fredag 30. oktober 2009

Stopping the madness..

Jeg har enda ikke blitt helt glad i å rydde og vaske. Men, i dag MÅ jeg ta i et tak. Det begynner faktisk å bli helsefarlig å oppholde seg på rommet mitt. Today the madness ends! Den siste tiden har jeg latt rotet, bosset, og støvet være helt i fred til å leve sitt eget liv. Rotet, bosset, og støvet har feira privatlivet med å formere seg kraftig. Jeg gidder aldri å forhindre det når jeg jobber intenst med et eller annet skoleprosjekt. Altså, nå skal jeg ikke påstå at jeg er helt fantastisk flink til å forhindre sånn ellers heller, men jeg er i alle fall flinkere. Ei uke med hard fokus på kommune-Norge gjorde uansett dette med rommet mitt;






































































Blinkskudd!

Jeg lærte tidlig hva som funker på bilder..


torsdag 29. oktober 2009

I´m FREE

Jeg er ferdig med det individuelle arbeidskravet! *glede og lykke og sånn*. Jeg ble faktisk ferdig i natt, selv om det egentlig ikke må inn før i morgen. DET synes jeg er godt gjort, iallefall fordi det så ganske mørkt ut ei stund. Utsettelse på utsettelse gjorde at jeg tilslutt ble meget stressa, og som forutsett, har de siste dagene vært et helvete med ekstremt lite søvn. Som et resultat har jeg vært utrolig gretten. Men nå er jeg ferdig, og faktisk veldig fornøyd med resultatet, så nå er jeg ikke gretten mer. Man kom seg i mål denne gangen også, og følelsen er ubeskrivelig god. Det føles som om hele verden har blitt løftet fra skuldrene mine, for å bruke en litt kvalmende klisjé. Nå kan jeg igjen spise, sove om natta, og ikke minst gå på do, uten å ha dårlig samvittighet for det. Håper dere er like ubekymra som meg akkurat nå, for det unner jeg dere! *BIG smile*

KLEM til alle som vil ha - gotta spread the love:)

P.S: Drømte en ekstremt rar, men samtidig veldig "virkelig", drøm i natt. Ellen Degeneres stod plutselig i klasserommet og kunne fortelle at hun var i Norge noen dager. Alle ble helt ville av begeistring. Men den dalte kraftig da hun ropte ut at hun kun var der for å henge med meg, og ingen andre. Jeg ble så glad at jeg tenkte lenge på om jeg skulle tørre å kaste meg rundt halsen hennes, men hun virka litt kjørlig, så jeg gjorde det ikke. Uansett; istedenfor å henge med meg endte hun opp med å overse meg totalt. Hun likte meg ikke. Når vi skulle ut å feste sammen på kvelden fant jeg henne ikke noe sted, så jeg gikk ned til byen alene. Der ser jeg henne ravende full sammen med en gjeng ekstremt kule folk, og guess what?!: hun går rett forbi meg. Jeg ringer mamma og kjefter på henne for en eller annen grunn, og i løpet av samtalen kommer det fram at det var hun som hadde fått Ellen til å komme til Norge og besøke meg i forbindelse med bursdagen min. Da knekker jeg sammen og forteller henne at jeg ikke er kul nok for Ellen.



Noen som har lyst å tolke drømmen min?



Why don´t cha like me, Ellen?

Mimring



Jeg laget en bildemontasje fra året mitt på Peder Morset Folkehøgskole i Selbu. Mest fordi jeg følte for å mimre. Det virker utrolig lenge siden! Jeg savner mange av folka, og selv om vi var opprørske og ikke ville innrømme det på den tiden, hadde vi det veldig kjekt:) Mer ustressende hverdag skal man faktisk lete lenge etter..those days are gone now. *lengte litt tilbake*

P.S: Jeg la på gammelt videopreg med vilje. Det ble i grunnen bare irriterende, men skitt au..

"This is a changing day in your life"

Jeg liker Dr. Phil. Phillern, som jeg kaller han, er en godklump. Han sier ting som ”You got to start getting exited about your life again”, også kaster folk seg ned på bakken foran han og kysser skoene hans (noe jeg har full forståelse for). Jeg får inntrykk av at han har en spesiell og sterk appell til kvinner, gjerne enslige, som ikke helt føler at de mestrer hverdagen - tjohei, der har man jo meg jo…

Det er noe med han. En glød, en vilje til å spre nyttig fagkunnskap utover den utvitende befolkning - for å hjelpe dem å forstå hva livet egentlig består i. Det er ikke så rent sjelden han åpner øynene mine for viktige realiteter. I forrige uke sa han for eksempel noe jeg aldri kommer til å glemme; ”you got to remember to breath in as many times as you breath out”. Phillern er den eneste som tør å sitte alvorlig i en stol på tv og si slike ting. Han er den eneste som forstår at det ofte er de mest åpenbare tingene som trenger å bli sagt høyt, og det står det respekt av. Han får CRED fra meg.

Når sant skal sies har han vært gjennom en god del de siste årene, stakkars. Beskyldningene har stått i kø; om utroskap, seksuell trakassering, skilsmisse, uprofesjonalitet, og mangel på legelisens.

http://www.seher.no/825386/dr-phil-saksokes-for-seksuell-trakassering
http://www.seher.no/791787/dr-phil-tatt-for-utroskap
http://www.seher.no/778359/drphil-kastet-paa-dor
http://www.seher.no/414181/la-seg-flat
http://www.bloggernews.net/113435


Men, de kan si hva de vil. Du feier all tvil om din godhet, og evne til å faktisk hjelpe mennesker i nød, under teppet med ditt fantastiske tv-show. Jeg stoler på tv-ruta. Jeg stoler på sjarmen du utstråler. This is the real deal. Jeg vil alltid være din fan. Noen sier at hele showet ditt består i at de hjelpetrengende forteller hver sin historie, og gjerne krangler litt seg imellom. Noen anklager deg for at du egentlig ikke hjelper dem i det hele tatt, men bare sier noen ”visdomsord” på slutten av hvert program. Til det sier jeg: Drit og dra. Phillern er en klok, klok mann som vet at ei velformulert og velplassert setning can make all the difference in the world! Det han kommer med er Genialt (med stor ”G” ja). Så, elsker du Dr. Phil? La meg høre et høyt HELL YEAH! ;)

”I´m you biggest fan, I´ll follow you until you love me..”












Pretty in pink

lørdag 24. oktober 2009

Blinkskudd!


"Æ e ikkje fullj, tulling!"

Blinkskudd!

Blondes did not have more fun!

How rude!

Nå sitter jeg egentlig og skriver flittig på oppgaven min, men jeg er så grinete at den får vike for en stund...

Jeg har alltid trodd Volda var en idyllisk og trygg plass. Seinest for to uker siden bablet en entusiastisk foreleser i vei om at folk ikke gidder å låse bilene eller husene sine i Volda - han hadde til og med sett at noen hadde forlatt en bil med motoren gående(!)

Vel, i dag våknet jeg opp til virkeligheten. En virkelighet som gjør meg sur. En virkelighet der folk vandrer i sakte film inn i andre personers hjem og stjeler med seg det de finner av interesse på bordet. For det var det som skjedde i natt. Jeg husker vagt at en livredd Camilla stormet rommet mitt i totida, og vekte meg. Hun fortalte noe om at verandadøra hadde gått sakte opp, og at hun hadde hørt knirking. Hun selv satt på rommet sitt, og turte ikke gå ut i frykt for at det var en madman med kniv (noe som i grunnen er forståelig). Jeg befant meg over halvveis i drømmeland, og la meg ukritisk til å sove igjen.

Når jeg våkna var jeg i dårlig humør. Jeg måtte stå opp mye tidligere enn vanlig for å skrive oppgave, fordi jeg endelig hadde forstått at den ikke skriver seg selv. Jeg fant frem bøkene og satte på kaffen. Jeg skulle ta med meg kaffen ut og nyte den sammen med røyken, tenkte jeg. Oh, how wrong I was. For den fulle 20-pakningen jeg kjøpte i går kveld så jeg skulle slippe å kjøpe den i dag, var borte. Den lå ikke på bordet mer. Jeg er vant til å "miste" ting, jeg er vant til at ting ikke ligger der jeg opprinnelig trodde jeg la dem. Derfor leita jeg overalt, igjen og igjen. Jeg ble gradvis mer og mer irritert, fordi det tross alt er få ting som er verre enn å ikke finne røyken sin når man "vet" at den må være der et sted. Jeg måtte ha røyk, og jeg måtte ha det nå! Camilla brukte store deler av natta på å rundvaske leiligheta, så det var hun som etterhvert ble syndebukken min. Hun hadde nok lagt den på en annen "lur "plass, tenkte jeg. Jeg banka på døra i et rimelig crappy humør og fikk henne etterhvert til å ha seg ut av senga. Men, hun kunne fortelle at røykpakka lå på bordet ved siden av den halvspiste sjokoladen min sist hun så den.

Det gikk opp for oss at det såvisst hadde vært noen her i natt. Som, til tross for at Camilla var våken og lyset var på, hadde sneket seg inn og tatt røykpakka mi. Til deg sier jeg; shame on you og fy! Kjøp din egen jævla røyk! Det er nemlig det vi andre gjør, selv om vi egentlig ikke har råd. Jeg er selvfølgelig glad for at dustetyven ikke tok pengeboka mi, bilnøklene, og bilen i samme slengen. Han tok bare noen sigaretter, men dette er faen meg en prinsippsak! Sist jeg sjekka var det helt imot alle slags normer å gjøre slik. Og jeg vet hva normer er, for å si det sånn...

Hvis du likte det du så, og tenker at du skal være frekk en gang til, sier jeg til deg din tosk; "dørene er fra nå av låst til enhver tid, og overvåkningskamera er installert. Håper røyken smaker jævlig. Doktor Phil hadde tatt en lang samtale med deg!" Humpf....



Oh, I miss you so...


fredag 23. oktober 2009

True story..

Andre videoblogg i rekken - en sann historie om meg selv. Laget av en meget kreativ Camilla Eikrem.

onsdag 21. oktober 2009

fuglelik og sånn

Ny layout og greier og greier. Så hva synes mine tre rimelig trofaste lesere om den? Jeg føler den er mer oppkvikkende på en måte, mer "les meg". Blikke mer festlig enn man gjør det til sjæl;)

Jeg sitter og jobber med oppgaven nå, flinke meg. Eller akkurat nå skriver jeg jo her, men til og med Gud tok seg pause, så da har alle vi andre lov også. Er ikke helt sikker på hvor logikken ligger, men jeg føler sterkt at det er en logikk der.

Jeg har vært kvalm helt siden vi oppdaga fugleliket som ligger rundt hushjørnet for noen dager siden. Nå er det snart ikke mer igjen av det, fordi diverse kattedyr mest sannsynlig synes det er stas og knaske på det på natterstid. Noe av det ekleste jeg har sett faktisk. syk som jeg er tok jeg meg selv i å stirre på det i flere sekunder i dag, ganske inngående. Dere vet hvordan det er; "man synes noe er skikkelig ekkelt, men likevel greier man ikke la være å se. Det er akkurat som om øynene er en magnet og det ekle er kjøleskapet. Det jeg prøvde å granske var om det var hjertet til fuglen som lå noen meter foran meg, men jeg fant ikke ut av det...Vel, vel...

Back to the oppgave. Fokus Hege, fokus.

tirsdag 20. oktober 2009

Sutre og klage

*Aaargh!* jeg blir så sint på meg selv. Jeg begynner faktisk nærmest å hate meg selv, og det er ikke bra for helsa. Hvorfor? Vel, her er det vel egentlig flere ting å ramse opp, men jeg holder meg til dette; skriving av oppgave. Eller nærmere bestemt, mangel på skriving av oppgave.

Jeg jobber kun bra under stress og press. Nå er det rundt ti dager (jeg gidder ikke regne) til Individuelt arbeidskrav om statens innflytelse på kommunene skal leveres inn. Ti dager er laaang tid, tenker jeg. Jeg leker faktisk med tanken om å skrive hele jævla oppgaven på seks timer, som en slags syk øvelse til eksamen. Jeg er rar, sløv, og, la oss bare si det rett ut, dum!

Her fikk jeg i utgangspunktet over tre uker på oppgaven. Tre hele uker. Hvis jeg hadde jobbet jevnt og trutt fra begynnelsen hadde jeg vært ferdig nå. I stedet kommer jeg til å vente enda lenger med å begynne skrivinga - fordi jeg ikke er under tilstrekkelig press på nåværende tidspunkt, og fordi jeg tenker at oppgaven i seg selv er ganske "piece of cake". Den er omtrent like interessant å sette seg inn i som de ulike livsfasene til en pissmaur også, så hvorfor fordype seg i det akkurat i dag? Jeg gjør det heller i morgen. Og i morgen gjør jeg det i morgen. Og i overmorgen gjør jeg det i morgen. Igjen; jeg er dum som en skalk.

Typisk meg å tro at noe er lekende lett. Det viser seg som regel at det ikke er det likevel, men det oppdager jeg litt forseint. Det oppdager jeg tre dager før oppgaven skal inn, og det medfører et helvete - gjerne med grining, mangel på personlig hygiene, mangel på matinntak, og mangel på søvn. Gotta love that lizm! Men, lærer jeg? Nei. For jeg har ikke fått med meg jeg, at man liksom skal lære av sine feil...*gaaaad!*

En av grunnene til at jeg venter så lenge er at jeg er livredd for å få/ha skrivesperre. Jeg er livredd for å sitte der og presse fram ei setning på tredve minutter, for så å bruke de neste tredve på å omformulere setninga. Det er det verste som finnes! Men, det er jo helt latterlig å vente med å skrive oppgaven på grunn av slik frykt. Hvis jeg oppdager at jeg har skrivesperre tre dager før innlevering, er det LITT verre enn å, la oss si, oppdage det i dag. Oppdager jeg det i dag har jeg mye større sjanse for å skrive meg ut av den. Men, hører jeg på min egen fornuft? Neei. Tenk hvor enkelt det hadde blitt da, lizm. Jeg liker heller å gjøre veien kronglete og uforutsigbar jeg - det får jeg et kick av.

Jeg elsker å finne på andre ting jeg heller kan gjøre; "er det nå man skal sette på kaffe kanskje? Er det nå man skal lage seg mat? Er det nå man skal sove i noen timer før man begynner? Er det nå man skal ta to røyk på rappen? Er det nå man skal kjøre på butikken? Er det nå man skal rydde rommet? Er det nå man skal ta oppvasken? Er det nå man skal dusje? Er det nå man skal se på the Ellen Degeneres show? Er det nå man skal se Gilmore Girls? Er det nå man skal blogge...osv". Jeg havna altså på sistnevnte akkurat nå.

Men, nå skal jeg bare ta meg en røyk, fikse litt på bloggen, sette på kaffen og se ferdig Ellen, også "SKAL" Jeg begynne med oppgaven. Hvis ikke kan jeg jo begynne litt seinere i kveld eller i morgen, jeg har tross alt goood tid enda... *Aaargh!*

søndag 18. oktober 2009

How to look like me

Min første videoblogg (av det seriøse slaget om jeg må si det selv...) hvis dere har spørsmål om hvilken sminke jeg brukte, er det bare å ta kontakt. Gikk litt fort hele greia i grunnen. MEN, ble jeg ikke nydelig?! more is BEST sier jeg alltid! *wink, wink*

tirsdag 6. oktober 2009

Glanekari lanserer...


"Dagens antrekk" (skriftlig videoblogg);
"ja, her sher dokker da mæ. stylig som aillti. I dag har æ på mæ ei grå kosebokse i tre nommer for stor (I wish!), å ein utvaska svart hættegænser. Aillt e kjøpt på Cubus for under hundrelappen folkens. Ja, det går faktisk an å værra faboulous når main haindle på budshætt. *wink, wink*"

"How to look like me" (skriftlig sminkevideo);
"Hei hei. Sånn sher da tryne mitt ut uten sminke. La oss pyitt på litt sminke, å bli beautiful *wink, wink*. Da klæshe vi bare litt foktihetskræm i tryne - sånn. Åsså tar vi på maskara på vippan - sånn. Much better! Maskaran e kjøpt på H og M å e ikkje nåkka spesielt mærke". Sometimes I wanna be extra crazy og da klæshe æ på litt brun øyenskygge på øyelokkan. Litt stess, men sooo worth it lizzm *wink, wink*.

"Svar på spørsmål" (skriftlig videoblogg);
Da sitt æ her å e klar te å svar på spørsmålan dokkers *wink, wink*
Mora_di spør; Har du noen gang vurdert å slutte å være så jævla dryg?
Æ svare; dryg betyr kul der æ kommer ifra luzer, så æ si som doktor Phillern - Hell no!
Dassboshjii_85 spør; Du har den kuleste bloggen jeg vet om, hva er trikset?
Æ svare; ka kain æ si? e main cool, så e main cool. To cool for school lizzm *kniz*.
DoNisse_hoho spør; Hvem er mest fjortis, deg eller deg?
Æ svare; Talk to the hand BITCH!...and the hand says you.

Fuck my life...

fredag 2. oktober 2009

Flink Hege

Dæven døtte i dag er jeg stolt av meg selv. Har hatt studiedag, det vil si null skole, og fått gjort litt av hvert. Vel, ikke på pensumfronten. Jeg har faktisk ikke lest en dritt (ikke "Nemi" engang). Den argumenterende sjel vil her kanskje understreke at det tross alt er pensumlesing man skal gjøre på en studiedag, og at hvis jeg først skal være stolt av meg selv akkurat i dag så bør det være fordi jeg har lest masse pensum. Til det sier jeg; *lager fiselyd med armhula*.

Jeg har hatt nok å henge fingrene i, thank you very much. Jeg har (i kronologisk rekkefølge); tatt en oppvask av dimensjoner, rydda rommet mitt, dusja, og laget meg verdens saftigste kyllingfilet. Det ser kanskje ikke så mye ut på dataskjermen, men i praksis tok det faktisk noen timer. Greit, jeg stod opp klokka tolv og greit, jeg burde stått opp tidligere, men drit i å se ned på meg. Jeg føler for å vende tilbake til den saftige kyllingfileten; jeg vet ikke hva jeg gjorde, men noe var det. Den ble så saftig og velsmakende at jeg trodde jeg smakte syner (!). Kanskje trikset rett og slett er å la den ligge der for seg selv på middels varme, mens man selv sitter ute og røyker. hm. *Åpenbaring*. Så tok jeg sitron over, for det har Solveig lært meg, og det bare dobla fantastiskmen.

Uka i sin helhet har vært fylt med kjedelige forelesninger. Intens notatskriving i nevnte forelesninger gjorde at jeg ikke sovnet - det er det som er trikset skjønner dere. Så var jeg på "det grønne treet" sammen med Camilla, Silje (aka roomies), og marit. Vi spilte kort, spiste mat, og drakk kaffe. Det var veldig koselig, og må gjentas. Har forresten også blitt ferdig med hele vitenskapsteori-boka - God is good! (ja, jeg krediterer mine gode prestasjoner til Gud. Det er helt normalt det). hmm, nå gikk jeg helt tom for ting å skrive om. Kanskje jeg skal røyke isteden? Å røyke er så forutigbart at det sjukt. Man oppdager aldri noe nytt med røyken. Røyken er slik den er den. Slik den alltid har vært. Æsj. Kan den ikke plutselig smake creme brulé eller fiskeboller eller noe? nam, fiskeboller. Earl Grey er også forutsigbart. Men det blir jeg aldri lei. Earl Grey er perfekt som det er. Er dere ikke enig?

Må uttrykke litt glede over at helga er her før jeg avslutter. Det er alltid godt med helg. Det hender aldri at man sier; "helg? nei takk". Jeg har tenkt meg ut på lørdagen. Da skal jeg Rokke på Rokkendisco tenkte jeg. Man skal ikke undervurdere Rokking (men heller ikke overvurdere det..). Nå skal jeg vekke Camilla så vi kan se på X-faktor sammen. X-faktor er helt grei underholdning lizzm, og vi heier på Elin. Kanskje blir det en djæmm seshn med gitar etterpå..det hender seg. Hehehe:)

Sneiks peiks...