Calm after the storm

Nå har ting roet seg betraktelig ned, og det er herlig. Oppgaven er levert, vi er ferdig med alle vanlige forelesninger, og alt som gjenstår er muntlig framføring rett før 17.mai. Fram til da har vi fri. Altså, det må jo leses en hel masse til eksamen, men det er godt at man også har tid til å kose seg litt:) Nå er det bare å krysse fingrene for at vi får godkjent oppgaven med en gang, så vi får den helt ut av verden.

I går rydda og vaska jeg rommet mitt for første gang på lenge. Jeg tørka til og med støv altså, og det er ikke rutine for å si det slik. Rydda i skuffer og skap også faktisk. Det er tilfredsstillende å vite at det er ryddig i dem, selv om det ikke er synlig for det blåtte øyet. Så sorterte jeg alle skolenotater. Realiteten min når jeg gikk til sengs i går; Nydusja, rent sengetøy, fantastisk rent rom, og en avslappethet (?) som sjelden er meg forunt (?) - jeg er veldig usikker på det norske skriftspråket for tiden. Når sitter jeg her med en rar følelse av sommerferie, selv om jeg vet den er langt borte enda, og at det er mye som skal presteres før den tid. Godt non the less!

Nå regner det. Masse. Jeg elsker vårregnet. Det lukter så herlig, og man føler seg i ett med naturen med en gang man åpner ytterdøra. Det eneste negative er at mark også liker regn. Eller jeg vet ikke helt om de gjør det, men jeg vet iallefall at de har en stor tendens til å dukke opp når det regner. Dette er jo selvmord selvfølgelig, men det vet nok ikke markene i det de legger ut på reisen. Enten tørker de ut, eller så dreper vi dem. Eller Camilla da. Camilla blir en makaber jævel når hun har en kost mellom hendene. Og det har hun nå rimelig ofte, for hun kjøpte en på Europris til 100 kr, som like godt kunne hett "The worm killer". Konklusjon; Camilla har blitt massemorder, og speider stadig etter nye ofre. Hun bryr seg ikke om å gjemme sine ugjerninger for resten av verden, så platten utenfor her ser ut som en battlefield av død og fordervelse. Jeg gnir meg i hendene og liker det. Camilla har blitt besatt og elsker det.

I dag har jeg bare tatt det helt med ro. På formiddagen fikk jeg koselig besøk av Jenny i klassen, og vi skravlet i mange timer. Jeg tilbød henne både te og appelsin, men hun var ikke interessert, så jeg drakk te og spiste appelsin alene. Til middag lagde jeg fiskepinner og stappe, og det var veldig godt. Jeg elsker fisk så lenge den er behandlet til det ugjenkjennelige. Unntaket er laks, den kan jeg spise selv om den ser ut som en fisk.

Nå skal jeg ta oppvasken. Nei, det gidder jeg ikke faktisk. Jeg skal heller drikke te og lese Mag, som kan informere om at de nå har "mer å lese hver måned". Denne nyvunnede friheten er så fantastisk at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

snakkes:)