Jeg har alltid trodd Volda var en idyllisk og trygg plass. Seinest for to uker siden bablet en entusiastisk foreleser i vei om at folk ikke gidder å låse bilene eller husene sine i Volda - han hadde til og med sett at noen hadde forlatt en bil med motoren gående(!)
Vel, i dag våknet jeg opp til virkeligheten. En virkelighet som gjør meg sur. En virkelighet der folk vandrer i sakte film inn i andre personers hjem og stjeler med seg det de finner av interesse på bordet. For det var det som skjedde i natt. Jeg husker vagt at en livredd Camilla stormet rommet mitt i totida, og vekte meg. Hun fortalte noe om at verandadøra hadde gått sakte opp, og at hun hadde hørt knirking. Hun selv satt på rommet sitt, og turte ikke gå ut i frykt for at det var en madman med kniv (noe som i grunnen er forståelig). Jeg befant meg over halvveis i drømmeland, og la meg ukritisk til å sove igjen.
Når jeg våkna var jeg i dårlig humør. Jeg måtte stå opp mye tidligere enn vanlig for å skrive oppgave, fordi jeg endelig hadde forstått at den ikke skriver seg selv. Jeg fant frem bøkene og satte på kaffen. Jeg skulle ta med meg kaffen ut og nyte den sammen med røyken, tenkte jeg. Oh, how wrong I was. For den fulle 20-pakningen jeg kjøpte i går kveld så jeg skulle slippe å kjøpe den i dag, var borte. Den lå ikke på bordet mer. Jeg er vant til å "miste" ting, jeg er vant til at ting ikke ligger der jeg opprinnelig trodde jeg la dem. Derfor leita jeg overalt, igjen og igjen. Jeg ble gradvis mer og mer irritert, fordi det tross alt er få ting som er verre enn å ikke finne røyken sin når man "vet" at den må være der et sted. Jeg måtte ha røyk, og jeg måtte ha det nå! Camilla brukte store deler av natta på å rundvaske leiligheta, så det var hun som etterhvert ble syndebukken min. Hun hadde nok lagt den på en annen "lur "plass, tenkte jeg. Jeg banka på døra i et rimelig crappy humør og fikk henne etterhvert til å ha seg ut av senga. Men, hun kunne fortelle at røykpakka lå på bordet ved siden av den halvspiste sjokoladen min sist hun så den.
Det gikk opp for oss at det såvisst hadde vært noen her i natt. Som, til tross for at Camilla var våken og lyset var på, hadde sneket seg inn og tatt røykpakka mi. Til deg sier jeg; shame on you og fy! Kjøp din egen jævla røyk! Det er nemlig det vi andre gjør, selv om vi egentlig ikke har råd. Jeg er selvfølgelig glad for at dustetyven ikke tok pengeboka mi, bilnøklene, og bilen i samme slengen. Han tok bare noen sigaretter, men dette er faen meg en prinsippsak! Sist jeg sjekka var det helt imot alle slags normer å gjøre slik. Og jeg vet hva normer er, for å si det sånn...
Hvis du likte det du så, og tenker at du skal være frekk en gang til, sier jeg til deg din tosk; "dørene er fra nå av låst til enhver tid, og overvåkningskamera er installert. Håper røyken smaker jævlig. Doktor Phil hadde så tatt en lang samtale med deg!" Humpf....
Oh, I miss you so...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar