Still in heaven

Tenkte jeg skulle skrive litt igjen. I går var vi på musical - "Rock of ages". Den viste seg å være mye bedre enn noen av oss hadde trodd på forhånden. Som Rune sa det; "Musikaler og 80-tallsmusikk er kanskje de to tingene jeg hater mest i hele verden, så en kombinasjon lover absolutt ikke godt". Men billettene var passe billige, og pappa var ganske gira, så vi dro. Den handlet om 80-tallsmusikken og livsstilen. Men, håningen og humoren gjorde at opplevelsen ble festlig og morsom. Random dialog fra stykket; "We all thought you were gay" "What? I´m not gay, I´m just..german".

Som dere sikkert har fått med dere er Michael Jackson dø. Det har vi allefall fått med oss her. Det er alt de snakker om på tv. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt "Michael Jackson" i det siste. Jeg fikk først vite det av en fyr som kom bort til meg på gata og sa; "You gonna be so mad when I tell you this, but Michael Jackson just died". I butikker, i biler, på tven, og på gatehjørner høres musikken hans. Times Square har også vist musikkvideoene hans på en stor skjerm. En fin hyllest det. Utrolig å tenke på at han egentlig skulle ha fremført femti konserter etter hverandre om drøyt to uker. Han kunne umulig vært i form til det. RIP.

Videre har vi blant annet; Vært på guidebuss downtown, Vært i Central Park, besøkt Frihetsgudinnen på Liberty Island, Vært på imigrasjonsutstillingen på Ellis Island, og vært på Katz - en kantinelignende Deli med gammelt preg, hvor en scene fra "When Harry met Sally" ble spilt inn. Dere vet, Meg Ryan skal bevise at det er veldig vanskelig å vite om damer faker orgasmen, så hun faker en mens hun sitter og spiser på en Deli sammen med "Harry". Når fakingen er over, sier en dame som har sett på; "I´ll have what she´s having". Det var denne som ble spilt inn på Katz. Akkurat over det bordet stod det; "Where Harry met Sally. We hope you´ll have what she had".

I dag var jeg og mamma på litt shopping på blant annet Macys og Duffy. var på begge i fjor sammen med Camilla og Hilde, så kjente meg igjen. Ente opp med å bare kjøpe meg ei pysjbukse. Lyseblå med masse hvite stjerner. Mamma fant finfin gave til Besta. Andre ting jeg har kjøpt meg er bare; New York- magneter til kjøleskapet (jepp), stor keramikk-tekopp med fargerikt og barnslig New York motiv (lovin it!), New York nøkkelhanke, og New York hettegenser. Elsker å være Turist (med stor "T" ja!) høhø. Skal forhåpentligvis få kjøpt litt andre ting også etterhvert, men stresser ikke. Må nesten fortelle at jeg utløste samtlige alarmer på Duffy og at det tok sin tid før securitymannen ble overbevist om at det var rullestolen sin feil. Jeg dro derifra med en konstant ringing i ørene. Etterpå fikk jeg og mamma en mann til å tegne karikatur av oss. femten dollar måtte jeg ut med, og bildet ligner oss ikke for fem flate øret. Jeg sitter faktisk 0g ser på det akkurat nå, mens jeg ler høyt for meg selv. Jeg har gitt det til mamma. Vi spiste forresten Strawberry cheesecake i dag..namme!

Nå må jeg avslutte snart, men først må jeg meddele at det ikke blir "Late show" på oss. Man kan nemlig bare være med i trekningen ei uke, og hvis man ikke blir trekt ut da så må man vente seks måneder før man får prøve igjen. Det er kjipt! Jeg som hadde håpet at vi fikk være publikum på torsdagen, for da var Johnny Depp gjest. Tenk så fantastisk det hadde vært da.

Pizzaen i New York er og blir fantastisk. Gotta go:) Rapporterer igjen snarlig. Eller, til Camilla og Hilde; dere husker den utrolig irriterende reklamen, 877 313 4448! Den eksisterer enda, dog i en litt annen form. Samme fyren som "rapper", nytt nummer, og litt mindre entusiastiske babes som roper dette nye nummeret. Rasende festlig likevel. Prøvde å rope nummeret i kor med mamma, men det hadde ikke heeelt den samme effekten.

P.S; Ingen kjendiser så langt. Mamma trodde kanskje vi stod sammen med en i heisen i dag, men jeg avfeide det fordi han tross alt bare var en mann med en gitar. eller, han hadde solbriller på seg også, innendørs. Var det galt av meg å avfeie?! Leter enda optimistisk etter SPONGEBOOB t-skjorte. Jeg føler jeg kommer nærmere og nærmere, da jeg i dag fant festlige Spongebobsokker. De var i barnestørrelse. Stor skuff. MÅ man være mellom ni og elleve år for å ville gå med Spongebobsokker?! Snurt (jakten fortsetter). Jobber hardt med å overtale mamma til å bli med opp i Empire State building også, men jeg tror det er sjanseløst...Og dere? Jeg tviler på at det kommer postkort til dere. Jeg er jo så umåtelig flink til å blogge;)

Bloging from NYC

Thats right. I´m currently in the Big Apple. Tenkte lenge på om jeg skulle skrive hele dette innlegget på engelsk, men kom frem til at det ble for sært og irriterende. Har det selvfølgelig nydelig her. Energinivået i New York er fantastisk! Det er ganske rart og herlig å kjenne igjen steder vi var innom i fjor. Samtidig er det litt trist at Camilla og Hilde ikke er med i år også. Vi hadde det jo utrolig på tur sammen!:)

Men, altså, det er koselig og reise med familien også. Mamma og pappa er rimelig overveldet av hele greia - noe jeg igrunnen skjønner. Men, de koser seg sier de. Vi bor midt på Times Square denne gangen, og her er det intenst til alle tider. Men, jeg liker det. Leter febrilsk etter ei tskjorte det står SPONGEBOOB på. Har bare kjøpt små suvernirer så langt. Vi har lagt inn forespørsel om å få billetter til David Letterman en av dagene vi er her. Jeg og mamma stod i kø og greier, for å fylle ut skjema. etterpå ble vi "intervjuet" av en entusiastisk fyr som lurte å hvor vi var fra, hva vi likte best med" The late show", og om Ole Rune var en gutt eller ei jente *humre*. Gayradaren min slo ut for fult på den karen. Hvis skjemaene våre blir trekt ut, og vi får biletter, ringer de til hotellet og sier ifra. Det er bare å krysse fingrene.

Det regner/er overskyet her for tiden. 22-25 grader. En kald sommer for New Yorkerne, som klager og syter og lurer på hvor lenge "styggværet" skal fortsette. Jeg derimot, priser meg lykkelig så lenge sola ikke steiker. For da forsvinner vinden helt og svetten ankommer. Nå er det faktisk vind her, tro det eller ei (man puster behagelig).

Ellers så får jeg ikke sett min heltinne Lauren Graham (aka Lorelai Gilmore) i Broadway showet "Guys and dolls" grunnet at det sluttet for to uker siden. En liten nedtur oppi all gleden. Skal skjekke ut om det er noe annet jeg vil se. Broadway må man på. Har ikke sett kjendiser heller enda, but will report when I do.

Har det altså veldig kjekt, og håper dere har det samme:) skal ut å spise pizza nå. Matporsjonene i America er sjuke! Lots of love from Hælge.

Sommarferien har tatt meg i si favn

Ja, nå er sommerferien her. Vi liker alle sommerferien, gjør vi ikke. Vi liker og ikke gjøre en dritt. Særlig mens sola stråler fra himmelen, og lufta bærer med seg en sval bris. Og mens vi sitter der under sola med en sval bris mot ansiktet, liker vi å tenke at vi fortjener det. Vi fortjener ei pause nå, liker vi å tenke, fra presentasjonsangst og påfølgende pustevansker. Om man i realiteten har fortjent det er vanskelig å bedømme. Har man fortjent en avslappende sommerferie hvis man ikke leverte inn den ene eksamenen, og mest sannsynlig fikk strykkarakter på den man i alle fall fikk levert? Jeg lar spørsmålet henge i lufta…

Selv om det er usikkerhet rundt om jeg fortjener ferien eller ei, har den uansett omfavnet meg. Sommerferien er fordomsfri. Den tar imot alle. Den sier; ”Hvis du vil ha meg, så er jeg her”. Og visst faen vil jeg ha den. Jeg velger lett bort pengetjenende aktiviteter for å omfavne sommerferien helt og fult. Den fortjener å få samme fordomsfrihet tilbake som den gir. Jeg er ikke interessert i å forandre sommerferien. Jeg er ikke interessert i å fylle den med stress og mas bare for å gjøre den mer nyttig. Jeg tar imot sommerferien akkurat som den er.

Jeg sitter i Volda akkurat nå. I morgen kommer mamma og kræsjer her, før vi kjører hjem på lørdagen. Eller, hjem og hjem. De vil ha meg på hytta til søndagen, noe som i og for seg er greit nok. Hyttekos med regnskur mot vinduet og lesing av gamle Donaldblad (nei, jeg kan ikke kjøpe et nytt Donaldblad. Jeg liker ikke Donald, og lekene blir ødelagte med en gang). Can´t wait. Pappa påpekte i telefonen at de gleder seg til at jeg kommer hjem, at de savner meg masse, og at han forventer å få hjem en blid og fornøyd Hege. Ekstra trykk på blid og fornøyd. Han gjentok det mange ganger. Skulle tro jeg var den sure biachen. Jeg spurte om han virkelig syntes jeg pleide å være i så dårlig humør, hvorpå han svarte; "Nei, det er ikke det jeg mener. Men, jeg vil ha deg hjem BLID og FORNØYD". Nok sagt.

Men, ja, jeg sitter i Volda akkurat nå. Her regner det nesten hele tiden. Og når det ikke regner så blåser det. De fleste studentene har pakket og forlatt bygda for sommeren. Volda er nå bare et tomt skall. Men, jeg har hatt det greit likevel; Hege, Anne Berit, og Lene har bakt kaker og muffins. Hege, Anne Berit, Lene, Cecilie, og Mathilde har spilt spill og drukket alkohol, Hege Anne Berit, og Lene har vært i Ørstad på en aldri så liten shopping (hvorpå Hege greide å svi av over 700 kr. på ei tskjorte og masse sminke). Hege og Camilla har reflektert over livet, samt vært i Ålesund på dagstur for å møte Thidarat som var der med marinen.

Nå er det nesten bare jeg som sitter igjen her i Volda. Alt som gjenstår før jeg forlater idyllen, er i grunnen å rydde, vaske og pakke. Som nevnt i mitt aller første innlegg her på bloggen, så hater jeg å rydde, vaske og pakke. Derfor utsettes det, blant annet med å skrive blogg. Jeg vet vel ikke hva jeg skal ta med meg hjem til sommeren jeg vel. Slutt og mas! (du indre stemme).

Jeg må ut og røyke. Rettelse; jeg må ikke, men jeg vil. kanskje jeg skriver mer senere.

Surprise dear friends, surprise!

Jeg gir etter for press både innenfra og utenfra. "Hæ? ser jeg syner" tenker du kanskje. Da svarer jeg at det spørs helt på hva du ser. Ser du en toastskive med konturene av jomfru Maria på, er jeg fristet til å si ja. Ser du derimot et nytt innlegg her på bloggen min, må jeg avkrefte. For her er det, mitt nye og fantastiske blogginnlegg. Warning; det er langt. Lets go!

Litt har skjedd siden sist. Det skulle vel bare mangle siden det tross alt er over to måneder siden jeg blogga. Jeg skulle veldig gjerne sagt at grunnen til mitt lange bloggfravær er at jeg endelig har fått meg et innholdsrikt liv. Et liv med spenning og adrenalinrush. Et liv der det alltid er noe som skjer. Et liv der jeg rett og slett ikke har tid til å sitte foran pcen og skrive om for det meste meningsløse ting. Men, som du sikkert gjettet, kan jeg ikke det. Grunnen er heller at jeg er lat - there you have it.

To uker før påske fikk jeg et realt slap in tha face. På kjøkkenbordet lå det plutselig et formelt og strengt brev, som informerte meg om at marsvinet mitt måtte flytte til helvete ut. Oki, det stod ikke akkurat det da, men noe i den duren. Leif måtte bort. Jeg visste jo at det egentlig ikke var lov å ha han her, men regna med de så gjennom fingrene fordi ulike mennesker fra studentskipnaden tross alt hadde observert han ved en rekke anledninger, uten at det etterpå hadde dukket opp et formelt og strengt brev. Men, nå var det altså noen ondsinnede mennesker som hadde valgt å melde fra til øverste hold om denne lille overtredelsen.

Jeg ringte fortvilet til mamma. Hun spurte hvor lenge han kom til å leve, og reagerte med å nekte å ta vare på han når jeg sa at han i teorien kunne bli ti år. Det hjalp ikke at jeg gjentok "i teorien mamma" ti ganger. Han bodde inntil nylig likevel i Kr.sund hos mine kjære foreldre, som en foreløpig løsning. Så en dag fikk jeg ei melding fra ei 20 år gammel jente som hadde sett "vil du ha dette marsvinet"-plakaten som mamma så elskverdig hadde hengt opp. Hun var interessert i Leif. Meget interessert. Hun ville til og med vite når han hadde bursdag. Hun har et marsvin fra før og lang erfaring med dyr. Jeg sa at hun kunne få han. Jeg tenkte at Leif får det fint på landsbygda sammen med sin nye marsvinkompis, samt en entusiastisk eier som kommer til å feire bursdagen hans hvert år.

Det er trist. Jeg er veldig glad i Leif. Veldig glad. Men, en del av meg tror at han har det bedre på landet enn her på hybelen sammen med oss, så det går greit. Jeg har bilder og video av han som jeg skal beskue regelmessig. Har forøvrig fått beskjed om at det går veldig bra, og at Leif og det andre marsvinet kommer godt overens. Håper han får et fint liv videre:)

Solveig har flytta inn hos oss! :) Grunnen er at har sagt opp hybelen sin tidlig så hun skal slippe å betale unødvendig mye husleie. Faren hennes var her forrige helg og henta så og si alle tingene hennes. Hybelen på Heltne står igjen som et tomt skall. Da er det mye triveligere at hun oppholder seg her, i vårt lune og hjemmekoselige rede. Hun sover på sovesofaen til Camilla i stua. Tror hun trives, håper det. Jeg har registrert litt klaging over manglende internettforbindelse fra senga, men det er forståelig. hehe:) Nå flytter hun faktisk snart, og det er trist og litt sånn "det kan ikke stemme". Bra hun bor her nå da, så jeg får sett henne mest mulig før hun drar. Hu derre Solveig er ei knakanes kjekk jente som jeg har blitt veldig glad i. We must keep in touch:)

Jeg har forresten kjøpt "Alias". For de som ikke vet det er det et brettspill av den ytterst underholdende sorten. Man spiller mot hverandre i lag. Poenget er å forklare og gjette ord. Den som forklarer ordet for sin medspiller må gjøre det uten å bruke ordet, eller deler av det. Det hele går selvfølgelig på klassisk "timeglass-tid", og man prøver å gjette så mange som mulig innenfor tiden. La oss prøve, for å se om dere har forstått greia; "Det er noe vi drikker. Det er hvitt og kommer fra kua". Gjetta du melk? Rikig. "Når man spiser masse så kan man sies å være dette her. Jeg deler opp ordet. Første del; generell betegnelse på det vi putter inn i munnen når vi er sulten. Andre del; Når bil har mista mye av sin funksjon og/eller er gammel og utdatert sier vi gjerne at den er et bil..hvafornoe? Gjetta du matvrak? Riktig. Tiden er ute!

All undervisning er overstått nå. Jeg har også hatt første eksamen, Medievitenskap. Jeg følte selv jeg hadde nogenlunde kontroll over pensum i forkant. Ekstra press på nogenlunde selvfølgelig. For det er faktisk umulig å ha full kontroll over et pensum som er så vidt. Det er umulig å kunne alt like bra. Dette fører ofte til problemer på eksamen. For der får man tre oppgaver, så må man velge to av dem. Oppgavene kan være brede eller smale, alt etter hvordan man ser det. For som regel er eksamensoppgaver en diffus greie. Hva er de egentlig ute etter, hva er relevant? Slike spørsmål surrer rundt i hodet, og ødelegger konsentrasjonen. Det at man har tusen tanker oppi hodet på engang gjør det hele meget vanskelig synes jeg. Derfor har jeg enda ikke i mine "forsøk-på-høyere-utdanning-år" opplevd å gå fra en eksamen og være hundre prosent sikker på å stå. Det er kjipt. Men, la oss krysse fingrene. Jeg gjorde mitt beste:)

Eksamen i MID115, det praktiske mediefaget, gjenstår. Den er i form av en åttedagers lang hjemmeoppgave, og skal leveres den 3. juni. Arbeidet begynner for fult i morgen, og jeg ser for meg et lite helvete med laging av problemstilling (en bra en sådan), kildejakt, og analyse. Alt dette på åtte dager ja. puh! Men la oss krysse fringrene her også da dere:) Det er det siste jeg gjør dette skoleåret, så vil i grunnen gjøre det bra. Gå ut med et smell som det heter. *pang!*. Eller noe i den duren.

Forrige fredag feira Marit the nabo bursdagen sin her på Myrane. Vi satt ute og drakk og grilla i det fantastisk fine været. Det var veldig mange som flytta vorspielet ut i sommersola, så stemningen ble veldig god utenfor her etterhvert. Høy musikk, latter, sang, og skyting med softgun-pistol faktisk. Igjen, og igjen, og igjen. Etterpå var det duket for Vengaboys konsert. Du vet dem som i våre tidlige ungdomsår dreiv og sang; "bom, bom, bom I want you in my room"? Jeg gledet meg til en mental reise tilbake til denne bekymringsfrie tiden, men blei skuffa. Syyykt masse folk gjorde at jeg ikke så scena, nei faktisk ikke litt av den engang. Videre var heile greia playback! OG tre-fire sanger gikk på repeat i hele de 35 min. de "spilte". Ikke så fantastisk med andre ord. *humpf*.

Så har det jo vært 17. mai. Den var ikke minneverdig for å si det slik. Jeg leste til eksamen, rydda og støvsuga rommet, dusja, spiste mat og slikket på first price ispinner. Det at Norge vant Grand Prix dagen før gjorde at jeg hadde "Fairytale" høyst ufrivillig på hjernen. Overalt hvor jeg vendte meg hørte jeg sangen i en eller annen form. Vi kan vel si at vi er drittlei nå? Det er vel lov det? Lets face it; sangen er ikke så fantastisk. Alex kan spille fiolin, men sangstemmen er jo helt ordinær og oftere enn ikke like sur som surmelk!

I går var klassen, med flere, samlet hos Michael og Øyvind. Det var koselig. Rart å tenke på at det var siste festligheten med klassen. Rart å tenke på at de fleste forsvinner. Vil ikke tenke på det. Uansett; masse folk og god stemning. Jeg nippa vodka hele kvelden, før jeg på slutten ble litt mer dristig hva blandingsforholdet angikk. Jeg ble full men ikke drita. Fantastisk:) Jeg og Solveig fikk TOTALT latterkrampe da jeg gikk ned trappa og gav fra meg en høyst intelligent replikk. Den varte helt til vi var kommet utenfor rokken. Stemninga dalte betraktelig da jeg oppdaga at jeg hadde 381 kr. i minus på bankkortet, og derav ikke hadde penger til å betale meg inn. Jeg henvendte meg fortvilet til Lene som sprang avgårde for å fikse det, som hun sa. Når hun kom tilbake hadde hun fått låne 200 kr. fra Michael. Jeg var ikke så keen på å låne penger, men ble overtalt likevel (aka Solveig tok styring over rullestolen og kjørte meg inn). hehe. Var koselig nok på Rokken også, men ikke sånn "hell yeah!".

Lene ble med hjem til oss på "nach". Oppsummering; Nystekte baguetter, Alias, Røyk, hvorfor gul paprika?, Sindre, Afrodrite, små hææin, og overraskelser i form av hvem som har ligget med hvem i klassen.

Hilde; we keep missing each other:(

Nu gjer eg meg for dinna gang. Røyketid.

Ting jeg LIKER

I random rekkefølge;

1. New York
2. At jeg skal til New York igjen i sommer
3. At jeg skal til Oslo sammen med Camilla og Hilde i sommer
4. Sol
5. Sommer
6. At Vengaboys kommer til Volda
7. Lukten av nyklipt gress
8. Lukten og smaken av grilling
9. Å kjøre båt om sommeren
10. Bestemor
11. Morsomme mennesker som er koselige
12. Vannmelon
13. Jordbær med fløte
14. Smashsjokolade
15. Å bli brun
16. Alle vennene mine
17. Familien min
18. Leif Egil
19. Cider
20. Bacardi Razz
21. Sitronvodka
22. Å fly
23. Red hot chillipeppers
24. Coldplay
25. Frustrerte Fruer
26. Gilmore Girls
27. The L word
28. Å dusje
29. Å ha ferie
30. Å røyke
31. Girl interrupted
32. American History X
33. Sweeny Todd
34. The Butterfly effect
35. Trondheim om sommeren
36. Å farge og style håret hos frisøren
37. Varm sjokolade
38. Te
39. Harry Potter
40. Å ha Remarus
41. Å høre på musikk
42. Å sove så lenge jeg vil
43. Tikka Masala
44. Erlend Loe
45. Fliring
46. Ironi
47. The Joker
48. Rent sengetøy
49. Boller med sjokoladebiter

Ting jeg IKKE liker

I random rekkefølge;

1. Skittent marsvinbur
2. Kjedsomhet
3. KK-reklamen (..kanskje kjøpe en kåpe, jeg så den i KK..)
4. Tommy Steine i OneCall reklamene
5. At Sturla Berg Johansen viser seg å være homo
6. At jeg snart må søke på skole til neste år
7. Jenter med masse brunkrem klint i trynet
8. Snø
9. NAV
10. At Gilmore Girls er ferdig
11. At vi har firetimers forelesning i morgen
12. At jeg ikke liker snus lenger
13. Gutter som vet altfor godt at de har utseende med seg
14. Å våkne brått og med dødsangst fordi en plakat ramler over meg
15. Onsdager
16. At jeg kun har 500 kroner igjen av stipendet denne måneden
17. Gutter i sjuende klasse som synes de er verdens kuleste
18. Gamle damer som synes synd på seg selv og er sure
19. At Solveig ikke kommer hjem før søndagen
20. Å lage avanserte middager
21. At det er såpass lenge igjen til sommeren
22. At jeg er så lite teknisk innstilt
23. At det ikke ble sol likevel i dag
24. At det regner
25. At tv2 har slutta å sende reprise av gårsdagens Cæcarepisode på ettermiddagen
26. At jeg er så dårlig til å parkere bilen
27. At jeg ikke har anelse om hva jeg skal bli når jeg blir stor
28. At jeg har så få interesser
29. At jeg syntes det var kjedelig å spille Sims.What lizzm??
30. Allers reklamen (det er fortsatt lov å kose seg…)
31. At penger forsvinner ”i løse luften”
32. Trangsynte mennesker
33. At jeg i det siste ofte har glemt hvordan man åpner ovnsdøra
34. Å skifte sengetøy
35. Å reie opp senga
36. Å være sulten
37. Å ha konstant lyst på sjokolade
38. Å ikke få sove når jeg virkelig vil sove
39. Å savne New York hele tiden
40. Å fundere over hva som er vitsen med livet
41. At mamma og jeg er så utrolig dårlig til å kommunisere
42. At jeg er lat
43. At jeg er rotete
44. At jeg er distré
45. At jeg er dryg nesten hele tiden
46. At jeg ofte bruker engelske ord i stedet for norske
47. Å nappe øyenbrynene
48. Å ha mareritt
49. Smør og Nugatti sammen
50. Kokt torsk

Millionær, Ålesundstur, utmattelse og panikk

Det er vel tid for en liten oppdatering. Altfor lenge siden sist, og jeg beklager på det sterkeste til alle som er skuffa over meg.

Henviser til innlegget rett under her, og kan først og fremst informerer om at røykeslutten har gått til helvete (like I knew it would). Det er ikke lett å stumpe røyken altså. Jeg foreslår at alle de som ikke røyker skal begynne, for så å prøve og slutte. Iallefall før de synes jeg er teit og svak og alt det der. Jeg vet at jeg er det, men det er ikke fordi jeg vil være det. Det er fordi røyken har en makt over meg. Røyken er maktsyk som faen. Og da hjelper det tydeligvis ikke hva jeg vil.

Siden sist har det i grunnen skjedd litt av hvert. Redigeringshelvete som strakte seg over nesten to uker er over. Redigering av film er ikke så veldig gøy når redigeringsprogrammet man bruker er uoversiktelig og til tider uforutsigbart. Det må her legges til at læreren tidlig innrømmet og ikke ha så mye peiling på nevnte redigeringsprogram selv heller. Noe som gjorde at han hver gang vi spurte om hjelp så seg nødt til å løpe avgårde og bli borte i tre-fire timer av gangen. Gruppa vår var på redigeringsrommet fra rundt regnet ti til fem hver dag, men det er ingen overdrivelse å si at mesteparten av tiden ble brukt til å vente. Vente på nevnte lærer som tydeligvis liker å haste av sted og føle seg viktig. Heldigvis for oss utviklet Keyvan seg etterhvert til å bli en liten ekspert på Avid (redigeringsprogrammet). Det må her legges til at jeg etterhvert ble dritlei av filmen vår. Så sikkert gjennom den i gjennomsnitt ti ganger hver dag, og kjente etterhvert en sterk kvalmebølge hver gang jeg hørte og så meg selv si på påtvunget og falskt vis; "tænkt bare æ skulla på Rokken å eta, vil du VÆRRA med?" Det må her også legges til at jeg gjorde meg enda dårligere som skuespiller enn jeg opprinnelig trodde (og da er det ille). Lite av filmen med min del av dialogen kunne brukes, og ingenting så tålelig naturlig ut. Konsekvensen ble at fire av mine "bloopers" ble lagt til på rulleteksten, for everyone to see. Spesielt to må nevnes; en der jeg roper høyt, I quote, "no e æ så sur!" og klasker meg selv i trynet, og en der jeg roper høyt, I quote, "AAAArgh! Æ e sult´n". Klart jeg blir sur og sulten når jeg ikke for alt i verden greier å slutte å le av at Keyvan kommer gående mot meg og spør meg hva som skjer. Men, filmen vår ble fiks ferdig sist onsdag, og vist for klassen sist fredag. Vi fikk ganske god tilbakemelding fra lærerne skal jeg tro gruppa mi, og det var kjekt:) (jeg var selv ikke tilstede under visningen *kremt*).

Forrige helg var spillehelg med stor S. Millionær is in tha house nemlig. Takket være Solveig som kjøpte det, og dermed gjorde drømmen til virkelighet. Millionær er fantastisk. Jeg er frista til å si at det er mer fantastisk enn Yatzi, som jeg nå synes har mista noe av gnisten. Men, det er kanskje urettferdig å sammenligne de to, siden de bringer glede på to helt forskjellige vis. Hadde et avbrekk i spillinga da, hvor vi så "Sweeny todd". Noe jeg også syntes var fantastisk. Liker Johnny Depp og syngingen hans. Liker hvordan sangene fester seg som lim til hjernen; "nothing´s gonna harm you, not while I´m around...", "She was beeeeaautiful". Nydelig rett og slett. Ble bare en kosecider den helga gitt. Millionær over fyll, slik er det bare. Ja, også var jeg dårlig også. Forkjøla. Det hadde jeg glemt. (alle fakta må på bordet).

Ellers har det vært rasfare på Høgskolen, nærmere bestemt på BK. En bærebjelke sånn rett over kantina holdt på deise i gulvet, og det var snakk om hendelsen på diverse nyheter. Jeg vil her i bloggen min gjerne takke alle dem som sendte en bekymringsmelding til meg i den forbindelse, og spurte om jeg var uskadd (sterk ironisk undertone plasseres her).

På onsdagen ble det spritfylla for første gang på lenge. Vi var fast bestemt på å feire at filmen var ferdig, og valgte Keyvans place som tilholdssted. Etter å ha inntatt ganske mye alkohol, bestemte jeg og Solveig oss for at vi ikke skulle være med ut, men heller dra hjem til meg og spille "Master of movies" (et brettspill). Jepp, så spillegale har vi faktisk blitt. Det er ikke løgn. Husker at jeg "varmet" opp litt pizza til oss også, men hadde store problemer med å få opp ovnsdøra. Som følge av dette ble setningen "æ får ikkje opp ovnsdøra" repetert en rekke ganger i forskjellig tonefall og lydnivå, men all responsen jeg fikk var "ring vaktmesteren", og det hadde jeg så visst ikke tenkt å gjøre. Uansett; for å si det rett ut hadde hjernen min rett og slett glemt at man må trykke ned en knapp før man drar opp ovnsdøra, men etter mye frustrasjon og prøving og feiling husket den det igjen.

På lørdagen stod jeg opp tidlig. Nærmere bestemt ti på åtte. Why, you ask? På grunn av Hege, Solveigs, Camillas, og Siljes brilliante plan om å dra på shopping til Ålesund. Og det kunne jo strengt tatt ikke skje senere på dagen på grunn av tidlig lørdagsstenging og andre medvirkende faktorer (som innflytningsfest og jobbing senere på dagen). Jeg innrømmet til alle som gadd å høre at jeg ikke lenger forstod hvorfor vi absolutt skulle til Ålesund på shopping en tidlig lørdags morgen/formiddag. Vi ble enige om at det var ganske utrolig at vi i utgangspunktet hadde likt idéen, og ga uttrykk for at det "faen meg burde være verdt det". Og det var det igrunnen altså. Visse fikk handlet mye, andre fikk handlet mindre, men jeg tror alle hadde det nokså greit:) Så spiste vi på Peppes og greier. Det er ikke hverdagskost her i Voldaville. Jeg og solveig vurderte en periode å bestille en Lovedeal (som gikk ut på å dele en tallerken med den nydelige "oreo dream" desserten - i annledning Valentines Day), men vi droppa det.

Når vi kom hjem var det for undertegnede og Solveigs del ingen tid til avslapning. Etter litt ordning og fiksing bars det nemlig på innflytningsfest til Camilla i klassen. Med fem cider og spritrester i sekken var jeg klar til å drikke meg drita. Men, det skjedde ikke. Det som skjedde var at jeg etter ca. tre cider sank totalt sammen av utmattelse og søvnmangel. Jeg endte opp med å dra hjem tidlig. Den geniale planen var at jeg skulle hvile meg litt hjemme, før jeg tok taxi ned til Rokken for å treffe de andre igjen. Vel, sistnevnte skjedde ikke. Sovna rimelig kjapt, for å si det slik. Det at jeg bare hadde sovet 1,5 timer den natta var nok absolutt en medvirkende faktor.

Sånn helt tilslutt må jeg få lov til å klage. Vi fikk forrige tirsdag utlevert en obligatorisk semesteroppgave i medievitenskap. På grunn av filmredigeringen som foregikk for fult på det tidspunktet, ble semester oppgaven ganske ukritisk skjøvet til side og utsatt. Jeg angrer nå. Oppgaven skal inn til fredagen kl. tolv, og jeg har ikke begynt å skrive enda. Men, jeg har nesten greid å pløye meg gjennom 273 sider på to dager da, og det er jeg rimelig fornøyd med. Uansett, ønsk meg lykke til, for det trenger jeg! Angsten og panikken har ankommet, og jeg er sur og grinete. Kan ikke gjøre så mye annet enn å sitte ved tastaturet og fundere over forholdet mellom makt og media de neste par dagene nei....

Og sånn helt, helt tilslutt må jeg få lov til å beklage til dem jeg eventuelt har neglisjert i det siste. Jeg tenker spesielt på deg Håvard. Jeg vet jeg lovte å ringe deg for ca. to uker siden, og jeg vet at jeg enda ikke har gjort det. Men, jeg lover å ringe til Helga, for da har ting roet seg ned betraktelig:) KLEM.

Men, nå tror jeg for alvor jeg skal gi meg, for jeg ser faktisk dobbelt.

Good night!