Kjedsomhet/sløving

Jeg velger å skrive et innlegg fordi jeg kjeder meg. Eller gjør jeg egentlig det? Grensen mellom sløving og kjedsomhet er hårfin (hårfin?).

Jeg har sunket ned i en eksistens bestående av å synes synd på meg selv, spise, og kose med en Leif Egil som egentlig ikke er interessert i å bli kost med. Også leser jeg "Honningfellen" som jeg fikk til jul. Fantastisk lettlest og forvirrende i grunnen. Jeg nærmer meg slutten, og sliter nå mellom følelsen av å ville vite hvordan den ender, og følelsen av å ikke ville at den skal ta slutt. Det er koselig å ha en bok å lese.

Var på kino med mamma og pappa i går (faktisk!). Det er første gangen. Mamma ville at vi skulle se Max Manus sammen, så slik ble det. Bra film i grunnen, og i det legger jeg at jeg ikke kjedet meg mens jeg så på den. Til å være norsk var den iallefall ganske så bra. Pappa var mindre fornøyd, og la ut i det vide og det brede om hvilke betydning "gutta på skauen" egentlig hadde hatt under den tyske okupasjonen, og om det ikke egentlig var slik at de hadde drept flere enn de hadde hjulpet, osv. Han syntes med andre ord at det hele var meget oppskrytt. Jaja, jeg hadde egentlig ikke forventet at han ble med på kino i det hele tatt, så jeg forventet iallefall ikke at han skulle like det når han først ble med. Hehe.

Var ned til bestemor og spiste kringle og sjokoladekake i går også. Hun hadde invitert alle barnebarna som enda befant seg i byen til en liten sammenkomst. Det var koselig. Hun fortalte masse om gamle dager; om første gangen hun traff bestefar, om den gangen hun jobbet 12. timers vakter på fiskefabrikken, om den gangen hun kjørte en nyslipt kniv inn i foten og måtte sy åtte sting, og om den jula hun ble innlagt med sterk øyebetennelse rett før jul. Det er utrolig hva hun husker! Jeg liker bestemor:)

Betennelsen begynner å gi seg tror jeg, noe som mest sannsynlig betyr at de helvetes tablettene gjør jobben sin. Det er noe å rope hurra for. Skal ta stingene i morgen hvis alt går etter planen, noe som blir herlig og godt og fantastisk:)

På nyttårsaften skal jeg på Frei til Hilde/Håvard/Roar/Reidun. Det blir kjekt og tilbringe tid der. Ser fram til det. Meeen, nå tror jeg at boka venter på meg gitt...

Negativitet og betennelse

Ja, da satt jeg meg ned nok en gang da - for å skrive dritt som sannsynligvis ingen leser:)
For å komme rett på sak så er jeg lei jula. Ikke for å virke negativ, men det er over nå liksom. Jeg synes hvertfall det bør være det. Jeg har hatt det koselig og sånn, men nå er det nok. Ferie kan jeg dog godt ha i fire uker til.

Ja, jeg er cranky - det er ikke til å komme unna. På julaften begynte operasjonssåret på hånda å lekke en gul, ekkel væske. That´s never good. Det ble bare verre og verre, og man begynte å tenke at man kanskje hadde fått en liten betennelse (det hadde jo vært fantastisk!). Uansett, jeg dro på legevakta i går, og ganske riktig; begynnende betennelse som kom til å bli riktig så ille hvis noe ikke ble gjort. Legen forklarte på gebrokkent dansk at såret helst burde åpnes på nytt (!) så man kunne rense opp fra innsiden. Hell no! Siden jeg stilte meg meget negativ til dette, sa han at vi kunne prøve en sterk Pencilin-kur i ti dager. Så det er det glanekari er på nå - en sterk Pencilin-kur i ti dager. Leste om bivirkningene i går, and it´s not pretty; oppblåst ansikt, kvalme, diare..osv. Har merket to av bivirkningene allerede, uten å gå nærmere innpå hvem av dem. Så kan jeg ikke drikke alkohol...blæh. Men, jeg håper tablettene virker, for jeg er ikke interessert i lokalbedøvelse og skjæring en gang til!

Ellers er smugrøykinga historie. Gadd ikke mer. Jeg røyker, so what liksom. Familien tar det overraskende fint. Klart jeg får slengt kommentarer om at jeg lukter søppel og boss noen ganger, og klart jeg får høre "æsj" noen ganger, men bortsett fra det. Det er frigjørende å være ute av røykeskapet!;)

Var forresten å hørte på pappa og bandet spille på "Julejammen" i Festiviteten i går. Var veldig bra! Har aldri hørt de spille før, så det var gøy, gøy. jeg måtte jo være edru, så jeg kjørte bilen sammen med mamma. Hun ble gaaanske god i formen, så det var hysterisk feslig!:)

I går fikk jeg og Camilla scrapbook-album med bilder fra New York-turen fra Hilde. Beste julegaven ever! :D

Krøpla hånd og null julestemning

Noen dager siden sist jeg har skrevet nå. Det er flere grunner til det;

1. Jeg har operert hånda, og kunne fram til i går bare bruke ei hånd på tastaturet (treigt!).
2. Jeg må bruke pappa sin pc når jeg er hjemme, og den er meget sjelden ledig..
3. Jeg har vært opptatt med julegaveshopping, kafébesøk, kinobesøk, og eting.

La meg først få bringe en fantastisk gladnyhet; Jeg er ferdig med julegaveshoppinga:) Skal sies at jeg jukser litt ved å gi min kjære storebror penger, men det er jo klin umulig å finne noe annet til han, spesielt når han svarer "en koselig jul" til alle som spør han hva han ønsker seg. Kan man gi et mer irriterende svar?! (et retorisk spørsmål). Oi, nå merker jeg at jeg til og med ble småirritert over gladnyheten min. Hvordan skal det da gå når jeg lenger ned legger ut om langt dystrere ting? Følg med i morgen....hahaha..ha.

Jeg må jo fortelle om operasjonen. Jeg kjenner en veksende kvalme stige opp fra mitt indre, men jeg må jo gjøre det. Dette skjedde onsdag (den 17). Mamma var i Oslo, og pappa var på jobb. fantastisk! Ikke faen om jeg skulle gå igjennom dette alene, så jeg dro Camilla opp av senga i nitida på morgenen, og fikk henne med meg. Og det holdt slett ikke for meg å ha henne på venterommet, hun måtte være med inn. Noe hun fikk lov til av operasjonspersonene. Jeg grudde meg til bedøvelsen. Jeg er ei jente med severe sprøyteskrekk - for å si det sånn. Stikket i seg selv var ikke så ille. Jeg var nok litt for tidlig ute med å konstatere at jeg hadde gruet meg for ingenting, for rett etterpå kjente jeg en skarp sviende smerte strømme gjennom hele hånda. Dette var selve bedøvelsesveska som sivet inn i hånda mi, fikk jeg vite. Hun stakk en tre-fire ganger forskjellige steder på hånda, men heldigvis virket bedøvelsen så raskt at jeg bare kjente ordentlig smerte ved det første stikket. Deretter var det tid for å stoppe blodforskyningen min til hånda, noe jeg fikk vite kunne være litt ubehagelig. Vel, det de gjorde var å plassere en blodtrykksmåler på overarma mi, også strammet de denne noe helt grusomt. PAIN er det eneste ordet som kan beskrive det! Men, det var visst viktig at det ikke var så mye blod i hånda mi, så de fikk ordentlig oversikt når de skulle operere på de helvetes kulene. Videre gikk det veldig greit i noen minutter. Dama begynte å operere og hånda mi var helt dø som følge av bedøvelse og blodmangel. Men, så plutselig kjenner jeg en stikkende, skarp smerte. Helt uforbredt på denne, hyler jeg au! dama pirker inni hånda mi på en ny plass, og spør om jeg kjenner noe der også. Og det gjør jeg såvisst. Den samme stikkende smerten. Jeg får panikk, og begynner å grine. Hehe. Opererer de meg uten nok bedøvelse?! Tenker jeg. Og, det gjør de visst, for det blir satt mye mer bedøvelse etter utbruddet mitt. Videre går det greit, og jeg får en stor bandasje, paralgin forte, og beskjed om å holde hånda høyt de første par dagene (!). Jeg stikker rett på bakeren og kjøper meg romkake etterpå. Nå har jeg tatt av det meste av bandasjen, og det føles herlig! Jeg kan til og med kjøre rullestolen selv nå - glede:D

Ellers mangler jeg sårt julestemning. Jeg har faktisk ingen what so ever enda heller. Julemusikk, julekaker, julestaker, julekalender - ingenting hjelper. Det er trist å bli eldre..
I kveld kommer brore hjem fra Oslo:)

Til Kristiansund, for uten grunn.

Ja, da var jeg hjemme gitt. Det er godt - følte bare for å ha ei negativ overskrift. Kom hjem søndagskvelden (den 14.), og da dro man opp på garasjen til Hilde. Det var koselig. På garasjen får man utløp for alle sine særheter, og det trenger man. Vi så på filmen vi tok opp i New York i sommer, og det var hysterisk festlig. To timer med galskap og dryghet der ja:) Ellers har tiden gått med til julegaveshopping. Jeg hater julegaveshopping. Heldigvis er Camilla i byen til fredagen, så jeg slipper å lide meg gjennom det alene. Har kjøpt til Hilde, Ingvild, bestemor, og Gørte/darlingen så langt. Vet ellers hva pappa skal få. Tror jeg bare har mamma, Rune, og Camilla igjen nå, hvis jeg ikke har glemt noen. Gidder egentlig ikke kjøpe til flere. Gruer meg en del til i morgen, for da skal jeg operere hånda mi. Den venstre heldigvis. Men, jeg blir nok ganske krøpla i noen dager framover likevel, for jeg er tross alt rullestolbruker, og må bruke begge hendene til å forflytte meg med. Bil kan jeg nok heller ikke kjøre på noen dager. Men, det er kanskje like greit, for trafikken i Kristiansund holder på drepe meg. fult av biler overalt, og kaos i rundkjøringen. Og, man må ikke glemme trafikklys - selv om jeg holder på gjøre det. Det er litt roligere kjøreforhold i Volda, og faktisk ingen trafikklys what so ever...men, men. Nå skal jeg spise middag og lese litt, også er det ut på julegaveshopping igjen...blæh!

Sykdom, skuddsår, og sting

Jeg er sjuk jo. Jeg blir jo aldri sjuk. ikke før jeg nevner at jeg aldri blir sjuk - DA blir jeg sjuk. Jeg liker å syte, så sånn sett er sykdommen en gave sendt fra et eller annet sted, men den kommer uansett på feil tidspunkt. For selv om jeg kan syte og kose meg, må jeg gjøre det mens jeg pakker og rydder og vasker, og jeg liker ikke å kombinere sytingen min med andre ting. Jeg skal hjem i morgen - derav pakkinga, ryddinga, og vaskinga. Ja, for nå står jula for tur, og en håpløs sjel uten julestemning what so ever skal hjem til Kr.sund å prøve og nyte det hele:) Blir nok kos likevel.

Var på sjukehuset her i går og laga hull i hodet. Uønsket føflekk skulle bort, og den satte igjen merker etter seg for å si det sånn. Blod og sting er godt - jeg har alltid vært en stor fan av det. Jeg er den største pingla som eksisterer, så jeg var ganske nervøs. Når jeg fikk vite at det var en lærling som skulle skjære i meg roa nervene derimot heeelt ned (sterk ironisk undertone plasseres her). Ble litt vel mye pirking med bedøvelsesnåla i hodeskallen min syntes jeg, men ellers gikk det overraskende greit. Litt hårfjerning ble det, men det takler jeg. Det som derimot plager meg er at såret og stingene (og blodet) er totalt eksponert, uten noen som helst form for bandasjelignende greier over. ÆSJ er et dekkende ord. Ser ut som jeg har blitt skutt i bakhodet. Fikk bare sånn spray-ting over som skulle beskytte...hærlich! Vet ikke hvor mange sting jeg fikk enda, men gleder meg til å finne det ut merker jeg. Sting er tøft!

Håndball - semifinale i kveld mot russland. we will run all over them. Spania vant nettopp sin semifinale mot russland. Litt overraskende. Men, nå MÅ jeg rydde og vaske og pakke...*knekke sammen i krampegråt*