FLENG vettu!:)

Ja, nå har sola brutt igjennom det tykke laget med skyer her. Passer bra, siden jeg faktisk endte opp med å få B på eksamen *insert gledeshyl her*. Solas gjennombrudd har altså både en bokstavelig side og en metaforisk side. Alle eksamensresultatene skulle som sagt bli lagt ut i går, men det viste seg at bare noen ble det. Resten kom i dag, inkludert min. Synes i grunnen det var dårlig gjort og ikke holde fristen, og også at de skulle ventet med og lagt ut til alle karakterene var klare. Dagen i går ble et ventehelvete, og jeg måtte pine meg gjennom sjekking av karakter en rekke ganger. Ikke slik jeg ønsket det..

Men NÅ er jeg selvfølgelig glad som få kan være. Strever med å uttrykke det dog. Når jeg glana på meg selv i speilet i stad så jeg faktisk litt trist ut, og det stemmer jo ikke! Kan ha noe å gjøre med at jeg sovna kl. 05 og stod opp kl. 10. Jeg er egentlig in desperate need of sleep. Sikkert noen som synes det er teit at jeg var så engstelig for å stryke på eksamen, når jeg i realiteten gjorde det såpass bra. Sikkert noen som tenker at jeg er en typisk "jeg syter over at jeg sikkert ikke gjorde det godt nok, selv om jeg selvfølgelig vet at jeg absolutt gjorde det" - person. Vel, det er feil. Jeg tror som regel det verste, jeg er bare sånn. Jeg hater å skuffe meg selv og andre, så jeg stålsetter. En rimelig mislykket akademisk karriere de siste årene må ta mye av skylda for deeet. Og det er faktisk sånn at det er vanskelig å vite hvordan det har gått, iallefall hvis man har tippet på litt sammenhenger her og der, og også skrevet det man tror, men ikke er helt sikker på. Da kan det i grunnen gå begge veier. Heldigvis gikk det den rette veien for meg, og det er en sinnssyk god følelse. Nå føler jeg at trenden har snudd, og at jeg muligens har funnet noe jeg er god på;) B er faktisk den beste karakteren jeg har fått etter videregående. Jeg er forresten også glad for at så mange i klassen gjorde det bra. Bare 9 som strøyk, til sammenligning med over 30 på juleeksamen (!).

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal feire. Jeg tenker litt i banen fanta, røyk og Twilight ute på verandaen. Nå forsvant sola (i bokstavelig betydning selvfølgelig), men skitt au. Varmt likevel. Så tenker jeg også litt på å sove ut. Hadde unektelig vært deilig å våkna opp fresh og uthvilt til Hilde kommer en tur innom etter jobb. Ikke kjekt å sitte og gjespe oppi trynet til folk. Hilde var her i går også hun, og det var koselig som alltid. Vi så tv, drakk kaffe, leste blader og lagde middag - tok det bare helt med ro. Jeg elsker når man bare kan gjøre det, når det ikke er et konstant press på at man absolutt MÅ finne på noe:) Så tenker jeg ganske mye på å dusje, ha på meg One piecen og legge meg på sofaen - jeg tror det er den som vinner!

Vel, kos dere videre alle sammen! I know I will. Livet er herlig, ja faktisk helt FLENG - som vi sier i den veldig interne delen av kretsen. Gleder meg forresten til Bestemor kommer opp med skinkepai til meg, for jeg lukter den nemlig allerede:) Faen, jeg mister kontrollen over tunga mi når jeg er konsentrert. Den henger litt ut mellom leppene, Camilla har helt rett. LOVES IT!:D Hvem vil ha klem? *Gir en til alle jeg liker*

Awaiting the verdict

Aaaargh! Klokka er 12.26 og jeg er våken. Det var IKKE plana da jeg la meg i går, og konklusjonen blir at denne dagen har gått til helvete allerede. Jeg skulle sove til 16.01 jeg, sånn at eksamenskarakteren med hundre prosent sikkerhet hadde nådd frem til studentweben min. Nå må jeg i steden sitte og vente. Jeg orker ikke sjekke enda, for det første man kommer til når man trykker seg inn på "resultater" er de gyldige resultatene (de eksamenene man stod på). Hvis eksamenen ikke befinner seg der, kan det være av to grunner; 1. resultatet ikke er lagt ut enda, 2. man STRØYK, GRUSA I ASFALTEN, DREIT SEG UT! Tanken på å gjennomgå ritualet med å trykke seg videre inn på alle resultatene ( også de eksamenene man strøyk på) for å sjekke grunnen flere ganger, frister ikke. Hver eneste gang ville det føltes som et livsdefinerende øyeblikk, og kvalmen ville bare vokst seg større og større. Til slutt ville jeg sittet der med oppkast i kjeften, og alle vet at jeg hater oppkast. På lik linje med melk. Noen vil kanskje si at oppkast overgår melk når det kommer til hatbarhet (fantastisk "ord"), men det har seg slik at melk ofte fører til at jeg kaster opp, så melk og oppkast går for meg hånd i hånd som et par kvalme, "go and die" venner. Kjedelig å lese det evige eksamensgnålet mitt sikkert, meeen jeg må gjøre NOE for å få tiden til å gå.

Jeg kom i min frustrasjon over tidlig oppvåkning på at jeg kunne slå ihjel tid sammen med Ellen Degeneres fra 12.15 til 13. Vel, det kunne jeg IKKE. Tv2 har tydeligvis byttet det ut med Judging Amy! Æsj. Er det obligatorisk å sende kjedelige serier på "sommerstid"? MTV for eksempel; "Roomraiders"maraton for faen! Så litt på det i forrige uke, som den jævla hykleren jeg er, og da var det en fyr som brukte en pinsett fra "tha spy kit" for å undersøke trusene til ei jente. Han ville ikke ta direkte på dem, mente det var uhygenisk. Men så rett etterpå vet dere, LUKTET han på dem, krøllet dem sammen med handa og stappet dem i baklomma. Ikke bare jeg som er hyklerisk tydeligvis. Men tilbake til poenget; Judging Amy er ikke kos. Eneste målet er å gni inn i trynet til folk at Amy trålet seg gjennom en lang og tung utdannelse, for så å komme ut på toppen. Man trenger utdannelse og man trenger å gjøre det bra, det er det som er showets ultimate moral. Det er iallefall det jeg tolker det som, og jeg kan være åpen for å innse at det er på grunn av dagens sårbare tilstand. Ellen Degeneres show derimot, gir meg troa på at utdannelse egentlig ikke er så viktig. Man trenger ikke å ha gått mange år på skole for å være morsom på tv. Alt man trenger er sans for humor, utømmelig utstråling og høy stemme. Hallo? DING, DING, DING; thats me! Helt uten kvalifiserende papirer fra Høgskolen i Volda Molda faktisk (nevnte jeg kvalmende god selvtillit? Man kommer ingen vei i Hollywood uten det..). Memo to self; du må ikke tøyse for mye Helge, folk kan tro du er skikkelig ekkel! Ah, well..

Nå skal jeg drikke kaffe. Ja, jeg har faktisk et liv. Det består av å drikke kaffe og spise smultringer. Noen ganger leser jeg ei bok, selv om det strider mot mitt prinsipp om og ikke lese mer på ti år. I dag reiser mamma og pappa på hytta, og Camilla dro til familien sin på Smøla i går. Jeg blir derfor alene hjemme. Kom gjerne å besøk meg. Jeg holder til i det venstre hjørnet på det største badet. Der leker jeg med en plastikkand og nynner etter "It´s my life", mens jeg prøver å gjette "lyden av Norge" så jeg kommer meg til New York. SLUTT nå Hege! Har sjelden opplevd meg selv så dryg som jeg er akkurat nå faktisk.

Masse om lite

Nå er det altfor lenge siden jeg har skrevet et, at best, middels interessant innlegg på denne bloggen. Det skal jeg nå gjøre noe med, selv om blogglysten er så og si fraværende. Grunn; jeg sitter her uttørka og jævlig etter gårsdagens ukritiske alkoholinntak. One piecen er på, som seg hør og bør, og jeg har gammel mascara gnidd nedover kinnene. Håret er satt opp i en ball som ligner på et reir laget av en spurv på speed, og jeg har ikke dusjet. Til tross for at jeg stod opp, wait for it, 04.15, fordi ganen min lengtet etter isbiter og en og en halv liter vann. Jeg sovna igjen 06.30 etter å ha sett, wait for it, to episoder av danske "unge mødre", og sjekka facebook og diverse blogger en rekke ganger. Det siste jeg husker før jeg sovna igjen, var at jeg tenkte at jeg aldri hadde vært så våken og opplagt i hele mitt liv. Våkna igjen klokka ni, av ei mor som stod over meg og insisterte på at jeg burde få meg mer søvn en annen plass (sa jeg at jeg sov på sofaen? Nærmest mulig vannskilden). Vel, det gjorde jeg ikke. Siden har jeg sittet her som en zoombie, planlagt utenlandsferien jeg aldri kommer til å dra på, og SPIST. Vi var på Sivert Høyem konsert i går, der det positive med å sitte i rullestol igjen ble krystallklart; vi satt under presenning, hevet over folkemengden. Så derfor hele scena. Trenger man å sitte under en presenning når man er på sommerfestival, tenker du? Ja, det gjør man, for stiv kuling og sidelengs-regn er like jævlig på sommeren som på høsten. Jeg hadde en finfin opplevelse der jeg satt. Den ble selvfølgelig hevet av at konsertfølget mitt hadde med seg stratos, som de spiste med vekselsvis psykotiske og sensuelle fakter, selvfølgelig i håp om og på en eller annen måte fange den syngende nordlendingens oppmerksomhet. For min del ble det veldig viktig å få Sivert til å føle seg velkommen og elsket - dette prøvde jeg å oppnå gjennom overstadig roping (Sivert, Sivert, Sivert!), og klapping til jeg ble sår og blodrød i hendene. Under presenningen vår hadde vi det forresten også morsomt med å kommentere hvor mye tynnkledde personer kom til å fryse. Det er i følge Topp ett av ti tegn på at man har blitt voksen.

I kveld braker det løs igjen. Da skal vi nemlig se Talgøenga Blueslag, hvor min kjære far er bassist, spille konsert. Heldigvis er den innendørs. Jo, jeg likte presenninga godt jeg, men den beskyttet ikke mot vind og ufrivillig sidesveis. Blir ikke så mye drikke i kveld kjenner jeg, men noen glass må man få ned. Blir nok goood stemning.

Ellers har jeg siden sist blogging; dratt hjem (etter en helvetes nedvask fra helvete), vært på koselig finne- sæ- shæl hyttetur med Hilde og Camilla (fargelegging, synging, stand up, poesi, spising, ødelagt døgnrytme, Batnfjorden), og kjørt rundt i byen på desperat leting etter noe mer enn det som faktisk befinner seg her. Jeg har også, noget på etterskudd, begynt å lese Twilight-bøkene. Framover blir det mer avslapning, med innslag av en tur hit og dit - hvis man står på eksamen.

Apropos eksamen; jeg fikk vite at bare 3 av 30 (!) stod på andre forsøk juleeksamen, som de hadde nå i mai. Jeg er sjokkert, og lurer på om det er nå skolen skal ta et hint og gjøre om på eksamensordningen, i stedet for å insistere på at så og si alle elevene leser altfor lite. Jeg nekter å tro at ingenting er galt med selve eksamen når 27 elever ender opp med å stryke. Jeg blir selvfølgelig ekstra nervøs for min egen våreksamen, når det er sånn det skal være! Sensurfristen er 28. juni, altså mandag, og det er forferdelig å vente på karakteren. Mamma sier at jeg ikke må ta sorgene på forskudd, men som jeg svarte med; "Som det rasjonelle mennesket jeg er, må jeg få lov til å ta med alle muligheter i vurderingen". Håper neste blogginnlegg (post-eksamenskarakter) blir skrevet i lykkerus, og ikke nede fra et svart hull.

Nå kom sola fram her, etter et seks år langt fravær, så jeg tar det som et godt tegn:)

Jeg vil gratulere Hilde med lappen (nå er du et voksent menneske), og Solveig med tatovering (nå er du et modig menneske). Jeg tenker seriøst på å tatovere Spongbob/boob på ræva altså, bare så jeg kommer over kneika jeg også. Da blir nok veien åpen for å tatovere et cheesy "why would she do that to herself" ordtak på håndleddet, som minner meg på å fortsette og kjempe the fight called life. Vel, nå babler jeg..igjen.

Er vel på tide å dusje, skifte klær, og psyke seg opp til et nytt møte med alkoholen. Men først skal jeg røyke, utvilsomt. Aller først kan jeg informere om at jeg ikke setter pris på å finne edderkopper på størrelse med vaskebjørner i dusjen. Selv om jeg, som det rasjonelle mennesket jeg er, vet at jeg utvilsomt har makten, med et dusjhode i hånden og X-antall kilo mer fordelt på kroppen, skremmer det meg til døde og får meg å hulkgrine...

Snakkes:)

Nytt design og mangel på motivasjon

Ja, da har jeg fått nytt design. Vet ikke helt hva jeg synes, men jeg gadd ikke sitte å fikle med det mer. Den er behagelig, eller hva? Jeg er ikke sikker, men jeg liker grønn. Og blå. Men nå ble det altså grønn.

Jeg er på god vei mot å ødelegge døgnrytmen min. Gi meg ei uke til, og jeg legger meg klokka 05 og står opp klokka 16. Jaja, er det ikke det ferie handler om? Iallefall når det regner. Nå merker jeg at jeg motsier meg selv litt, for jeg elsker jo sommerregnet, og det er mildt som bare det. Jeg sliter med vaske, rydde og pakke - motivasjonen. Som alltid. Bare for å illustrere hvor mye jeg hater slik tidsoppslukende aktivitet, kan jeg fortelle at jeg var i ferd med å inngå en rimelig sweet deal med Camilla i går; hun skulle vaske ned rommet mitt, hvis jeg leste hundre sider pensum for henne, og skreiv notater. Jeg var klar som et egg, men så kom vi på at det var umulig å lese hundre sider pensum hver i samme bok, på samme tid. Drit altså! Nå må jeg vaske selv, og livet er ikke fantastisk.

Jeg må jo begynne snart, og jeg vet med meg selv at når jeg først kommer igang så går det så det suser. Det har faktisk også, ved et par anledninger, hent seg at jeg har....kost meg(!). Jeg har satt på fjortispop, sunget med og nærmest blitt besatt av å fjerne alle bakterier. Timene har fløyet forbi, og etterpå har jeg følt at jeg har gjort noe virkelig meningsfylt. Det er jo godt når man har det rent og ryddig rundt seg. Det er akkurat som hodet blir ryddig i samme slengen. Meeen, så var det altså å komme over den jævla kneika da, og sette i gang. Jeg er et utsettelsesmenneske - på alle plan her i livet. Jeg gjør det som kreves, men bare når jeg absolutt ikke kan utsette det noe lenger. Jeg venter vel til imårra tenker jeg...

Jeg gleder meg sånn til hyttetur med Camilla og Hilde neste helg! Vi skal ha det koseligere enn småbarn på julaften. Vi skal også ha det gøy med frasen "æ kjenne far din" (klassisk Kristiansund). Jeg kjenner det ikke må bli så lenge til jeg inntar alkoholholdig drikke heller, er så altfor lenge siden jeg har vært full og uforskamma. Har faktisk ikke drukket siden min tidligere nevnte fjortisfyll, og det er nå på tide å komme seg videre fra den.

Nå skal jeg....jeg aner ikke. Jeg vet det er som å banne i kirka å si dette, siden jeg sitter i ei leilighet der resten av beboerne enda styrtleser til siste eksamen, men jeg kjeder meg. Jeg har glemt hva man gjør på når man kan velge helt selv. Jeg har skrevet brev da, det har jeg. Og drukket masse te. Egentlig så vil jeg på "Det grønne treet" og spille Scrabble nå, men det er vel ingen som har tid til meg. Stakkars meg lizm! Jeg krever igrunnen at samboerne mine prioriterer meg foran kognitive teorier om barns utvikling! Uansett; jeg henta pakken min fra Topshop. Det meste var stygt, men ikke stygt nok. Det visste jeg igrunnen allerede rett før jeg bestilte det, men jeg lot nysgjerrigheten ta overhånd. Tenk hvis det var så stygt at det ble kult, lizm? Vel, så stygt var det desverre ikke. Jeg kjøpte meg Yatziøredobber, cuz I´m Yatzigirl, men de ser helt forjævlig ut på. Fin på brettet, men det hjelper lite. De står veldig ut, man kan se det tydelig forfra. Jeg går med dem likevel, av to grunner; 1. Jeg elsker virkelig Yatzi, 2. Jeg liker å ha noe (mer) å le av når jeg ser meg i speilet. Gleden må man skape selv, det har jeg virkelig lært meg etter to år i Volda:)

Jeg vil bli rik. Kvalmt rik. 400 mill. rik. Tenk alt jeg kunne kjøpt meg, og alt jeg kunne gjort, da! It´s all about me, me, me. Det er lov å drømme, og det er lov å marry ritch. NÅ skal jeg gi meg, for dette fører ingen vei. Nå skal jeg...jeg vet fortsatt ikke. Høre på radio kanskje? Bare synd det er en sekundæraktivitet som helt enkelt kan kombineres med andre ting. Jeg kan kombinere det meeed oppvask. Ja! Jeg må forresten meddele noe oppsiktsvekkende; under eksamensperioden ble det å vaske opp som en slags terapi for meg (!). Ha på såpe, skrubb, skyll. Ha på såpe, skrubb, skyll. Jeg slapp å tenke på noe annet. Jeg ble en maskin....en vaskemaskin! Var nesten så jeg grisa til unødvendig masse bestikk med vilje, for å sikre iallefall en halvtime foran vasken - my free sone. Bestikk ble favorittingen min å vaske opp, iallefall hvis det var nugattigris på dem, for det tok ekstra lang tid. Jeg blottlegger virkelig sjela mi her på bloggen altså.

Snakkes!:)

Frysevarer

I dag dro vi på butikken. Vi skulle, I quote; "storhandle", for vi hadde ingenting å ha på skiva. ikke hadde vi skive heller forresten. Eller jo, men jeg nekter å knekke jeksler for å få i meg mitt daglige brød. Uansett; vi skulle storhandle, til tross for at alle forlater Volda innen onsdag, og til tross for at vi har fryseren stappfull med mat vi aldri har hatt noen intensjoner om å spise. Vi kom på dette underveis, og begrenset oss til to frysevarer; brød og pommes frites. Jeg var i utgangspunktet stolt og kry fordi at vi ikke hadde kjøpt noe som skulle fryses i det hele tatt, men det viste seg altså at et par ting hadde lurt seg med likevel. Jeg synes uansett jeg burde fått en pris for måteholdet, for jeg har et seriøst fryseproblem. Mulig jeg ble smitta etter et års samboerskap med Ingvild. Det blir dog ikke helt det samme, for mens jeg fikk inntrykk av at Ingvild i aller høyeste grad også var flink til å tine opp, er jeg bare flink til å fryse ned. Siden vi har en veldig liten fryser greier jeg å holde problemet mitt nogenlunde i sjakk, men det kan komme en dag der jeg får mitt eget fryseROM *grøsser av tanken på konsekvensene*.

Men, ja; Vi ble altså enig om at vi måtte prioritere å spise opp de to kiloene med kylling, de fire kiloene med grønnsaker, og de fem kiloene med karbonadekaker som allerede var handlet inn sometime around februar/mars. Jeg har forresten fått totalt dilla på ost og kjeks (med drue eller eple on top), så det passa jeg på å kjøpe med. Jeg skulle til å kjøpe en herlig brieost, men ombestemte meg da jeg så at den bestod av 60 prosent fett. Ingen skal si at jeg ikke er sunn, jeg valgte vanlig Norvegia i steden for lizm.

Jeg dro med meg Camilla ut for å ta en røyk når det styrtregnet i dag. "Kom, kom det regner!" sa jeg, og Camilla lystret. Både jeg og hun ble sittende å stirre fasinert på regnet som fosset rett ned med enorm kraft, og Camilla trodde aldri hun hadde sett så mye regn. "Vær så god" sa jeg, og refererte til gaven jeg nettopp hadde skjenket henne. "Hysj, jeg er i opplevelsesfasen" svarte hun, og refererte til pedagogikkpensumet sitt. Jeg elsker sommerregnet! Det er fantastisk herlig!:) Visste dere forresten at noen fugler ser prestisje i det å kvitre i et strekk? Fugler som kvitrer uten pause får respekt fra andre fugler. Hvis fuglene tar seg ei pause i kvitringa, blir de sett ned på. Man lærer masse av å bo med førskolestudenter! (mulig jeg har blitt rundlurt dog).

Nei, djisez...GOD NATT.

Ferie?

Nå sitter jeg her, og sitter her. Eksamen var over i går, og jeg føler meg merkelig tom og apatisk. Det er så rart, etter å ha brukt de siste ukene på intens studering, å plutselig sitte her og ikke ha noe å gjøre. Jeg har sommerferie. Jeg har sommerferie. Jeg har sommerferie. Nei, det går ikke inn. Jeg føler det er noe jeg må gjøre. Jeg hadde en god følelse gjennom hele eksamen i går, og var helt sikker på å stå når jeg gikk derifra. Nå har jeg blitt mer usikker, selvfølgelig. Det blir alltid sånn med meg når jeg har fått oppgaven på avstand, og egentlig glemt hva jeg har skrevet. Det er akkurat som om tvilen kommer som et skjold mot eventuell skuffelse. Jeg vil ikke få stryken i trynet hvis den kommer, jeg vil ha stryken som en mulighet. Og det er slitsomt! Men, jeg skal greie å legge den ekle følelsen fra meg, for svaret får jeg jo ikke før rundt 28 juni uansett. Og det er ingenting jeg kan gjøre, bare vente. Det er tortur, jeg orker ikke mer "hvis at, om og kanskje". Jeg vil vite det NÅ (ja, jeg synes sensorene skulle retta alt samme dag, det er mye mer humant - om ikke for dem, så for oss).

Jeg fikk en brå og lite velkommen oppvekking litt for tidlig i dag. Vaktmesteren hadde låst seg inn i leiligheta og stod å hamra på døra mi. Vi hadde en "veldig givende" samtale gjennom den, og han trodde sikkert det var en mann han konverserte med, for det hørtes (faen) ikke verre ut!

Har hatt en veldig koselig dag i dag da. Annbjørg, Jenny og Trine fra klassen har vært her på besøk, og den snille kjæresten til Jenny har til og med skifta til sommerdekk på bilen min - ja, nå har det endelig blitt gjort, tre måneder på overtid lizm:) Etterpå tok Jenny og jeg oss en kjøretur til Ørsta, og der kjøpte vi kebab som vi spiste i bilen. Vi liker å kjøre rundt i bilen min, mens vi spiser, prater og røyker. Bilen har blitt til en mobil kafé. I mårra skal jeg slappe av sammen med Anne Berit hele dagen - på tide å tilbringe litt kvalitetstid sammen nå som vi ikke er så travle lenger. Blir en liten tur til Ørsta da også, skal hente en madrass eller no. Så MÅ jeg på postkontoret, for jeg har en pakke fra topshop der, som veldig snart har ventet på meg i to uker (!). Skammelig. På søndagen kommer mamma og henter bilen og alt jeg skal ta med meg hjem til sommeren. Hun er selvfølgelig veldig letta over at jeg endelig har skifta dekk. Gleder meg til å komme hjem jeg, selv om det ikke er så lenge siden sist. Også blir det kjempekoz med hyttetur og tull og fjas. Godt at alt i livet ikke er like seriøst som sosionompensum!

God natt alle sammen, nå skal jeg soooove.

Jeg har sommerferie. Jeg har sommerferie....ja, nå begynner det faktisk å synke inn her:)

I don`t care:)

"siden jeg skal sminke meg nå, passer det fint å blogge". Av en eller annen grunn trodde jeg det gikk helt fint å kombinere blogging og sminking. Jeg logget meg til og med inn og gjorde meg klar til å skrive. Det var ikke før jeg løftet speilet opp med den ene hånda, og maskaraen med den andre, at jeg innså at jeg ikke hadde noen hender igjen til å blogge. Jeg vet ikke helt hva det sier om meg. Mascaraen er dust forresten. Ja, den er opprinnelig den beste på markedet, men det hjelper lite når den bestemmer seg for å tørke inn etter tre uker. Ja, jeg er tilbøyelig til å innse at det er min feil fordi jeg ikke har skrudd den ordentlig igjen. Uansett; surt som et helvete, og ikke mindre forjævlig! Klumper er jo selvfølgelig et sørgelig resultat av dette her, store klumper. Jeg prøver å si til meg selv at klumper egentlig ikke er så ille, at de bare vises på nært hold osv. Men, who am I kidding? Jeg ser ut som en fjortiz som har snubla ti ganger i sminkeskrinet.

Grunnen til at jeg har blogg er en gåte. Jeg har aldri noe interessant å fortelle, og jeg høres ofte ut som ei bitter hurpe i skriftlig form. jaja. Hvorfor jeg har sminka meg? Fordi jeg har en dinnerdate på Treet, sammen med de jeg deler husrom med. For første gang på lenge skal jeg se offentligheten i øynene, med klumpete mascara og gjengrodde bryn. Jeg begynte å nappe ganske mye på det ene i stad, men fant ut at jeg faktisk ikke gadd mer. Ta det med ro, jeg kan forsikre om at de er så gjengrodde at det ikke vises i det hele tatt at jeg har tukla med det ene...

Lenge siden sist blogging. Det skal være unødvendig å si at det er fordi jeg har brukt tiden min på å lese inn notater på lydbånd, og grine i telefonen til mamma. Akkurat nå er jeg rimelig apatisk til hele greia, skulle tro jeg har tatt noen medisiner. Det har jeg ikke. Kanskje kroppen min har begynt å produsere dem selv? Nå har jeg en så sterk "drit og dra" - innstilling at jeg faktisk er litt engstelig for at jeg ikke skal gidde å skrive rett svar på eksamen, selv om jeg vet det. Time will show.

Om to uker sitter jeg på hytta sammen med Hilde og Camilla:) Om ei uke er det en dag til jeg skal hjem til Kr:) Om to dager er jeg ferdig med eksamen:) Om under et døgn kommer Marit tilbake til Volda:). Å bruke smiley i tekst ser helt jævlig ut, men det er en fin måte å uttrykke følelse på.

gaaaad, jeg er ensom! Godt å ha bloggen da:))))))