Tittel er SÅ 2009!

"I should be fucking beautiful with all the beauty sleep I´m getting..."

Jeg har lest at man bør sove på ryggen, med armene ned langs sidene. Som om man ligger i en kiste. Why, you ask? For å ikke få sovemerker over hele herligheten. Jeg anser dette som umulig i praksis. I alle fall for min del. Jeg våkner opp med sovemerker hver morgen og kveld – gjerne store striper i trynet. Jeg må få installert et overvåkningskamera her snart, for det hadde ikke vært ekkelt i det hele tatt, og jeg er rimelig sikker på at jeg beveger meg mer mens jeg sover enn i våken tilstand. Ikke at det sier sånn veldig mye, men whatevvah. For noen netter siden drømte jeg at jeg fikk ei stor, stygg tatovering på magen, og ei enda litt større og styggere tatovering på ryggen. Jeg angret som en hund, og tenkte; ”IIIkk, nå kan jeg aldri vise meg i bikini igjen”…funny on so many levels.

Jeg kjeder meg, og er i generelt crappy humør for tiden. Vet ikke helt hvorfor, men jeg velger å quote Trine; ”det har vel noe å gjøre med at vi endte opp i Volda”. Jeg liker egentlig å bo her, men ikke akkurat nå for tiden. Jeg tror egentlig det er en kombinasjon av altfor masse pensum, altfor masse snø, og altfor lite bil. For bilen har ikke ankommet enda. Den kjære snille, bilen min. Man vet ikke hva man har før det blir revet vekk, sier jeg bare. Må bare syte litt mer over hvor jævlig lei jeg er av snø. Akkurat i dette øyeblikk vrimler det ned som om noen har betalt det for det. Det var i alle fall ikke meg.

Fasinasjon over ”Home and Away” på gang. En forbannelse må seriøst hvile over Summer bay. Er det ikke mordbrann, så er det kidnapping, drap, ulykke, hiv, gudsfornektelse, slosskamper, x antall creepy stalkers og knivstikking. Rart at ikke alle pakker sakene sine og stikker derifra, men jeg regner med at de får godt betalt av tv-folkene for å fortsette å leve i helvete på jord. Penger er helt tydelig alt for australiere. Og jeg har helt tydelig vanskelig for å skille mellom fiksjon og virkelighet. Sånn for saklighetens skyld må jeg nevne at jeg blir frustrert av at ”the real huslers” faktisk heter ”Svindlertriks” på norsk – vips så var hele kulheten borte lizm. Ja, også må jeg også nevne at hun som spiller Bell i ”Håom en avvei” ligner sykt på Misha Barton. Ja, likheten er slående. Nå vet dere hva livet mitt går i for tiden. FML.

Hadde vorspiel når Hilde var her for noen uker siden, og alt jeg skal nevne derifra er epic kamp om tilværelsen mellom tv og stearinlys. Herr stearinlys ble direkte ufin og brente fru tv (!). Lukten av svidd plastikk sitter i neseborene ennå. Jeg er glad jeg var ute og blåste røyk when it all went down, for hvis ikke hadde hysteri-Helge skremt absolutt alle hjem og i seng. Har også vært på Paperboys-konsert siden sist blogging. Men, det var heller vorspielet før konserten som ble minneverdig. Jeg var dritings innen klokka 20.00, og det gikk ikke akkurat bedre etter det. Har mange blackouts, noe som er litt ekkelt. Men jeg husker at jeg øvde på ”sexyblikket” mitt, danset og lo - noe som er nok til at jeg skjønner at kvelden var vellykket. Helt etter hvordan man velger å se det, selvfølgelig.

Vi får helt sikkert besøk i helga. Enten av Hilde eller av lillesøstra til Camilla. KoZ. Har langhelg jeg nå forresten, ikke skole før mandag *teoretisk hopp i taket*. Gleder meg ellers som ei kråke til ei viss Solveig kommer i februar! Jeg velger å quote henne; ”viss itj så kain du skyt mæ i hævve me haggel, cos I don´t deserve to live” – noe i den duren. Håper jeg slipper det. Håper heller hun kommer, sånn at vi kan finne ut hvem som synes SPOONGEBOOB blir oppbrukt først:) Og, Solveig? Oppdater bloggen din *bruker fistelstemme og vifter frustrert med armene*

En usaklighet til på tampen; ”Æ trur ikkje heilt du forstår konsæpte. Dæm sitt innj, ut. Innj, ut!”(Camilla, 2010).

Nighty night non-readers:)

Gammelt bilde som fortsatt er høyst aktuelt

Ankomst lykkeland

Å hoi, det var rart å skrive på hundre år gammelt tastatur igjen! Men, jeg orker ikke dvele ved det. Jeg skal fortelle dere noe annet isteden, nemlig at jeg er tilbake i Volda. Jeg og Hilde ankom i 22-tida i går, og ble litt slått i trynet av den enorme kulden og den enorme mengden med snø. Men, skal si oss de har vært flinke til å brøyte! Uten ironi overhodet. De har faktisk vært det, og jeg kjente en enorm lettelse når jeg fant det ut.

Eneste som irriterer meg nå, er at det er iskaldt på rommet mitt. Eller iskald er det ikke, men jeg sitter med ytterklær på. Mest fordi jeg frøys i natt. Jeg tenkte jeg skulle gjøre opp for det nå. Herregud, jeg skreiv at det er det eneste som irritererer meg, og det stemmer jo ikke helt selvfølgelig. Det irriterer meg også at jeg ikke har mat i kjøleskapet, for over ferien har jeg blitt ekstremt avhengig av frokost med en gang jeg våkner. Mamma sin feil. Det er også hennes feil at jeg er oppe såpass tidlig, hun har gjort en rimelig god jobb med å manipulere døgnrytmen min. Så irriterer det meg at Hilde og Camilla ikke har stått opp enda. Fest i går kveld vet dere. Nei, det er løgn. Vi så litt film, spilte litt "Rock band", og la oss ca. ikke altfor sent. Fest blir det ikke før i kveld, da kommer det relativt mange hit etter som jeg har forstått det. Har en "Bacardi razz" fra jula som det skal gjøres kål(?) på da. Blir nok kjekt. Men, jeg synes de kan stå opp nå, for magen rumler...

Godt å være tilbake! Nå venter hverdagen igjen. Nå er det slutt på julemaset. Jeg fikk forresten godkjent eksamen min med god margin:) Jeg fikk helt SJOKK da jeg fant det ut, og måtte, uten overdrivelse, sjekke fire ganger før jeg ble sikker. Eller, sikker er jeg vel ikke helt enda, jeg er fortsatt veldig forvirra. Jeg følte den gikk helt på ræva! Men, det hadde seg nok slik at jeg greide å gjette riktig både her og der. Utrolig deilig følelse, og ganske motiverende for nært forestående lesing og oppgaveskriving. På tirsdagen begynner jeg på skolen igjen, og på torsdagen skal jeg ha muntlig fremføring om praksisen min. Så skal jeg skrive en skriftelig rapport om det hele. Man begynner med en pangstart, med andre ord. Jeg gruer meg litt til det muntlige, for jeg vet ikke helt hva jeg skal snakke om, men det bruker å ordne seg;)

Nå skal jeg ut og røyke. Helge lar ikke kulden knekke seg hun nei! Hege har bare på seg masse, masse klær. Nå har jeg forresten blitt rimelig vant til å skrive på tastaturet igjen. Snakkes, and love you all!

Argh, wtf? får ikke til å lage avsnitt plutselig...

Hva skal man kalle dette innlegget da?

Hilde-fisken vår taklet ikke to og en halv uke(?) alene hjemme. Eller det vil si, det var de siste to minuttene hun(?) absolutt ikke taklet. True story; Camilla returnerer til Volda, og begynner å skifte vann til fiskene (fordi det naturlig nok er grovmøkkete). Hilde-fisken velter seg over på siden og puster mindre og mindre. Ja, Hilde-fisken dør under selve vannutskiftingsprosessen. Stakkar. Her hadde hun sikkert tenkt ”hold ut, ikke gi opp” i ei uke, også dør hun på målstreken. Veltet av livets ubarmhjertighet. Solveig-fisken har tydeligvis noe sterkere psyke, for hun(?) lever. Hun lot seg ikke knekke av møkkete vann og mulig matmangel. Eller så spiste hun opp all maten selv, uten å tenke på Hilde-fisken sin gnagende sult. Kanskje hun til og med plasserte seg strategisk foran Hilde-fisken hver gang hun skulle drite, sånn at avføringa på en eller annen måte rammet Hilde-fisken verst. Bare synd livet til Solveig-fisken nå er et større helvete enn noensinne, der hun svømmer rundt alene og leter etter det oransje som pleide å drite sammen med henne.

Jeg ble streng tatt fortalt om fiskens bortgang over telefon. Jeg er nemlig i home town enda, og er voksen og ansvarlig. Jeg er nemlig i praksis, men bare i fem dager da. Når jeg ikke observerer sosialarbeidere og annet fagpersonell in action, spiser jeg hjemmelaget mat og konfekt, sover på sofaen, drikker store mengder svart kaffe, og røyker. Jeg har med andre ord blitt 60 år, og fått et dystert glimt inn i fremtiden. Camilla bruker derimot tiden på leking i snøen, spilling av spill, og shopping – hun er, i følge seg selv, 5 år. Heller 5 enn 60, sier jeg bare. Savner Volda. Har vært her i byen så lenge at jeg begynner å frykte at jeg har mistet evnen til å care for myself. Gjenstår å se, når jeg returnerer til hybel og større grad av egenansvar.

Drar mest sannsynlig tilbake fredag ettermiddag. Mamma skulle egentlig kjøre ned bilen min sammen med meg men, hun har etter utbruddene og de syke ansiktsuttrykkene sine å dømme, vondt i ryggen. Hun er faktisk sykemeldt, stakkars. Hun ligger i senga mi, primært fordi jeg er snill og hensynsfull og sånn. Hun ønsket å ligge der fordi den er hardere enn hennes egen seng, som man rett og slett synker ned i, også blir man der. Ryggen hennes satte ikke pris på det. Uansett; Bilen blir derfor ikke med til Volda igjen i første omgang, da jeg er pinglete og patetisk nok til å nekte å kjøre den så langt alene. Busstur blir det isteden – man har klart det før, man skal klare det igjen! Bilen får komme senere ei helg, når snille mor har tid og helse.

Menneske-Hilde skal være med til Volda da, der hun faktisk skal være til mandag ettermiddag. Alltid koselig med Hildebesøk, for ikke å snakke om at bussturen blir mindre langtekkelig og forutsigbar. Det er kanskje sant at jeg og Hilde har en tendens til å bli litt gretne på hverandre under slike turer, men det er jo en del av sjarmen. Serr lizm:) Gleder meg til å komme hjem – yeah, I said it. På lørdagen er plana og kose oss med litt alkohol, og man skal ikke se bort i fra at det blir innslag av ”Rock Band” også i løpet av helga. Erfaring har kanskje til og med lært fra seg at det kan forventes, kanskje til og med i litt overdreven grad.

Nå skal jeg legge meg. For å være helt saklig så mottas middagtips med stor takk. Sunt, billig, og latterlig enkelt å lage. Knekk den nøtta lizm...


P.S; Ny mobil nå. Jeg lever igjen.