Heite helvete lizm!

Ja, da sitter jeg her og tar av dyrebar studietid for å la emo-Helge få utløpe seg fritt. Klar? Jeg hater snøen og jeg hater at snøen er så blank (som Solveig ville sagt). Jeg får vondt i øynene her jeg sitter foran vinduet, med snøen reflektert i ansiktet og hvite gardiner som innrammer det hele. Jeg hater også at jeg ikke har bil, og at jeg ikke har kommet meg på butikken på tusen uker. Jeg hater at jeg er tom for røyk! Jeg hater at jeg aldri klarer å se det fornuftige i å gjøre det fornuftige til rett tid. Jeg hater at jeg aldri har sjokolade tilgjengelig når jeg virkelig må ha det asap. MEN, mest av alt hater (!!) jeg at jeg liker kaffe. Jeg og Kaffe ble uvenner i dag, og det er ingenting Kaffe kan si for å gjøre det godt igjen (han prøver selvfølgelig). Jeg forteller ikke dette for å få sympati, jeg forteller det for å ...hmm.. få SYMPATI!

Okei, here it goes; Jeg lagte meg frokost. Stekt egg med salami under, på en seng av asparges og brokkolipuré (sure, why not?) Irrelevant for selve poenget, men whatevvah. Sammen med nevnte egg, måtte jeg ha noe og drikke. Helst noe svart, varmt, oppvekkende og energigivende. What´s better than cofée, right? Nå i ettertid ser jeg at det er flere ting som ville vært bedre; Iskald sjokolademelk, vann med store isbiter, Cola som har ligget i fryseren et døgn, etc. Ja, jeg ville gått glipp av varmhetsfaktoren (hvis DET ikke er et ord, så heter jeg Arne Bjarne), men det er kind of the point!! Når jeg skal skvise den fulle kaffekoppen mellom lårene for å ta den med inn på rommet (i veldig sakte film, selvfølgelig), søler jeg nemlig halve koppen over lårene mine! Jeg går inn i en slags sjokktilstand i noen sekunder, før jeg satte i et smertehyl av dimensjoner. Jeg er i villrede når det kommer til hva jeg skal gjøre og begynner av en eller annen grunn å klaske meg på lårene (som om det skulle hjelpe?). Etter en stund husker jeg derimot noe om lindring og kaldt vann, og drar ned buksa right then and there (på kjøkkenet), for å hive på mengder med kaldt vann. Håper jeg slipper blemmer, for øyeblikket er det i allefall bare rødt, rødt og litt rødt. Jeg sverget til meg selv at jeg ikke skulle drikke opp resten av kaffen, ikke faen om jeg skulle! Ti minutter etterpå gjorde jeg det likevel. Kaffen has a hold on me. Nå sitter jeg og drømmer om hvor godt det ville føles å gni lårene med kalde isbiter (ja, kalde. Ikke varme isbiter nei). FML.

Sånn ellers skjer det ikke så mye. Jeg drar på skolen, jeg drar hjem fra skolen, jeg tenker på alt skolearbeidet jeg skulle gjort, jeg surfer nettet, spiser og ser på tv - there you have it. I helgene drikker jeg litt noen ganger. Men, jeg gleder meg til mamma og pappa kommer med bilen på fredag...jiiihuu:) De skal ligge over til lørdagen. Offesiell (ble veldig usikker på hvordan det skrives) Solveigbesøkdato er forresten 26 februar. Lovin it!:)

update: Hvorfor er det strek under?? Jeg gir faen. inspiserte lårene mine nå nettopp, og observerte at det har dannet seg tre knallrøde hevelser av forskjellig størrelse (den ene ganske stor). Jeg er ingen lege, men regner med at disse blir til blemmer - great. Og hvis de, i likhet med blemmen på fingeren min, bestemmer seg for og ikke sprekke, men heller bare bli til stygge "blemmearr", så setter jeg selvfølgelig stor pris på det. Puss, puss. Ps; It hurts like hell!!