Holy snowball

Det snør. Jeg mener, det SNØR. Jeg skjønner ingenting - blir bare meget desorientert av alt det hvite som vrimler foran øynene mine. Våkna brått i natt med en sterk følelse av ar tredje verdenskrig hadde brutt ut. Buldre, buldre, buldre sa det, og nei, det var ikke magen min. Takras. Et ord som i seg selv er ganske morsomt hvis man smaker lenge nok på det, men som er i stand til å etterlate total distruction. Ok, en smule dramatisk - jeg toner det ned; ...til å etterlate store hauger med snø på uønskede steder. Jeg titta ut på verandaen, og fikk med en gang øye på nattens nykommer-haug. Det var en sværing, og jeg fikk en sterk følelse av at Ulla lå begravet i den et sted. La oss håpe jeg tar feil...

Ellers så har jeg mistet drittmobilen min en gang for alle. Jeg aner virkelig ikke hvor den er. Det er i utgangspunktet nærliggende å tro at den ligger begravd i snøen et sted, for jeg velta stolen ikke mindre enn fire (!) ganger på vei hjem fra en viss "Julejam". Dels på grunn av mitt høye alkoholinntak, dels på grunn av tidligere nevnte snøproblem. Det som dog er mystisk, er at mobilen min lever enda. Når jeg ringer den, så ringer den. Det plager meg, for da får jeg et bilde i hodet mitt av at noen har fått fingrene i den. Nå håper jeg bare at den enten mister lysten til å leve, eller at den går tom for batteri. Jeg har sperra den for utgående trafikk, men er redd noen snoker på den. Det er jo ikke til å komme fra at den inneholder en del sære ting, som til en viss grad setter både meg og min omgangskrets i et "dårlig lys". Jeg skulle kjøpe meg ny mobil uansett, så slik sett er det helt greit. Men det er utrolig hvor ekskludert og hjelpesløs man plutselig føler seg uten. Må kjøpe ny snarest...

Nyttårsaften i dag visst. Jeg har aldri likt den spesielt godt. Alle nyttårsaften-minner fra min barndom, involverer at jeg griner mens jeg tvangsser på raketter. Jeg har alltid vært ei pingle. I kveld skulle jeg egentlig ha huset helt for meg selv, men på grunn av min mors akutte og meget vonde kink i ryggen, spøker det for den planen. Da drar jeg heller ut til Hilde, og ignorerer nyttårsaften derifra.

Utrolig hvor fort årene går. Tiden flyr, rett og slett. Dette blir mindre og mindre positivt etterhvert som man blir eldre. Snart er jeg en førti år gammel student, med svarte tenner, sigende hud, og tredve kilo for mye. Men, akkurat nå må jeg ikke fokusere så mye på det. Jeg må bli flinkere til å leve i nuet. Det skal jeg bli. KLISJEALARM; Jeg må ikke tenke på det som skjer etterpå hele tiden, for da går jeg jo glipp av her og nå. Føler sånn sett at jeg har gått glipp av det meste av juleferien. Resten av nyttårsforsettene holder jeg for meg selv, for lets face it, sjansen for at de går på ræva er over middels stor.

Oppsummering 2009;
- stryk på eksamen
- Solveig, Ingvild og mange andre flytta fra Volda:O
- Tur til NYC with family
- Innkjøp av gullfiskene Hilde og Solveig
- skifting av studie nok en gang, denne gangen sosionom
- Fortsatt Voldatilværelse
- Innkjøp av flatskjerm-tv og "Rock band" (oh, yeah!)
- Koselige Hildebesøk
- Mindre fyll og fanteri
- fortsatt dårlig økonomisk sans
- Mer seriøse studentfakter
- Dårlig avkastning
- sammenbrudd med påfølgende oppreising

GODT NYTTÅR til alle som vil:) Jeg håper 2010 blir fantastisk for alle dere som er kule og snille og sånn!
P.s; Mamma støvsuger med vond rygg. Hun lar seg ikke stoppe. Jeg ser opp til mamma.

Sidenote; Var utenfor å røyka nå. Tenkte jeg skulle kose meg litt. Lyden av hundre tusen millioner raketter sørget for at kosen uteble. Jeg ble heller sittende å skvette hvert tredje sekund, og grunnen til at jeg missliker nyttårsaften ble krysstalklar nok en gang. FML.