Æ vilj ikkje!!

åwwwh, nå er jeg lei! Det har bestemt seg for å bli sommer i Volda nå - selvfølgelig. Folk griller, sitter og soler seg, drikker øl og sikkert masse annet kult. Joda, det finnes andre folk enn meg som er midt oppi eksamenshelvete enda, men det finnes også folk som har tatt sommerferie. Dette skryter de av på facebook og i diverse andre fora, og det får naturlig nok meg til å spy. Jeg har ikke fysisk spydd enda, men one of these days people, one of these days...

Jeg har jojo-psyke for tiden. Den ene dagen er jeg superduperfantastisk pesimistisk, og den neste er jeg superduperfantastisk positiv(!!). I går for eksempel, I quote my self; "Jeg skulle virkelig ønske eksamen var i morgen, så ble man ferdig med det. Jeg er hundre prosent sikker på at jeg hadde greid å stå. Jeg føler jeg kan ganske mye om alt". Fordi jeg fikk det for meg at jeg nærmest var helt utlært, dro jeg på kafe og restaurant. Jeg var borte i fem timer, og leste ikke i det hele tatt når jeg først kom hjem. Jeg mener, selvgod much? Hvor fikk jeg disse tankene fra? Er jeg mer hjerneskada enn det som er dokumentert? Needless to say så er jeg i dag superduperfantastisk negativ. For her er realiteten lizm; jeg kan ikke slutte å lese nå, jeg kan ikke late som om jeg er smart på eksamen. Det holder ikke å lese Vg, som en foreleser så fint sa det. Jeg føler bare at jeg ikke greier å lese mer, hvis noen kan sette seg inn i den følelsen. Hjernen er full, mest av pensum, men også av tanker om at dette går rett til helvete. Ja, jeg vet at det er en destruktiv tankegang, men trøster meg med at i morgen tror jeg sikkert at jeg kan greie å få en A...

Må jo slenge på, som et svakt lysglimt i enden av tunnelen, at jeg så ei marihøne i dag. Jeg snakka om det i går at hvis jeg så ei marihøne så kom jeg til å stå på eksamen (jeg har magisk tenkning jeg også - akkurat som små barn). Vel, i dag så jeg ei. Og vi vet jo alle at det betyr lykke(?). Jeg ble litt usikker på om man må holde marihøna for at det skal bety lykke, så jeg prøvde å få den til å klatre opp på fingeren min. Ikke faen om den ville. Så nå er jeg veldig usikker på om lykke faktisk kommer min vei, eller om jeg skal ta marihønas tydelige avvisning som et tegn på at lykke absolutt IKKE kommer min vei. Hm..FML.

Trenger kaffe NÅ. Pluss klisterhjerne.

Samtaler fra virkeligheten

1. Camilla ser på meg lenge. Etterhvert kommer en rynke fram mellom øynene, for å slå fast at hun er forvirret og undrende. Jeg har opplevd dette mange ganger før, og føler det er på tide å reagere;

Camilla; "blør du?"

Hege; "æ veit ikkje"

Camilla; "du e rød på halsn. Hmm. *rynke bryn, rynke bryn*

(utdrag fra tidligere samtaler av denne typen; "Du har nå svart mellom tennern. hm", "du har svarte prikka i tryne. Hm.", "du må puss næsa snart. Hm").

Hege; "Frown face! Ailt du gjør e å she på mæ å rynk brynan. Du skjer på mæ som om æ skulla vært et abstrakt kunstverk som du desperat prøve å finn ei meining me!"

2. Camilla drøfter nok en gang passende kallenavn til meg;

Camilla; "paddefjæs! Det ska æ bynn å kaill dæ!"

Camilla; "turd face!"

Hege; "hmm. Det betyr ikkje padde"

Camilla; "Jo"

Hege; "Nei, det e nå ainna, men æ huske ikkje ka"

Camilla; "Hm. det e ein forkortelse for turtle (skildpadde), det e det det e"

Hege; "ein forkortelse som du har laga shøl ja"

Camilla; "Nei"

Hege; "No stikk æ på dass...betyr ikkje turd dritt forræstn?"

Camilla; "Hehehe! Men det e nå einda bedre. Turd face!"

Her på myrane koser vi oss, og kobler av med veldig mange slike usaklige samtaler:)

Heges forebyggende tiltak mot eksamensstryk

- Inntak av trantabletter

- Inntak av multivitamintabletter

- Inntak av "få økt energi"tabletter

- Inntak av næringsrik mat og frukt

- Godteriforbud

- Økt intensivering av kaffedrikking for å stay allert

- Sørge for god hygiene, og gjennom det få økt velvære

- sist men ikke minst; LESING og illusjon om at jeg finner alt kjempeinteressant!

Nå blogger jeg på dagen gitt. Skulle gjerne sagt at det var fordi jeg stod opp skammelig tidlig i dag, men den gang ei. Jeg slo av vekkeklokka 10.00, to timer etter at den først begynte å ringe. Jeg har fått lest masse da, har faktisk ødelagt begge kompendiene mine (så ivrig er jeg). Ark overalt. Jeg har vanskelig for å se ting som står i kompendier som relevant pensum, nettopp fordi det bare er ark. Bøker blir mer håndfast og mer viktig på en måte. Jeg vet at det overhode ikke finnes noe logikk i denne tankegangen, men den er der unektelig likevel.

Jeg skjelver faktisk litt nå, og jeg er kvalm. På innpakningen til "få økt energi"tablettene mine stod det at man kunne ta to om dagen, men det ble ikke informert om disse kunne tas samtidig. Jeg tok dem samtidig, og vet ikke om det er noe av grunnen til mitt nå susete hode. Kan like gjerne være at at jeg har drukket fire kopper kaffe. Jeg føler meg unektelig veldig rar. Men, jeg er oppspilt og energifull non the less, det er jeg virkelig!

Den største edderkoppen jeg noensinne har sett i virkeligheten har slått opp leir på vinduet mitt. Jeg prater litt vennlig med den flere ganger om dagen, og føler meg hyklerisk. For lite vet den om at hvis glasset ikke hadde skilt oss, hadde jeg hyla som en stukken gris, grått hysterisk og fått noen til å drepe den. Jeg legger dog ikke skjul på at jeg helst skulle sett at den flytta seg til en annen plass ovenfor den, så jeg kunne ha lufta litt med jevne mellomrom lizm.

Vel, vel..back to tha books.

Det hjelper å se lyst på livet (sitat; mamma)

Nå er klokka 00.02. Nå for tiden har jeg ikke samvittighet til å verken blogge eller drive generell internettdank på dagtid. Etter litt refleksjon har jeg kommet fram til at det egentlig ikke er bedre å bedrive det på natterstid heller, selv om jeg hvis jeg ikke skulle gjort det hadde sovet (ikke lest pensum). For jo senere jeg legger meg, jo senere står jeg opp. I dag sov jeg to timer på overtid, med en høy vekkelyd som gikk av hvert femte minutt. Det er få ting jeg liker bedre enn å våkne for så å sovne igjen. Dermed mister jeg dyrebar lesetid i tidlige morgentimer. Camilla påpekte at det ikke gjør noe at jeg sover til 12.00 så lenge jeg leser til senere på kvelden. Men som sagt leser jeg ikke på kvelden, jeg blogger. Derfor er jeg redd for at jeg skal komme inn i en ond sirkel der jeg daglig mister tre-fire timer dyrebar studietid. Noen som henger med? Ikke jeg iallefall. Jeg ser dobbelt og har tankene på de forskjellige stadiene i en krisereaksjon..

Leste nettopp bloggen til Berit, og ser at hun også sliter med tanker av typen; "hva hvis de fire minuttene jeg brukte til å gå på do gjør at jeg stryker på eksamen?". I går satt jeg ute i sola ganske lenge og skravlet med noen fra klassen, jeg spiste til og med softis. Tenk å kose seg på den måten, fy meg! Mens jeg kosa meg på det verste dukket tanker som dette opp; "Du koser deg nå ja, men dette får du SVI for på eksamensdagen. Er softis og trivielt snakk virkelig verdt det?". Og i dag fikk jeg dårlig samvittighet fordi jeg måtte på butikken. Jeg vil også heller sitte på DOMMEDAGEN og tenke at "dette greide du fint fordi du fokuserte fult og helt på lesing, og nedprioriterte dogåing og softis". At pauser faktisk er nødvendig gidder jeg ikke ta stilling til. Har man ikke tid så har man ikke tid, nemlig! (blogging har jeg dog tydeligvis tid til..)

I dag har vi vaska one piecene. Min er dryppende våt fordi vaskemaskina tydeligvis glemte en sentral del av arbeidsprosessen, og jeg vil beregne at det tar to-tre dager før jeg får brukt den igjen. Vel, det er bare å instille seg mentalt.

Nå skal jeg legge meg. I morgen er det to uker til siste puggedag(!)

Jeg vil ha en blå ballong

En med hatt og nese på

Jeg vil ha en blå ballong

.....og den skal være.....blå (??)

Tikk, tikk, tikk BOM!

Livet mitt er ikke tipp topp lollypop for tiden. One piecen min har blitt grovmøkkete, og jeg lukter litt. Til tross for at jeg dusja i går, jeg er ikke verre. Men, sånn blir det når man er under sterkt psykisk stress, og faktisk begynner å svette av alle de forferdelige tankene som til stadighet dukker opp. Kill me. Nei, det mener jeg ikke. Når jeg er 40 og enda ikke har greid å få en tålelig bra ståkarakter på høgskolenivå, SÅ kan du utføre prosjekt "utrydd Hege, hun har ingenting her og gjøre". Men, jeg gir meg ikke riktig enda. Det store målet mitt er selvfølgelig å bevege meg framover her i livet. Hvis jeg kunne valgt ville jeg heller bevegd meg bakover, men det er visst ikke akseptert med mindre man er overstadig deprimert og trenger at noen tar fult og helt ansvar for en periode. Dette kalles regressjon har jeg lært av psykologilæreren min. Da blir man plutselig veldig barnslig igjen, man blir akkurat som et barn. Når nevnte psykologilærer skulle gi et konkret eksempel på dette, nevnte han russetiden.

Hadde siste skoledag i dag, men jeg griner av tanken. Ikke fordi jeg hverken er overivrig når det kommer til forelesninger i klasserom som mangler både merkbart luftanlegg og vinduer, eller fordi jeg elsker følelsen av å ikke skrive fort nok for hånd. MEN fordi det tilsvarer at det veldig snart er kun to uker til eksamen (!). I ren panikk kjøpte jeg i dag "Memo - den enkleste veien til bedre hukommelse". Dama bak disken lo, og skjønte hva som var på gang. Sikkert mye fordi jeg i går kjøpte to pensumbøker jeg helt hadde "glemt", uttrykte glede for at det var ti prosent avslag på dem, og slengte på at det helt tydelig lønner seg å kjøpe bøkene sine to uker før eksamen. Hun poengterte at da måtte jeg lese fort, noe jeg selvfølgelig vet. Og i dag sa hun at nå fikk jeg nok mye bedre hukommelse, etter at hun lo. Og det har jeg fått. Jeg kan nå for eksempel all kritikken av New Public Management; privatisering, for stor fokus på effektivitet, resultatmålinger, forskjeller mellom folk, kontrakter framfor samarbeid, innsparinger fra statens side, desentralisering, og mer byråkrati. Nei, jeg juksa ikke. Boka er fantastisk. Hva Public Management er, vet jeg for så vidt ikke...(JOOODA mamma:)

Jeg har sett på gamle eksamensoppgaver, og det skulle jeg ikke gjort. 1. Fordi jeg innså at ordet "avvik" blir brukt så mye i dagligtalen at jeg egentlig ikke vet hva det betyr. 2. Fordi jeg vet at vi ikke får noen av dem likevel, så gjør det meg egentlig smartere til eksamen? Nei. 3. Fordi jeg fikk fullstendig panikk over at jeg er så ignorant. 4. Jeg har svettet konstant siden. Om natta kaster jeg meg rundt og rundt, og svetter. Greit nok at det går an å ta eksamen på nytt den femte august, men where did the summer go lizm? Like lite fristende som makrell i tomat. Og jeg tar "makrell i tomat"- diskusjonen med noen any day, for jeg vet, helt objektivt sett, at det er det ekleste i hele verden.

Også tør vi ikke snakke om hva som skjer hvis jeg ikke står på konteeksamen heller. Da må jeg vente et helt år for å kunne prøve på nytt (!). Man kan jo ikke fortsette fra første til andre år, hvis første ikke er bestått lizm (hva skjedde med og ikke tørre og snakke om det?!) Jeg er helt imot dette, og synes det har klare torturistiske trekk. Jeg har dog bestemt meg for hva jeg skal finne på hvis alt går på ræva, og jeg får et høyst ufrivillig friår; Jeg reiser til USA, viser Norge fingeren, gauler "God bless America", og later som jeg tror Norge er hovedstaden i Sverige. Nei, her skal vi ikke rette oppmerksomheten mot egen udugelighet, men heller mot de strukturelle rammene (oh, fagord!) her til lands som med viten og vilje legger opp til min failure. Jeg har faktisk hørt at det er lettere å få toppkarakterer in the US, og det tror jeg på, for hvor mange ganger har vi ikke hørt "I only get straight A´s"?.

Jeg fikk bekreftet min konstante svetting når jeg nå nettopp var ute for å ta en røyk. Fluer vrimlet til. Det begynte med en. Så tusen til. Koselig. Og med det mener jeg koselig, for jeg vil ikke være med på den skamløse stigmatiseringen (oh, fagord) som fluene opplever i dagens samfunn. Liker de lukten av meg bør jeg ta det som et kompliment. Om ikke bør jeg i allefall akseptere det, for vi er ikke like nemlig. Samfunnet består av et enormt mangfold.

Ellers så angrer jeg som et helvete på at jeg ikke snart er på vei til tre måneders skolegang på Hawai, slik som ti andre i klassen. Jeg er så jævlig feig at nå må jeg råtne i Volda i stede. Jaja. De får sende meg BILDER av at de svømmer med delfiner, hopper i strikk, spiller sandvolleyball og danser huladansen i stedet (jeg hadde selvfølgelig ikke turt å gjøre noen av de nevnte tingene hvis jeg var med).

Jeg har nå malt et rimelig mørkt bilde til dere. Ta lærdom. Ikke følg mitt eksempel. Gud, som jeg gleder meg til sommeren!!:) Mer positivt innlegg kommer nok snart, mest sannsynlig når jeg har fått et visst overblikk over pensum og innsett at jeg ikke er stokk dum. Inntil da; Ha det fint, og nyt livet:)

P.S; 17. Mai i Volda er forresten ikke å anbefale, med mindre du ikke vil feire nasjonaldagen..

Volda og One piece

Vips så var jeg tilbake i Volda. Jeg har som sagt fri hele neste uke også, men det ble som jeg forutså en umulighet å fokusere på skolearbeid og eksamen hjemme. Derfor tok jeg et valg som måtte tas; jeg satte meg på bussen tilbake til virkeligheten. Det var ikke en kjekk busstur på noen måte, og her kommer noen av grunnene; konstant angst for å gå tom for batteri på mobilen, en skrikerunge, en unge som synes det var gøy å sparke borti setet mitt, piskende snø mot vinduene, bussbytte, at den nye bussruta har ekskludert Volda sykehus på søndager (som er rett ved der jeg bor). Da er man glad for at Marit har lappen så hun kan komme å hente.

Men nå er jeg altså tilbake i leiligheta, og det var kjempkoselig å se folk igjen. Vi har spist junk, drukket te og sett finalen av "Den sjette sans" (som jeg forresten fikk ekte gåsehud av). Jeg har selvfølgelig også blitt forent med One piecen min, og liker følelsen av å være en stor baby. Elsker fargen. Farge i hverdagen er viktig, dere. Jeg har dog et urokkelig prinsipp om at det dette er et plagg som ikke skal brukes ute blant folk. Når jeg sier urokkelig mener jeg egentlig ikke urokkelig, når jeg tenker meg litt om. Jeg har nemlig allerede begynt å fantasere om å bruke den på eksamensdagen. Komfort er utrolig viktig, tross alt. Jeg skal nevne to negative ting med One piecen, men jeg kommer bare til å si det en gang; 1. på innsiden, litt nedenfor hetta, er det noe stoffgreier som klør og stikker mot min nakne hud (i hals-regionen. Jeg går ikke naken under One piecen. Når jeg tenker på alle som daglig drømmer om å se meg naken, tenker jeg videre at jeg da ville gjort det altfor enkelt for dem). 2. Det er et strev å gå på do med den. Det er akkurat som den vil helt av hver gang, og jeg må kjempe hardt mot fullstendig avkledning. Nå var det sagt, og jeg kan gå videre.

I morgen er plana å stå opp tidlig, gjerne like tidlig som jeg gjør når jeg skal på skolen. Så er plana å spise en god og næringsrik frokost, så er plana å sette meg ned å lese til kl. 15.00. Vel, jeg tror det er gjennomførbart. Jeg må også skrive refleksjonsnotat over den innleverte oppgaven innen fredag, så her er det egentlig bare å få ut den berømte fingeren. Det skal sies at jeg må se The Ellen Degeneres show fra 12.15-13.00, men slik er det bare. Noe annet må jeg ikke gjøre, så da ser jeg plana som fult gjennomførbar. Sånn i teorien. Nå er det under en måned til eksamen, dere....(jeg lar det henge i lufta).

Jo, det MÅ jeg si; vi skal spise på chinese resturant imårra *glede, lykke, tilfredshet, osv* Så må jeg også si at jeg har samtlige Gilmore Girls-sesonger på dvd. Gilmore Girls er best, og Rory får akademiske framskritt til å se enkelt ut. Så må jeg legge til at jeg har prøvd selvbruningskremen, og at den er en av de bedre jeg har vært borti. Ja, jeg vet - kjedelig og jævlig random innlegg. Men, Grunnen til at jeg skrev det var egentlig bare fordi jeg ville vise dere dette bilde;

One piece in our hearts. KoZ og KlEmZ!

Å hærre; jeg må jo også si at jeg greide å kjøre bilen rett inn i murveggen på huset i det jeg skulle parkere. Jeg har ventet i snart to år på at dette skulle skje, for å være ærlig. Øyemål er ikke helt min greie, type "hvor langt kan man egentlig kjøre fram før man møter veggen?". Camilla hylte som en stukken gris, som den eneste av de tre i bilen. Fantastisk! Skulle trodd vi var i bilfront mot bilfront-kollisjon. Uansett, det var bilskiltet som traff, og ingen skade er skjedd.

Tårer

Jeg har vært veldig trøtt i hele dag. Grunnen må tilskrives at jeg så fire episoder av "Unge mødre" på macen i natt. Jeg ser på så mye rart for å slippe å legge meg. Jeg hater som regel og legge meg, men elsker å sove. En sann selvmotsigelse. Uansett; jeg stod opp tidlig i dag for å være med mamma og bestemor på shopping. Det skulle jeg ikke gjort, for jeg var mårragretten og hadde problemer med å holde øynene oppe. Dagens fangst innkluderte en selvbruningskrem til ansiktet, og jeg vet selv at det mest sannsynlig er et bomkjøp. Selvbruning er en risikosport. Men, jeg kjøpte en som gir farge med en gang, og det er bedre enn å oppdage ujevnhetene 5-6 timer etterpå. Så fikk jeg et råd; ikke bruk for lite. Ja, for lite. Bruker man for lite blir det visst styggere og mer ujevnt. Da var det heller bedre å tørke av, fikk jeg vite. Wish me luck.

Når jeg kom hjem ville jeg, naturlig nok, sove. Hvile øynene. Ta en powernap. Vel, jeg kjøpte meg "Regines Bok" også i dag. Fordi noe av bokinntektene går til kreftsaken, og fordi jeg fulgte bloggen til Regine og syntes hun var veldig flink til å beskrive sin kamp på et rørende og reflekterende vis. For rundt en time siden åpnet jeg den, skulle bare lese litt før jeg sovnet. Nå sitter jeg her med tårer i hele trynet, og sminke til alle kanter. Har aldri vært mindre trøtt i hele mitt liv. Boka fikk meg til å hulkgråte, rett og slett. Og jeg har nettopp greid å stoppe. Boka er fin. Den er trist, men den er fin. Den gjør ekte urettferdighet så utrolig virkelig og nær. Takk til Regine, som delte med oss! Anbefaler alle å kjøpe boka.

Sol og sommer (?)

I dette øyeblikk sitter jeg foran min elskede mac og slurper kald kaffe. Ute er det sol fra skyfri himmel, og jeg har hørt rykter om hele 16 grader. Pappa griller pølse til oss. Fantastisk, ikke sant? I alle fall minus at kaffen er kald, for jeg hater virkelig kald kaffe.

Hjemme så koser jeg meg. Kanskje til og med overdrevent mye, for jeg er fylt med en ro og "come what may"-innstilling som på ingen måte bidrar til akademiske framskritt. Men, la oss ikke skrape i det såret akkurat nå. Jeg vil heller snakke mer om at jeg er fylt med en fantastisk sinnsro, og føye til at jeg med en gang jeg kom hjem fikk et stort glis i trynet. Det gjorde vondt i kjeven og kinnene, noe som tyder på at det er altfor lenge siden sist. Jeg har tilbrakt dagene sammen med mamma, pappa, bestemor og Hilde. Vi har spilt scrabble og kort, og drukket syke mengder svart kaffe. Det eneste negative med kaffe er at det renner så fort gjennom systemet. Så har jeg selvfølgelig blitt fortrolig med macen, og dermed i hvert fall gjort store framskritt hva min teknofobia angår. Jeg har funnet ut at man gjerne tror at mac er vanskelig fordi det er så jævlig enkelt. Man tror ikke at det kan være så enkelt, rett og slett.

Nakken er litt bedre, takket være sterk smertestillende. Det er helt fantastisk å kjenne at smerten slipper taket med en gang man svelger en av de monsterstore tablettene. Den erstattes med en sløvhet jeg ikke takker nei til, og som får meg til å sove utrolig godt om natta. Ja, jeg ser hvordan smertestillende kan være avhengighetsskapende.

I går var jeg på garasjen til Hilde. Vi kosa oss med å spille kort (jeg tapte ca. 20 ganger på rad, med bare bittelitt overdrivelse), drikke kaffe, se på paradise, si "øyyyyyeehhh!" til det aller meste og synge "well they say that it´s a wonderful world but I can´t feel it right now. I thought that I was doing well but I just wanna cry now" med real innlevelse og sjarm. Jeg tok taxi hjem, og taxisjåføren var interessert i å høre hele livshistorien min. Det var da jeg kom til å tenke på at å kjøre taxi i Kristiansund på natterstid nok er rimelig ensomt.

Nå lukter det pølse her, så nå må jeg se om det er tid for mat. Avslutningsvis må jeg si at jeg håper Camilla har det fint i Volda og at One piecen min, som jeg ikke har sett enda, blir tatt godt vare på. Fortsatt usikkert når jeg returnerer, men regner med det blir en gang i løpet av helga. Jeg har for faen fri hele neste uke også, hvordan skal dette ende?:)))

P.S; Ja, jeg har kjøpt meg One piece, og jeg står for det. Mintgrønn er den, og i følge Camilla er den ikke "såååå shtøgg":)

P.S.S: Ja, jeg vet dette bilde ble antisuksess. Minner meg om første runde av Paradise hotel Norge, da de ikke helt hadde fått på plass det tekniske i forhold til bakgrunnsbilde på nærintervjuene. Da ble det akkurat slik. Nå føler jeg meg som en av dem...and my life is complete!;)

Update; Nå har jeg akkurat spist middag ute på verandaen, i solsteiken. NFML:)

Mac er fantastisk

Heisann på deresann

Jeg er ikke så flink å blogge for tiden, og det er fordi det ikke skjer så mye. Men, jeg kan jo begynne med helga; Marit the nabo hadde stor fest på lørdagen, og visse syntes det var en god idé og joine denne allerede halv seks. Resten er historie. En meget diffus historie, som på et eller annet tidspunkt ga meg kul i bakhodet, skrubbsår og ødelagt nakke. Bruddstykker fra historien kommer stadig tilbake til meg, og gir meg en ubehagelig følelse av fjortizfyll. Can this be? Ja, jeg og Camilla dansa alene på dansegulvet, vi gjorde det. Og jeg spurte folk jeg går i klasse med om "vi går i klasse, sant?". Jeg husker også et snurrende tak etter å ha smelt hodet i gulvet. Så husker jeg at jeg lo kjempemasse av det etterpå. Jeg lå faktisk på gulvet og rulla og lo. Det eneste jeg er helt sikker på, er at jeg hadde det gøy.

Nå sitter jeg faktisk hjemme i Kristiansund dere. Vi har jo fri fra skolen en stund til enda, og jeg tenkte det var en fin anledning. Jeg bestemte meg i løpet av ti sekunder i går, og pakka på en halvtime. Ti på fem satt jeg glad og fornøyd på bussen, og så fram til de koselige folkene og de sterke smertestillende tablettene, som jeg visste befant seg kun fem timer fra meg. Bussturen var et stort gjesp, mye fordi jeg i min pakkehast ikke hadde tatt med øreplugger til mobilen. Tetris er bare gøy for so long.

Har ikke planlagt hvor lenge jeg skal være hjemme enda, this is all an impuls act. Hvis jeg kommer inn i en god leserutine, så kan jeg egentlig være her en stund. Viser det seg derimot at det er umulig å lese i Kr. fordi jeg kun assosierer den med ferie, må jeg nok dra igjen ganske snart. Mamma fortalte ikke bestemor at jeg kom i går, fordi hun ville at jeg skulle ringe og overraske i dag. Jeg skulle spørre om hun ikke var interessert i å sette på litt kaffe, og komme opp en tur, ble vi enige om. Vel, bestemor er helt tydelig ikke hjemme, og det er kjedelig. Har ringt fem ganger nå. Gleder meg sånn til å høre hylet.

I dag kommer Hilde for å drikke kaffe og geleide meg med barneskritt gjennom Mac-verdenen. Glær mæ! Har på følelsen av at det var noe mer viktig jeg skulle fortelle, men det er som blåst vekk. Hmm, jo; vi fikk godkjent gruppeoppgaven!:) Nei, det kjennes ikke ut som om det var det jeg skulle si, men dere får bare leve uten.

Snakkes:)