Jackson ble holdt. Men, vi var ikke inn da. Køen var sjukt lang. Så har vi vært mer i Central Park og mer på Macys (tre ganger nå faktisk). Så fikk jeg med meg både mamma og pappa på "Maison" (foretrekt uttale; Meis´n) for å drikke Strawberry Daquiri. Der trivdes de godt. Kos.

I går kveld var mamma og jeg på musikal igjen. "Mary Poppins" faktisk. Fantastiske kulisser og fantastisk sang. Mamma ble fra seg av lykke. Vellykket, vellykket. Har sett "The naked cowboy". To ganger faktisk. En gang mens han ikke sang og spilt, og en gang mens han sang og spilte. Stas. Tok ikke bilde da. Gjorde ikke det.

Må komme meg ut av pysjbuksa nå. Skal ut og gå en tur (da er det viktig og ikke ha bukse på). Snakkes:) New York is B-E-A-U-T-I-FUL:)