Ekkelt..

Tomrom. Nå har de dratt, alle sammen. Det er helt stille her i leiligheta. Eller, det var det før jeg satte begge tvene på nærmere full styrke. Nå er det ”Robinson” på tv3. Jeg har ikke fulgt med tidligere, men føler for det i dag. Jeg føler meg litt forlatt. Som en stor blandingshund som ikke riktig var fin nok, og som derfor blei dumpa i en søppelkasse. Oi, så dramatisk! Nå må jeg ta meg sammen.

Jeg har aldri vært spesielt husredd. Jeg har aldri blitt skremt av ”Åndenes makt” heller. Jeg har tenkt ”oi”, men jeg har aldri blitt skremt. Ikke før nå, selvfølgelig. Nå som jeg sitter her helt alene vandrer tankene nedover ”Åndenes makt”- memory lane. Jeg husker for eksempel den gangen et leketog begynte å rulle over bordet helt av seg selv, og den gangen et bilde svingte fra side til side for så å deise i gulvet. Og da blir jeg overbevist. Jeg blir overbevist om at det finnes spøkelser, og jeg blir overbevist om at alle ikke er snille. Så blir jeg redd, redd for å oppleve noe rart. Redd for å våkne i natt av at en gjennomsiktig liten jente står over meg og hvisker et eller annet creepy *grøss*. ”Åndenes makt” starter passende nok en ny sesong akkurat i dag. Det tror jeg blir kjekk rettførleggetid-underholdning. Nå har jeg skremt meg selv nok. Må vende tilbake til koselige ”Robinson”…

IIIk! Jeg søkte på "spøkelse" på google for å finne et bilde jeg kunne bruke, og sverget på at et bilde av meg selv kom opp. Det så veldig sånn ut når bildet var lite! Her er det;

Freaky nok for meg..