Arge, Orge (spilt for mye sims)

Drittdag. Drittuke. Drittproblemstilling. Drittoppgave. Om ei og ei halv uke må vi levere inn en individuell oppgave på 2000 ord, og problemstilling må vi lage helt selv. Her er situasjonen; For noen dager siden tenkte jeg at, hei, jeg vil skrive om "kultur". Kultur er flott og fantastisk, tenkte jeg. Etter å ha lest så og si alt om kultur i pensum, innså jeg derimot at kultur heller er forvirrende og diffust. Jeg sliter som en gris med å avgrense meg, og se relevante sammenhenger. I dag sendte jeg avgårde en del tanker om oppgaven min til fru Veileder, der jeg forklarte nettopp dette. Jeg får tilbake at "kultur er et relevant tema, men kan du lage en enklere problemsstilling?". Ja jøss du, bare gi meg to sek lizm! Det er jo ikke det jeg sliter med i det hele tatt...

Som om det ikke var nok har kjære herr 100 år gammel stasjonære pc kollapset! Han vil ingenting lenger. Han vil ikke utforske internett, og han vil iallefall ikke at jeg skal skrive i Word. Hvis jeg gjør det, lukker han det bare, uten å ta vare på det jeg har skrevet der selvfølgelig! *hyyyl*. Jeg får heldigvis låne pcen til snille Camilla for å skrive oppgaven da, og dette blogginnlegget for den saks skyld, men det er ingen ideel situasjon. Jeg må kjøpe meg ny pc så snart jeg får tid. Jeg har utsatt det altfor lenge. Jeg hater nemlig å kjøpe tekniske ting, for jeg har virkelig ikke peiling på slikt.

Jeg er mest gretten fordi jeg opprinnelig tenkte at jeg skulle bli ferdig med hele jævla oppgaven til i mårra. Vi har nemlig fri til å skrive hele neste uke, og jeg tenkte jeg kunne dra hjem til Kr. og ha velfortjent ferie i noen dager. Det er jo ikke til å komme fra at jeg er drittlei av Volda for tiden, og i grunnen trenger å komme meg litt bort herifra. Men, siden det er onsdagskveld, og jeg sitter her uten problemsstilling og uten å ha skrevet 20 ord en gang, kan jeg se langt etter den drømmen. I steden blir jeg nok sittende å bite i blyanten hele helga, mens jeg funderer over kulturens kompleksitet. Camilla skal derimot hjem til mammaen sin, og jeg er ikke sjalu i det heeele tatt lizm. Jeg hater at jeg bare jobber bra i aller siste liten, og jeg hater at jeg er så jævlig perfeksjonist når det kommer til skoleoppgaver!

For å få opp humøret dro jeg og Camilla på biltur til Europris i dag (50 meter lenger ned i gata). Der fant jeg en løvebamse, også kjøpte jeg den. Alle kosedyr under 60 kr. må kjøpes, nemlig. Den er søt, har fått navnet Mr. Depressed, og skal sitte ved min side mens jeg skriver ferdig oppgaven. Holdt også på kjøpe et middels pent teppe til 500 kr, men så kom jeg heldigvis på at jeg aldri har følt noe som helst behov for å ha et teppe. Det fester seg dritt og støv til tepper, noe som ikke passer seg her - vi bruker nemlig gulvet som tallerken.

Europris gjorde meg i litt bedre humør, men det som hjalp mest var at jeg satte personlig dusjrekord i dag - aldri før har jeg dusjet på omlag ti minutter. Mestringsfølelse. Nå vet jeg at jeg kan hvis jeg vil, og hvis jeg bare blir semiren så skitt au!

Nå skal jeg røyke og sove.


Mr. Depressed...

Sprengt blære, bitterhet og kreativitet

Jeg må skikkelig på do. Det er helt bevisst, for jeg tenkte nemlig at det ville hjelpe meg å skrive raskere. Nå hørte jeg nettopp at badedøra smalt igjen, og da fikk jeg en gnagende angst. Det er jo ikke til å komme fra at "skrive mens man må på do"- prosjektet mitt kanskje må avbrytes veldig plutselig og veldig raskt. Hvis baderomsdøra da er lukket fordi en eller annen sjel har bestemt seg for å dusje, vil alt gå rett i dass. Eller, nei, det er vel akkurat det det ikke vil gjøre, if you get my drift. hahaha, *dies.*jeg er ustyrtelig morsom. Det er bare known fact. Altså, det bør være lov å flire av seg selv. Det er ikke noe vits i å late som om man ikke liker sin egen humor. Selvfølgelig gjør man det, hvis ikke hadde man ikke hatt humoren sin i utgangspunktet men heller en helt annen en. DER var det sagt..

Ting går bedre nå (med henvisning til innlegget under). Klart jeg har brannsår og blemmer på størrelse med umodne epler, og klart ordtaket "burst your bouble" har fått en helt ny betydning for meg. MEN jeg begynner å innse min oppgave her i livet; å se hvor mange permanente minner jeg greier å samle opp på kroppen. Jeg trenger ikke ta tattoveringer jeg, for kroppen min greier helt fint å merke seg selv. Og det fine er at jeg kan glane på arrene, og huske at; ja, det var den gangen jeg brant meg så jævlig. Det var den gangen jeg opererte hånda. Det var den gangen jeg tryna på grusen. Det var den gangen jeg hadde vannkopper. Det var den gangen jeg tok sprøyte...etc. Happy times! Mye "bedre" enn tattoveringer, spør dere meg..

Her om dagen lå jeg og tenkte over min utrolige trang til å anskaffe kattepus. Jeg simpelten må ha det, og jeg tenkte at selv om vi bor i allergikerbolig, så må det jo finnes en utvei! Man skal med andre ord ikke beskylde meg for å alltid være like pessimistisk. Etter å ha tenkt vel og lenge (er den frasen fra tradisjonelle eventyr eller no?), fant jeg løsningen; Jeg drar til en psykolog og griner og sier at jeg må ha en kattepus for å finne den rette balansen og lykken i livet. Jeg griner veldig overbevisende selvfølgelig, for dette har jeg øvd på på forhånden. Etter fire-fem timer med "jeg er så ulykkelig, jeg MÅ ha en kattepu-u-u-u-s! *hulk*" blir psykologen litt rådvill, og skriver et seriøst og "vi må innse alvoret"- brev til Sunnmøre studentsamskipnad. I det står det at jeg virkelig må ha en kattepus, at det er nødvendig for min psykiske helse etc. Vips, hva skjer? Jeg får kattepusen, uten noe stress i det hele tatt lizm! It´s genious!

Mamma og pappa har vært her, også har de dratt igjen. Når de kom i går dro vi på Chinese resturant, også tok vi desserten på "Det grønne treet". Etterpå dro vi til hybelen, og jeg gjorde en liten happy dance fordi jeg hadde fått igjen My Everything (les; bilen). I morges fikk jeg mamma til å lage fiskeboller som jeg kan varme opp til middag. Mamma er snill. De dro igjen i formiddag, men det var et koselig besøk selv om det var et kort ett:)

Dialog fra virkeligheten;
Hege; "det e så gått å ha bil ijænn, no kain vi dra dit vil villj"
Camilla; "vi må dra ein tur på Rema i dag i allefall!"
Hege; "æ veit ikkje heilt. Det e så høge brøytekainta, æ sher jo ikkje bilan.."
Camilla; "Ka e vits´n me bil hvis vi ikkje bruken?!"
Hege; "Æ veit det, men det e så skummelt..."

Typisk meg. Pingla fra pinglebyen. Men, uansett; Jeg SKAL ut å kjøre i dag, for jeg skal feire friheten!! Nå må jeg faktisk stikke på do! Ha ei fin helg videre:) FLOTT!! Akkurat nå stakk noen i dusjen vet dere! FML times ten!:/

Nwååh

Heite helvete lizm!

Ja, da sitter jeg her og tar av dyrebar studietid for å la emo-Helge få utløpe seg fritt. Klar? Jeg hater snøen og jeg hater at snøen er så blank (som Solveig ville sagt). Jeg får vondt i øynene her jeg sitter foran vinduet, med snøen reflektert i ansiktet og hvite gardiner som innrammer det hele. Jeg hater også at jeg ikke har bil, og at jeg ikke har kommet meg på butikken på tusen uker. Jeg hater at jeg er tom for røyk! Jeg hater at jeg aldri klarer å se det fornuftige i å gjøre det fornuftige til rett tid. Jeg hater at jeg aldri har sjokolade tilgjengelig når jeg virkelig må ha det asap. MEN, mest av alt hater (!!) jeg at jeg liker kaffe. Jeg og Kaffe ble uvenner i dag, og det er ingenting Kaffe kan si for å gjøre det godt igjen (han prøver selvfølgelig). Jeg forteller ikke dette for å få sympati, jeg forteller det for å ...hmm.. få SYMPATI!

Okei, here it goes; Jeg lagte meg frokost. Stekt egg med salami under, på en seng av asparges og brokkolipuré (sure, why not?) Irrelevant for selve poenget, men whatevvah. Sammen med nevnte egg, måtte jeg ha noe og drikke. Helst noe svart, varmt, oppvekkende og energigivende. What´s better than cofée, right? Nå i ettertid ser jeg at det er flere ting som ville vært bedre; Iskald sjokolademelk, vann med store isbiter, Cola som har ligget i fryseren et døgn, etc. Ja, jeg ville gått glipp av varmhetsfaktoren (hvis DET ikke er et ord, så heter jeg Arne Bjarne), men det er kind of the point!! Når jeg skal skvise den fulle kaffekoppen mellom lårene for å ta den med inn på rommet (i veldig sakte film, selvfølgelig), søler jeg nemlig halve koppen over lårene mine! Jeg går inn i en slags sjokktilstand i noen sekunder, før jeg satte i et smertehyl av dimensjoner. Jeg er i villrede når det kommer til hva jeg skal gjøre og begynner av en eller annen grunn å klaske meg på lårene (som om det skulle hjelpe?). Etter en stund husker jeg derimot noe om lindring og kaldt vann, og drar ned buksa right then and there (på kjøkkenet), for å hive på mengder med kaldt vann. Håper jeg slipper blemmer, for øyeblikket er det i allefall bare rødt, rødt og litt rødt. Jeg sverget til meg selv at jeg ikke skulle drikke opp resten av kaffen, ikke faen om jeg skulle! Ti minutter etterpå gjorde jeg det likevel. Kaffen has a hold on me. Nå sitter jeg og drømmer om hvor godt det ville føles å gni lårene med kalde isbiter (ja, kalde. Ikke varme isbiter nei). FML.

Sånn ellers skjer det ikke så mye. Jeg drar på skolen, jeg drar hjem fra skolen, jeg tenker på alt skolearbeidet jeg skulle gjort, jeg surfer nettet, spiser og ser på tv - there you have it. I helgene drikker jeg litt noen ganger. Men, jeg gleder meg til mamma og pappa kommer med bilen på fredag...jiiihuu:) De skal ligge over til lørdagen. Offesiell (ble veldig usikker på hvordan det skrives) Solveigbesøkdato er forresten 26 februar. Lovin it!:)

update: Hvorfor er det strek under?? Jeg gir faen. inspiserte lårene mine nå nettopp, og observerte at det har dannet seg tre knallrøde hevelser av forskjellig størrelse (den ene ganske stor). Jeg er ingen lege, men regner med at disse blir til blemmer - great. Og hvis de, i likhet med blemmen på fingeren min, bestemmer seg for og ikke sprekke, men heller bare bli til stygge "blemmearr", så setter jeg selvfølgelig stor pris på det. Puss, puss. Ps; It hurts like hell!!

Sol og muffins

Jeg forsov meg i dag, eller rettere sagt; jeg slo av vekkeklokka i mer enn halvsøvne, og stilte den på 10.00 i stedet. Jeg ville vel sove lenger da sikkert. Kom meg uansett på skolen til de to siste timene, for i våken tilstand har jeg en veldig stor fraværsskrekk. Da hadde vi ikke juss-forelesning slik jeg trodde, nei den var blitt flyttet den. Vi hadde forelesning om NAV. Spydde, døde, og sovna på en gang. Nå har jeg så og si helg, bortsett fra to timer på torsdagen. Noen tenker sikkert at det er luksus, men det er det ikke. Lesedagene er der for en grunn. Ja nemlig, for at man skal lese monsterpensumet. Er det nå jeg skal grine fordi jeg ikke har åpna ei eneste pensumbok enda? Er det nå jeg skal forvandles til Emo-Helge? Næh. Vi tar en emo i morgen isteden tenker jeg. Sånn seriøst så har jeg store planer om å begynne på fagstoffet i morgen. Jeg liker at jeg er så flink å lage store planer, men jeg missliker at jeg er så ekstremt uflink til å gjennomføre dem...

I dag var det sol. S-O-L. Hvis det er noen som har glemt hva det er for noe, så er det den runde, gule, strålende tingen som dukker opp på himmelen når den er blå. Gjensynsgleden brought tears to my eyes. Jeg formelig kjente hvordan den fylte meg med D-vitamin og will to live. Når jeg kom hjem fra den utrolig lange skoledagen min, satte jeg meg i solveggen og blåste to røyk på rappen. Deretter slo jeg på p4, og tok en stor oppvask som stinka. Stinking kan vi ikke ha noe av når det er sol. Imens fantaserte jeg om at jeg tok på meg den sexy termodressen min og satte meg ute i en random snøhaug - med kaffe, appelsin, kvikklunsj, engangsgrill og pølse selvfølgelig. Det ble ikke noe av det, som det jo sjelden blir. Men, jeg gjorde noe annet i steden; for første gang i hele mitt liv lagde jeg muffins helt alene. Sjokolademuffins. Toropose, smelta margarin, og vann. Smekk, smekk, smekk så var de i ovnen. Ja, jeg er stolt! Det er forresten alt jeg har spist i dag. Ikke sunt.

Jeg elsker reklamene på p4. Vi snakkes. Nå skal jeg skue på muffinsene jeg har lagd kun ved hjelp av Toro, og da skal jeg få en ekstremt god mestringsfølelse..

P.S; er det en dårlig ting at det knakk to ganger i ryggen min når jeg nå nettopp pusta litt (for) dypt?


Nam, nam, nam, nam, nam, nam, nam