Sprengt blære, bitterhet og kreativitet

Jeg må skikkelig på do. Det er helt bevisst, for jeg tenkte nemlig at det ville hjelpe meg å skrive raskere. Nå hørte jeg nettopp at badedøra smalt igjen, og da fikk jeg en gnagende angst. Det er jo ikke til å komme fra at "skrive mens man må på do"- prosjektet mitt kanskje må avbrytes veldig plutselig og veldig raskt. Hvis baderomsdøra da er lukket fordi en eller annen sjel har bestemt seg for å dusje, vil alt gå rett i dass. Eller, nei, det er vel akkurat det det ikke vil gjøre, if you get my drift. hahaha, *dies.*jeg er ustyrtelig morsom. Det er bare known fact. Altså, det bør være lov å flire av seg selv. Det er ikke noe vits i å late som om man ikke liker sin egen humor. Selvfølgelig gjør man det, hvis ikke hadde man ikke hatt humoren sin i utgangspunktet men heller en helt annen en. DER var det sagt..

Ting går bedre nå (med henvisning til innlegget under). Klart jeg har brannsår og blemmer på størrelse med umodne epler, og klart ordtaket "burst your bouble" har fått en helt ny betydning for meg. MEN jeg begynner å innse min oppgave her i livet; å se hvor mange permanente minner jeg greier å samle opp på kroppen. Jeg trenger ikke ta tattoveringer jeg, for kroppen min greier helt fint å merke seg selv. Og det fine er at jeg kan glane på arrene, og huske at; ja, det var den gangen jeg brant meg så jævlig. Det var den gangen jeg opererte hånda. Det var den gangen jeg tryna på grusen. Det var den gangen jeg hadde vannkopper. Det var den gangen jeg tok sprøyte...etc. Happy times! Mye "bedre" enn tattoveringer, spør dere meg..

Her om dagen lå jeg og tenkte over min utrolige trang til å anskaffe kattepus. Jeg simpelten må ha det, og jeg tenkte at selv om vi bor i allergikerbolig, så må det jo finnes en utvei! Man skal med andre ord ikke beskylde meg for å alltid være like pessimistisk. Etter å ha tenkt vel og lenge (er den frasen fra tradisjonelle eventyr eller no?), fant jeg løsningen; Jeg drar til en psykolog og griner og sier at jeg må ha en kattepus for å finne den rette balansen og lykken i livet. Jeg griner veldig overbevisende selvfølgelig, for dette har jeg øvd på på forhånden. Etter fire-fem timer med "jeg er så ulykkelig, jeg MÅ ha en kattepu-u-u-u-s! *hulk*" blir psykologen litt rådvill, og skriver et seriøst og "vi må innse alvoret"- brev til Sunnmøre studentsamskipnad. I det står det at jeg virkelig må ha en kattepus, at det er nødvendig for min psykiske helse etc. Vips, hva skjer? Jeg får kattepusen, uten noe stress i det hele tatt lizm! It´s genious!

Mamma og pappa har vært her, også har de dratt igjen. Når de kom i går dro vi på Chinese resturant, også tok vi desserten på "Det grønne treet". Etterpå dro vi til hybelen, og jeg gjorde en liten happy dance fordi jeg hadde fått igjen My Everything (les; bilen). I morges fikk jeg mamma til å lage fiskeboller som jeg kan varme opp til middag. Mamma er snill. De dro igjen i formiddag, men det var et koselig besøk selv om det var et kort ett:)

Dialog fra virkeligheten;
Hege; "det e så gått å ha bil ijænn, no kain vi dra dit vil villj"
Camilla; "vi må dra ein tur på Rema i dag i allefall!"
Hege; "æ veit ikkje heilt. Det e så høge brøytekainta, æ sher jo ikkje bilan.."
Camilla; "Ka e vits´n me bil hvis vi ikkje bruken?!"
Hege; "Æ veit det, men det e så skummelt..."

Typisk meg. Pingla fra pinglebyen. Men, uansett; Jeg SKAL ut å kjøre i dag, for jeg skal feire friheten!! Nå må jeg faktisk stikke på do! Ha ei fin helg videre:) FLOTT!! Akkurat nå stakk noen i dusjen vet dere! FML times ten!:/

Nwååh