*Aaargh!* jeg blir så sint på meg selv. Jeg begynner faktisk nærmest å hate meg selv, og det er ikke bra for helsa. Hvorfor? Vel, her er det vel egentlig flere ting å ramse opp, men jeg holder meg til dette; skriving av oppgave. Eller nærmere bestemt, mangel på skriving av oppgave.
Jeg jobber kun bra under stress og press. Nå er det rundt ti dager (jeg gidder ikke regne) til Individuelt arbeidskrav om statens innflytelse på kommunene skal leveres inn. Ti dager er laaang tid, tenker jeg. Jeg leker faktisk med tanken om å skrive hele jævla oppgaven på seks timer, som en slags syk øvelse til eksamen. Jeg er rar, sløv, og, la oss bare si det rett ut, dum!
Her fikk jeg i utgangspunktet over tre uker på oppgaven. Tre hele uker. Hvis jeg hadde jobbet jevnt og trutt fra begynnelsen hadde jeg vært ferdig nå. I stedet kommer jeg til å vente enda lenger med å begynne skrivinga - fordi jeg ikke er under tilstrekkelig press på nåværende tidspunkt, og fordi jeg tenker at oppgaven i seg selv er ganske "piece of cake". Den er omtrent like interessant å sette seg inn i som de ulike livsfasene til en pissmaur også, så hvorfor fordype seg i det akkurat i dag? Jeg gjør det heller i morgen. Og i morgen gjør jeg det i morgen. Og i overmorgen gjør jeg det i morgen. Igjen; jeg er dum som en skalk.
Typisk meg å tro at noe er lekende lett. Det viser seg som regel at det ikke er det likevel, men det oppdager jeg litt forseint. Det oppdager jeg tre dager før oppgaven skal inn, og det medfører et helvete - gjerne med grining, mangel på personlig hygiene, mangel på matinntak, og mangel på søvn. Gotta love that lizm! Men, lærer jeg? Nei. For jeg har ikke fått med meg jeg, at man liksom skal lære av sine feil...*gaaaad!*
En av grunnene til at jeg venter så lenge er at jeg er livredd for å få/ha skrivesperre. Jeg er livredd for å sitte der og presse fram ei setning på tredve minutter, for så å bruke de neste tredve på å omformulere setninga. Det er det verste som finnes! Men, det er jo helt latterlig å vente med å skrive oppgaven på grunn av slik frykt. Hvis jeg oppdager at jeg har skrivesperre tre dager før innlevering, er det LITT verre enn å, la oss si, oppdage det i dag. Oppdager jeg det i dag har jeg mye større sjanse for å skrive meg ut av den. Men, hører jeg på min egen fornuft? Neei. Tenk hvor enkelt det hadde blitt da, lizm. Jeg liker heller å gjøre veien kronglete og uforutsigbar jeg - det får jeg et kick av.
Jeg elsker å finne på andre ting jeg heller kan gjøre; "er det nå man skal sette på kaffe kanskje? Er det nå man skal lage seg mat? Er det nå man skal sove i noen timer før man begynner? Er det nå man skal ta to røyk på rappen? Er det nå man skal kjøre på butikken? Er det nå man skal rydde rommet? Er det nå man skal ta oppvasken? Er det nå man skal dusje? Er det nå man skal se på the Ellen Degeneres show? Er det nå man skal se Gilmore Girls? Er det nå man skal blogge...osv". Jeg havna altså på sistnevnte akkurat nå.
Men, nå skal jeg bare ta meg en røyk, fikse litt på bloggen, sette på kaffen og se ferdig Ellen, også "SKAL" Jeg begynne med oppgaven. Hvis ikke kan jeg jo begynne litt seinere i kveld eller i morgen, jeg har tross alt goood tid enda... *Aaargh!*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar