"KAAAAA!"

Jeg har en ting for amerikanske talk show hosts altså. Neste ut; Ellen Degeneres. Dama som bidro til at de fleste amerikanerne nå skjønner at lesbiske er som alle andre. Det er det jeg liker best med Ellen, at det faktisk virker som hun er som alle andre. Hun framstår ikke som en selvgod talkshow host med litt for mange penger og litt for mange sikkerhetsvakter. Hun virker ekte. Ellen kan hulkgrine på tv på grunn av en hund, og Ellen kan synge duett med Josh Groban. Ellen byr virkelig på seg selv, og det resulterer i god tv. Det hjelper selvfølgelig også at Ellen er en vassekte spillentusiast – det kan jeg relatere meg til.

Ellen danser også. Uten hemninger. Hun danser til og med entusiastisk med publikum. Ser dere for dere Oprah gjøre det eller?! No, sir. Oprah er nok litt for ”viktig”. Jeg har også lagt merke til at Ellen alltid danser med de som eventuelt sitter på rullestolplassen. Jeg kunne jo spurt hvorfor hun føler at rullestolbrukere alltid må få lov til å danse, men jeg velger å la være. Jeg velger heller å se det som en fin gest, og det sier noe om hvor mye jeg liker Ellen altså.

Det er ikke alltid hun slår an med vitsene sine, noen ganger er de litt i overkant tørre. Men, er det noen som kjenner seg igjen i tidvis tørr humor, så er det meg. Jeg dømmer med andre ord ikke, men setter heller pris på at hun er så uselvhøytidig at hun faktisk kan finne på å fortelle ”knock, knock-vitser”.

Sånn på slutten må jeg få utrykke litt frustrasjon over Ellens ”kåntry” fetisj (jeg husker ikke hvordan det egentlig skrives, og prøver å dekke over ved å skrive det på en tullemåte). Ellen, I love ya, men WTF lizzm?! Kåntry er jo VERST. Man blir jo faktisk fysisk kvalm av det. Mer Britney og mindre kåntry, okey? Britney rocks my world.

Selv om Ellen har en litt tvilsom musikksmak, så er hun ei kul dame. Jeg ønsker desperat å være hennes BFF. Forhåpentligvis så er hun ikke slik hun framstod i marerittet mitt. Det hadde tatt seg ut..

Peek-a-boo!