Helge - The Celeb

Siden sist har det selvfølgelig snødd. Vi snakker mye, og sidelengs. Få ting har vært mer tilfredsstillende enn det å se asfalten bli hvit og sørpete på ny. Den siste tiden har det knallrøde trynet mitt vært prydet av et falskt og psykotisk smil som ikke ligner grisen. Mange har fått med seg dette, og spurt meg om jeg ”har vondt noe sted?” Ja folkens, jeg har vondt i hjertet. Her skal dere få mine "thumbs up Hege" siden sist;

På mandagen satt jeg utenfor skolen og psyka meg opp til hjemturen. Jeg røyka, og gynga sikkert ubevisst frem og tilbake. En jounaliststudent kom bort, og lurte på om hun kunne intervjue meg om hvordan det var og komme seg til og fra skolen nå som snøfallet hadde nådd latterlige høyder. Jeg stilte opp, kul som jeg er (feil nummer en). ”Det e et hælvete, det kain du skriv” sa jeg. Så sa jeg noe om at det ville vært kjekt om det slutta og snø, men siden det tydeligvis ikke var et alternativ, hadde jeg satt pris på bedre og hyppigere brøyting. Bitterheten kom med andre ord godt til syne. Jeg liker egentlig ikke være en av dem som klager og syter over brøyting, men vips så ble jeg det visst likevel. Journaliststudenten ville også ha et bilde av meg. Helst et situasjonspreget et, der jeg stod litt i forkanten av snøen og så alvorlig/trist ut. Jeg sa hun kunne få prøve (feil nummer to). Det er lenge siden jeg har følt meg så teit. Derfor lo og smilte jeg en hel masse, og ødela ”dette er en skam!”- uttrykket vi egentlig var ute etter. Fikk til et bilde tilslutt da, der jeg så livredd ut. Tror det var det hun endte opp med å bruke, så fuck my life. Utdrag fra artikkelen;

RULLESTOLBRUKER (22): ”JEG ER REDD”

”Jeg får ikke sove om nettene” Sier rullestolbrukeren med tårer i øynene. ”Alt jeg tenker på er at det kommer til å komme mer snø. Jeg føler snøen er ute etter å ta meg, om du skjønner. Jeg føler snøen gjør seg klar til å angripe. Redd meg, pliz lizm!”

Nei, det var nok ikke helt slik den ble. Den ente heller opp med å gi et sterkt inntrykk av at jeg er meget misfornøyd med brøytejobben studensamskipnaden gjør rundt husene her. Det følte jeg ble litt feil, i og med at de har vært kjempeflinke hele vinteren. Hvem tror jeg at jeg er som henger dem ut i media?? Nå kan jeg virkelig sette meg inn i hvordan kjendisene har det når de føler seg misforstått i et intervju (nå er det meg og the celebz lizm).

Historien slutter imidlertid ikke der; Jeg hadde gitt journaliststudenten nummeret mitt i tilfellet det var noe mer hun lurte på (feil nummer tre). Samme dag ringte de meg fra Nær-tv. De hadde sett intervjuet på trykk, og ville svært gjerne lage et tv-innslag(!) om meg og mitt forhold til snø. De ville filme meg mens jeg rullet av gårde på min trøblete skolevei. Jeg var i søvnørska, og mumlet noe om at vi fikk se an snømengden på min neste skoledag, torsdag (feil nummer fire). Etter at jeg hadde lagt på røret gikk det gradvis opp for meg hva jeg hadde sagt ja til. Jeg ville for faen ikke på tv, iallefall ikke sammen med erkefiende Snø. Som en reddende engel kom forkjølelsen og omfavnet meg, og jeg informerte dem om at jeg dessverre ikke var interessert i å stille opp på tv med hosteanfall og enorm snørrproduksjon. De sa de skulle holde kontakten, og ringe meg opp til uka i stedet (de hadde jo allerede tatt stillbilder av skoleveien min lizm).

Historien slutter imidlertid ikke der heller; En annen kis fra Nær-tv ringte meg, sa han hadde fått snerten av at jeg skulle stille opp på dette innslaget, og lurte på om jeg var interessert i og også stille opp på et annet innslag angående den nye bygningsloven (!) – den sier noe sånt som at alle bad nå må være så store at en rullestol kan snurre rundt der inne. På dette tidspunktet begynte jeg å føle meg litt som en attention seeking whore. Men, så kom jeg på at det var de som oppsøkte meg, og ikke omvendt. De hadde endelig fått tak i en rullestolbruker med munndiare, og ville melke meg for alt jeg var verdt. Jeg informerte også han om min "tragiske" forkjølelse, og ga han heller nummeret til min rullestol-venninne Ana. Her kan det føyes til at hun stilte opp, men at hun trodde at de kom for å diskutere snø (lang historie). Da de heller begynte å bable om bygningsloven, ble hun litt usikker på hva hun skulle svare fordi hun ikke hadde satt seg inn i den - funny. Her stopper historien foreløpig, men nå krysser vi fingrene for ekstreme vannmengder folkens, så jeg slipper å gjøre tv-debut som stakkarslig rullestolbruker. Jeg har dog en ekkel følelse av at siden de nå har nummeret mitt, vil de kontakte meg hver gang en rullestol-sak dukker opp. Ikke at det er så ofte da, egentlig.

Det har faktisk regnet enormt mye det siste døgnet – veiene er nesten heeelt snøfrie igjen. Jeg velger å forholde meg apatisk til dette, fordi jeg rett og slett ikke tror jeg takler another kick in the gut. Når jeg i dag fikk beskjed om at det er meldt nysnø til uka, inntok jeg en ”come what may”- innstilling. Jeg har endelig innsett at jeg verken kan snakke fornuft til, eller manipulere, været. Klapp for meg.

Sånn ellers er det nå helg for mitt vedkommende, selv om det bare er torsdag. Godt. Også har jeg faktisk kommet godt i gang med pensumet innen ”sosialmedisin”. Det liker jeg svært godt. Jeg og Camilla skal lage en Fungenda i helga, som vi skal følge slavisk. Jeg vedder ræva mi på at både Harry Potter og millionær-spilling blir inkludert. Jeg har også lyst til frisøren for å stusse og farge håret, men kjenner jeg meg selv rett så blir det ikke noe av. Dette skal i alle fall bli en helt alkoholfri helg, og er vi riktig heldige så får vi nybakte solboller av Marit i morgen.

Nå skal jeg sove. Natta bloggen!

Mitt pressefoto - med autograf seff. Loves it!