Skolestart osv.

Heisann. Jeg har blogg jeg ja, stemmer det. Jeg har vært en dårlig blogger i det siste, den ultimate dårlige bloggeren faktisk. En blogger som ikke blogger. Men, uansett; nå skal jeg gjøre det, og det er ikke rent lite jeg har å fortelle.

Har vært i bryllup i Nord-norge. Hadde aldri vært i Nord-norge før, og ante derfor heller ikke hvor utrolig lang tid det tok å kjøre dit. Altså, jeg visste det jo i form av antall timer, men det er jo slik at noen ganger føles en time som tre – ofte på grunn kliss likt landskap så å si hele veien. Men vi kom da fram, og der ventet et tre dager langt eventyr. Eventyret bestod av utflukter, mat, drikke, mange koselige mennesker og selvfølgelig en rørende vakker seremoni. Eventyret hadde så å si ikke pause, gikk i ett fra begynnelse til slutt. Tror neppe jeg kommer til å oppleve noe lignende igjen. Og jeg har full forståelse for at de ugifte mannfolkene blant gjestene fikk nerver, for hva som kommer til å forventes av dem når det blir deres tur.

Nå er jeg tilbake i Volda, og jeg og Camilla har fått ny samboer;

Personalia;

Navn; Marit

Rase; Sunnmøring

Alder; 21

Utdanning; Førskolelærer

Favorittaktiviteter; å bake, fange innsekter i uringlass, se på tv, hoste og overdrive sin egen dialekt.

Sier ofte; ”hademm”, ”ej stikk”, ”vi ser” og ”ej meldte mej litt ut”.

Høyeste ønske; Danne rap/sanggruppe og melde seg på X faktor.

Vært oss bekjent; I to år og noen dager.

Vi synes dette er kjempeartig, ønsker henne velkommen til vårt sære fellesskap og håper hun ikke får varige mén. Det kan føyes til at hun har vært naboen vår siden begynnelsen, og derfor vet hva hun nettopp har viklet seg selv inn i:)

Ellers har jeg begynt på skolen igjen, med et forferdelig sjokkartet brak! Vi hadde en liten samling av alkoholtørste folk utenfor her på mandagskvelden – fordi det var smart siden jeg skulle begynne på skolen tirsdags morgen. Høytaleren til Marit (hun bidrar allerede) ble plassert utenfor sammen med oss, og påtvang hele Volda vår (noen ganger tvilsomme) musikksmak. Alkoholen smakte saft, og resultatet ble deretter. Saft er tross alt betegnet som en tørstedrikk. Vi skulle egentlig videre ut på konsert, hadde faktisk betalt billetten og greier. Men som de fleste andre gangene, kom vi oss aldri dit. Ble litt snurt, men kom meg over det da jeg endelig innså at jeg skulle på skolen neste dag – ikke noe vits i å dykke dypere nedi alkoholen da (hadde strengt tatt fått nok allerede). Jeg tvang heller de tre menneskene, som plutselig var de eneste som var igjen, til å rydde opp en haug med flasker - selv om det ikke var de som hadde rota. De fikk lovnader om klem hvis de gjorde som jeg sa, men de så likevel rart på meg, og lurte tydeligvis på om jeg mente alvor. Det gjorde jeg, og for å understreke det tok jeg frem strengstemmen; ”Æ ska lægg mæ, okey? Ska på skolen i mårra, og har ingen interæsse av å våkn opp te ta her!” Akkurat som det var deres problem. Jeg er så sjarmerende. De så rart på meg litt til, men ga seg så i kast med oppgaven (jeg krediterer rullestolen). Ga klem til de som ville ha.

Vel, kom meg opp, pinte meg gjennom en forelesning om utviklingspsykologi, tok i mot informasjon om at vi skal lese seks bøker før eksamen 1. oktober, grein og spydde. I alle fall innvendig. Og det rommet vi har vært på de siste dagene tvinger meg til å sitte helt fremst, klin inni læreren. På grunn av trapper. Rett etter studiestart i fjor spurte lærerne meg om de skulle fikse et annet bord til meg eller noe, siden jeg faktisk sitter på hjørnet av første rad, med ansiktet og kroppen vendt mot venstre (i rullestolen). Jeg sa at det hadde vært kjekt. Siden har det ikke skjedd noe. På første skoledag nå, spurte en lærer om han kunne få ta et bilde av meg og vise det fram til folk som har med dårlig rullestoltilrettelegging å gjøre. Jeg sa ja, for han sa at han syntes dette var en skam. I mitt stille sinn tenkte jeg på om det var nå jeg skulle fortalt han at jeg i grunnen bare kan gå ut av rullestol, sette meg i et vanlig sete på første rad, og dermed ha ansiktet og kroppen plantet rett fremover som alle andre. Men, SÅ tenkte jeg ”Nei, faen. Nå har det tatt så lang tid for dem å fikse dette, at nå kan vi se om de greier det før jeg blir ferdigutdanna”. Uansett; Når man sitter fremst får man mye oppmerksomhet fra de som foreleser. Første dagen ble jeg brukt som to eksempler på grunn av rullestolen (OG altså tatt bilde av – passet meg bra), og den andre ble jeg brukt som et eksempel fordi jeg hadde rød genser lizm. Det er så slitsomt å måtte følge med absolutt hele tiden fordi man er redd for å bli brukt som et jævla eksempel, og det er slitsomt å hele tiden måtte smile og nikke anerkjennende. Jaja. Bla, bla. Det er jo strengt tatt ikke det som er verst, det som er verst er at eksamen straks er rett rundt hjørnet (er det mulig?!). Uansett veldig koselig å treffe igjen folk da, og vi har spist en del ute sammen i det siste. Mye fordi jeg ikke gidder å lage mat selv, men også fordi de er kjekke folk.

Marit og Camilla begynner ikke før på onsdagen. Hva skal man si til sånt? Eventuelt; URETTFERDIG. Må dog innrømme at jeg ikke misunner dem den evige og desperate jakten på planter og insekter de er inne i for tiden. Man må faktisk kunne urovekkende mye om naturen for å bli førskolelærer…

Ja, dette blir et spennende halvår. Gruppeoppgave på 14000 ord og greier. Men, I CAN DO THIS! Blir vel en tur ut i helga, men i kveld er det bare avslapning og muffinskos. Jeg trives! Snakkes:)