Nå sitter jeg her helt alene. Resten av familien har allerede dratt på hytta, og plana er som nevnt at jeg skal komme etter på mandagen. Jeg har kost meg alene. Det er godt å være alene, så lenge det ikke blir for lenge. En dag holder. Heldigvis skal jeg tilbringe morgendagen sammen med Camilla og Hilde, så jeg slipper å engste meg for å bli ensom. Det blir kjekt å samles igjen ja, ser fram til det.
Dagen i dag har gått med til å sitte i en stol på stua - der har jeg drukket kaffe, lest bok, og spist for mye kvikklunsj. Altså, la oss få en ting klart; for meg var det ikke for mye kvikklunsj, det kan det aldri bli, men jeg er rimelig sikker på at den generelle norm sier at det var det. De som tror jeg leste pensum der jeg satt, må gjøre seg klar til å innse at de har driti seg skikkelig ut. For selv om jeg konsekvent tok med masse pensum, og ingen spennende "jeg har så lyst til å lese deg"-bøker hjem, ga jeg i går etter for fristelse. Jeg kjøpte Jo Nesbøs "Hodejegerne". Den har jeg til nå lest masse i, mens pensumbøkene ikke en gang har blitt sett på med et kvart øye. Det var jo derfor jeg opprinnelig ikke tok med meg noen trivelige bøker hjem. Jeg ville ikke gi meg selv en valgmulighet jeg så altfor godt visste utfallet av. Men whatcha gonna do, lizm? Gjort er gjort, og lest er lest.
Under "Earth hour" nå i kveld, gjorde jeg en real innsats. Selv om jeg er helt alene, og lett kunne skremt meg selv til døde, slukket jeg absolutt alle lysene. Skrudde av pcen gjorde jeg også. Det skal sies at tv-en fikk stå på til kl. 21, fordi jeg rett og slett ikke kunne gå glipp av Farmen (og Geirs fantastiske raserianfall). Jeg har funnet ut at Farmen egentlig er et kjedelig og til tider tåpelig konsept - men nå som jeg har begynt å følge med, føler jeg en underlig lojalitet til programmet. Uansett; den siste halvtimen røyk tven også. Tilbake satt Hege, mørket, et enslig stearinlys, og Heges mobiltelefon. Jeg er ikke helt sikker på mobilbruk-reglene under "Earth hour", men regnet med at det var greit. Jeg satte faktisk personlig tetris-rekord der i mørket på stua, og det er jeg meget stolt over.
Ellers så har jeg det siste døgnet blitt mektig lei av rullestolen. Da snakker jeg ikke om min realitet som rullestolbruker, men om den fysiske rullestolen min. Den har i det siste blitt en skranglekasse av dimensjoner, som mer enn gjerne varsel folk på ti mils avstand om at jeg beveger meg litt til venstre. Jeg får hodepine og kvalmefornemmelser bare av å tenke på det. Pappa har sett litt på den, og konklusjonen er noget dyster; begge framhjulene er ødelagt til det stadiet at de må byttes ut. Det er ingenting min altmulig-mann av en far kan gjøre for dem. Jeg ser for meg at det kommer til å ta sin tid å få nytt, og tenker at konsekvensene blir kronisk hodepine og øresus. Okey, en smule dramatisk... meeen, jeg regner med at du selv har hørt at lyden er ganske intens - uansett hvor i landet du bor.
Ellers har jeg shoppet enda litt mer siden sist. Et kjøp som må nevnes, er spillet "Scrabble". Skal si oss de skulle ha masse penger for det gitt, og skal si oss det i bunn og grunn er drygere å spille enn å se Hege rulle 60-meteren. Skal også si oss at det var teit av meg og kjøpe det, i og med at jeg har spilt det før, og vet hva det går ut på. Tilslutt skal jeg også si oss at jeg noen ganger lar spillegallskapen gi meg skylapper. Disse fører til at jeg tar tak i et random spill, og bringer det ukritisk til kassa. Vel, vel...kanskje det vokser på meg. Det ser kult ut i spillsamlingen vår iallefall. Hverfall hvis man står passe langt unna, slik at man ikke ser hvilket spill det er, men bare at det er et nytt spill der. Dette var på grensen til tåpelig uinteressant, men whatevvah.
Nå skal jeg sove, derav; Natta Bloggen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar