Solveig og snø

På tide med en liten oppdatering. Dette skulle bli et utelukkende ”jeg er glad og ser lyst på livet”-innlegg, men væromslaget gjør at emo-Helge kryper fram; det snør igjen. Jeg visste at det var galt av meg å påpeke at det var kommet en flekk med bar asfalt utenfor her, og jeg visste det var feil å rulle rundt og rundt på denne, mens jeg ropte høyt at ”nå kommer våren”. Midt under dansen/de spastiske bevegelsene tok jeg meg selv i å tenke; ”stopp Hege, stopp”. Ikke fordi jeg synes det var flaut, men altså fordi jeg innerst inne visste at jeg tok feil. Om jeg virkelig rullet rundt på asfalten og ropte ut i ekstase? De som kjenner meg, vet svaret. Vel, dette var tre timer siden - da solen skinte, himmelen var blå, og livet var en bra ting. Akkurat nå snør det selvfølgelig mer enn det har gjort på hundre år, og rett foran trynet mitt kan jeg se at bilen min raskt forandrer farge fra svart til hvit. Tortur, så jeg trekker for gardinene. Jeg har virkelig gjort alt i min makt for å bli venner med snøen. Hver gang jeg ruller hjemover later jeg som om jeg elsker snøen av hele mitt hjerte. Jeg sier til meg selv at jeg helst skulle bodd fire mil lenger unna, fordi jeg elsker å rulle i snø. Jeg drar det så langt at jeg smiler og ler hver gang jeg setter fast hjulene i sørpe. Jeg trodde hjernemanipuleringa funka helt fint, helt til jeg for noen dager siden uventet og relativt eksplosivt ropte ut, I quote; ”Æ hate snø. Snøn e shtøgg. Snøn kain dø. Snøn e satans spærm!” – blir så ufin når sinne fra underbevisstheten dukker opp.

Det har skjedd noe helt fantastisk siden sist; Solveig har vært på besøk, og jeg ble lykkelig av det. Selv om det var et kort besøk fra fredag til søndag, synes jeg vi eksponerte tiden ganske bra. I vår verden innebærer det å bruke den til Yatzi- og millionærspilling. På lørdagen hadde Camilla klassevorspiel her, så da ble det et avbrekk med alkoholinntak. Søte Anne Berit hadde med seg ansiktsmaling, så før vorset var over hadde jeg et handicapskilt malt i halve trynet og var et stk. gladmongo. Jeg kommenterte at jeg var lykkelig så lenge jeg fikk være mitt sexy meg på den andre halvdelen og, OMG, jeg forventet meg ikke latteren som fulgte lizm. Solveig, stakkar, fikk et hjerte med navnet mitt inni på kinnet sitt. Skjønner ikke hvor det kom fra *puzzled*. Uansett, det var kjempekoselig å ha henne på besøk, og jeg gleder meg allerede til å besøke henne i Trondheim til sommeren!:) Solveig er kul.

Stakkars Camilla. Hun har fri hele uka, og sover til tre. For noen minutter siden stormet hun rommet mitt, dro gardina over hodet mitt, og kalte meg en vakker brud. Jeg foreslo at hun kunne vaske rommet mitt siden hun helt åpenbart kjedet seg, men det ville hun ikke. Er ikke så enkelt når hun ikke er villig til å ta imot forslag. Må nevne at Camilla ikke alltid har like store problemer med å finne ut hva hun skal gjøre på her i bygda; Hun og Marit løper ofte mot murveggen rett utenfor her, sparker fra med stor kraft, snur seg i luften, og lander i supermann/eventuelt ballerina – pose. Helt sjukt morsomt å se på de gangene de får til ordentlig spenst. De dynker selvfølgelig skoene i mel før avsats, så de ser hvor langt opp på muren de har greid å komme. Vårt alternativ til Olympiske Leker. Jeg skriver ”Olympiske Leker” fordi forkortelsen blir til OG LIGNENDE, og det kan vi ikke ha noe av...

Nå skal jeg fortsette å ha skikkelig dårlig samvittighet for at jeg aldri leser pensum, også skal jeg fundere på om jeg skal råtne i Volda eller i Kr. i helga. Å hoi, her skjer det ting:) Vi ser!

P.S: Å Hærre! Glemte nesten å si at jeg fikk levert inn oppgaven i tide. Dårligste oppgaven jeg noensinne har skrevet, men godt non the less:) TENK hvis jeg hadde glemt å informere om dette da?! *grøsser av tanken*..


Glamongo´n shæl






















GlaSolveig