Home, sweet home

Nå sitter jeg hjemme i Kr.sund, som jeg ankom i går. Da ble jeg møtt av mamma, pappa og bestemor til herlig kveldsmat og koselig samvær:)

Bussturen i forkant, på omlag fem timer, gikk rimelig smertefritt. Klart det var surt at jeg med min ekstreme bilsjuke ikke kan lese så mye som ett ord en gang før jeg velter meg framover med brekninger, og klart det var surt at jeg ikke hadde noen å konversere med underveis. Det gnagde også overraskende mye i hjerterota at jeg gikk glipp av både Farmen og Paradise hotel - tidenes innrømmelse. Så var det selvfølgelig PAIN at jeg måtte bytte buss hele to ganger. Man får aldri helt roen når man må bytte buss to ganger. Her kan det føyes til at jeg greide å miste overgangsbiletten min, og derfor levde ganske lenge i frykt for at jeg ble nødt til å betale hele jævla turen en gang til. Heldigvis måtte jeg ikke det, for det holdt visst at jeg nervøst og lite overbevisende sa at jeg allerede hadde betalt i Volda. Jeg ble glad og lettet, satte på musikk i ørene, og fortsatte min intense glaning framover.

Jeg greide forresten på et tidspunkt å blaste høy musikk til alle på bussen ganske lenge. Jeg dro nemlig ut ørepluggene ved et uhell, og sjokket jeg fikk over min egen tabbe gjorde at jeg ble fullstendig handlingslammet. Det var ikke verdens kuleste sang for å si det slik, så imaget som "kul og tøff og sånn" som jeg hadde jobbet hardt hele bussturen for å bygge opp, krasjet med et brak. Etter flausen gikk jeg inn i "damage control"-modus; jeg ringte mamma og lot som hun nettopp hadde ringt meg. "Hva var det du ville?" spurte jeg om. Greit nok at det ikke hadde vært verdens kuleste sang, men nå trodde de iallefall det var ringetonen min, og ikke jeg som tok på meg jobben som DJ. Hvorfor det var bedre at de trodde det var ringetonen min, ble jeg faktisk litt usikker på akkurat nå...

I dag har jeg svidd av xxxx kr. på frisør og generell shopping. Flere butikker med middels godt utvalg samlet på et sted, er absolutt ikke hverdagskost når man bor i Volda. Endelig ble håret farget og stusset en god del - det finnes ingenting bedre en nylagd hår. Klart jeg føler at det er litt for kort, men samtidig vet jeg at det måtte gjøres, og at håret som en konsekvens ser mye sunnere ut. Så fikk jeg en gratis reisehårføner fordi jeg var så glad i å bruke penger der, og det skal man ikke kimse av. Hm, åpenbaring; den var ikke akkurat helt gratis den hårføneren. Det som irriterer meg er at jeg må ha sideskill til en hver tid, for å ikke eksponere den skallede flekken midt oppå hodet mitt. Faen ta føflekker som vokser ut av kontroll, og må fjernes på brutalt vis. Fint mental picture, ikke sant? I det siste har jeg fått noia for at det aldri skal vokse ut hår der mer. I så fall blir det meget sure miner, for det var det ingen som informerte meg om på den sjebnesvangre dagen nemlig.

Ellers så har jeg, bestemor og mamma vært til tante på kaffe. Veldig koselig og etterlengtet, i og med at jeg ikke helt har dreisen på å lage kaffe i presskanne. Ja, jeg er klar over at det antageligvis ikke er spesielt vanskelig, og at det egentlig er best å lære seg det først som sist. Men, jeg bor til vanlig under enkle kår, der pulverkaffe funker som bare det. Nå skal jeg se tv resten av kvelden, og i mårra skal jeg spise frokost som bestemor har lagd til meg - herlig.

Konklusjon; her er alt fryd og gammen!:) Det er en helt spesiell følelse å komme hjem på ferie når man har flyttet hjemmefra, og jeg liker den meget godt. Gleder meg til Hilde kommer hjem fra ferien sin til helga, så vi kan henge sammen og prate drit - i bokstavelig forstand selvfølgelig. Jeg regner med at hun er brunere en brunsaus nå, og kjenner en stikkende missunnelse. Jeg skal prøve å døyve den når jeg møter henne. Jeg skal gi henne en stor klem og si "velkommen hjem Reidun", for jeg savner henne veldig. På mandagen drar jeg etter planen til internettløse hytta, for å nyte noen veldig avslappende dager der. Pensumbøkene skal få være med, men det spørs om det er særlig mye vits i -sånn egentlig lizm.