Holy snowball

Det snør. Jeg mener, det SNØR. Jeg skjønner ingenting - blir bare meget desorientert av alt det hvite som vrimler foran øynene mine. Våkna brått i natt med en sterk følelse av ar tredje verdenskrig hadde brutt ut. Buldre, buldre, buldre sa det, og nei, det var ikke magen min. Takras. Et ord som i seg selv er ganske morsomt hvis man smaker lenge nok på det, men som er i stand til å etterlate total distruction. Ok, en smule dramatisk - jeg toner det ned; ...til å etterlate store hauger med snø på uønskede steder. Jeg titta ut på verandaen, og fikk med en gang øye på nattens nykommer-haug. Det var en sværing, og jeg fikk en sterk følelse av at Ulla lå begravet i den et sted. La oss håpe jeg tar feil...

Ellers så har jeg mistet drittmobilen min en gang for alle. Jeg aner virkelig ikke hvor den er. Det er i utgangspunktet nærliggende å tro at den ligger begravd i snøen et sted, for jeg velta stolen ikke mindre enn fire (!) ganger på vei hjem fra en viss "Julejam". Dels på grunn av mitt høye alkoholinntak, dels på grunn av tidligere nevnte snøproblem. Det som dog er mystisk, er at mobilen min lever enda. Når jeg ringer den, så ringer den. Det plager meg, for da får jeg et bilde i hodet mitt av at noen har fått fingrene i den. Nå håper jeg bare at den enten mister lysten til å leve, eller at den går tom for batteri. Jeg har sperra den for utgående trafikk, men er redd noen snoker på den. Det er jo ikke til å komme fra at den inneholder en del sære ting, som til en viss grad setter både meg og min omgangskrets i et "dårlig lys". Jeg skulle kjøpe meg ny mobil uansett, så slik sett er det helt greit. Men det er utrolig hvor ekskludert og hjelpesløs man plutselig føler seg uten. Må kjøpe ny snarest...

Nyttårsaften i dag visst. Jeg har aldri likt den spesielt godt. Alle nyttårsaften-minner fra min barndom, involverer at jeg griner mens jeg tvangsser på raketter. Jeg har alltid vært ei pingle. I kveld skulle jeg egentlig ha huset helt for meg selv, men på grunn av min mors akutte og meget vonde kink i ryggen, spøker det for den planen. Da drar jeg heller ut til Hilde, og ignorerer nyttårsaften derifra.

Utrolig hvor fort årene går. Tiden flyr, rett og slett. Dette blir mindre og mindre positivt etterhvert som man blir eldre. Snart er jeg en førti år gammel student, med svarte tenner, sigende hud, og tredve kilo for mye. Men, akkurat nå må jeg ikke fokusere så mye på det. Jeg må bli flinkere til å leve i nuet. Det skal jeg bli. KLISJEALARM; Jeg må ikke tenke på det som skjer etterpå hele tiden, for da går jeg jo glipp av her og nå. Føler sånn sett at jeg har gått glipp av det meste av juleferien. Resten av nyttårsforsettene holder jeg for meg selv, for lets face it, sjansen for at de går på ræva er over middels stor.

Oppsummering 2009;
- stryk på eksamen
- Solveig, Ingvild og mange andre flytta fra Volda:O
- Tur til NYC with family
- Innkjøp av gullfiskene Hilde og Solveig
- skifting av studie nok en gang, denne gangen sosionom
- Fortsatt Voldatilværelse
- Innkjøp av flatskjerm-tv og "Rock band" (oh, yeah!)
- Koselige Hildebesøk
- Mindre fyll og fanteri
- fortsatt dårlig økonomisk sans
- Mer seriøse studentfakter
- Dårlig avkastning
- sammenbrudd med påfølgende oppreising

GODT NYTTÅR til alle som vil:) Jeg håper 2010 blir fantastisk for alle dere som er kule og snille og sånn!
P.s; Mamma støvsuger med vond rygg. Hun lar seg ikke stoppe. Jeg ser opp til mamma.

Sidenote; Var utenfor å røyka nå. Tenkte jeg skulle kose meg litt. Lyden av hundre tusen millioner raketter sørget for at kosen uteble. Jeg ble heller sittende å skvette hvert tredje sekund, og grunnen til at jeg missliker nyttårsaften ble krysstalklar nok en gang. FML.

From all of me to all of you

Julaften nå. Eller vent, det er løgn - første juledag er det. Jeg er, selvfølgelig, hjemme in my hometown. Hadde tatt seg ut om jeg satt i Volda og drakk pulverkaffe, mens jeg stirra på det falske juletreet og de like falske gavene som ligger under. Nå er jeg mett, og føler meg veldig feit. Moving on...

Tiden etter jeg kom hjem har gått med til å bygge seg opp etter sammenbruddet (se inlegget under), handle julegaver, ha det trivelig i festlig lag, og sove masse og lenge. For noen dager siden fikk min kjære bror det ærverdige oppdraget å kjøpe juletre. Jeg sa meg villig til å bli med, fordi han masa sånn. Det var ikke stas å kjøpe juletre alene, mente han. Uansett, køkjøringa rundt om i byen bar sterkt preg av manisk "sing along" til fantastisk jule-cd, fra min side selvfølgelig. Jeg er av den oppfatning at julestemning er noe man må jobbe for. Jeg fikk inntrykket av at det hele etterhvert ble for mye for min kjære bror, som syntes det var unødvendig av meg å poengtere hvor utrolig koselig og julete vi hadde det hvert femte minutt.

Jeg tror han bestemte seg for å ta igjen, for han ble direkte ufin da jeg spurte om han kunne stikke inn på en bensinstasjon å kjøpe røyk til meg. Han gjorde det, men ikke uten å fortelle meg hvor utrolig skadelig og harry det er å røyke. Det gjorde han blant annet gjennom å nærmest sammenligne meg med ei gammel, rynkete kjærring som han hadde sett kjøpe 15 pakker røyk på Rema. Han snakka i det vide og det brede om hvor utrolig ekkel hun var, og at han så for seg at hun kom til å sitte i en gammel skinnsofa og dampe i vei på julaften. Mer direkte ble kritikken når han bestemte seg for å liste opp alle negative ting ved røyking. Når det jeg velger å kalle trakkasering roa seg, skjønte han at jeg var forbannet. Jeg visste at han visste, men understeket det ved å si; "No e æ førrbainna på dæ". Da ville han ha en klem, men det fikk han ikke. Heller ingen klem, enn en veldig motvillig en, mente jeg. Det første jeg gjorde når jeg kom ut av bilen, var selvfølgelig å tenne en røyk. Men, vi er venner igjen nå altså..Gud bevares:)

Har hatt en finfin julaften. Referat; stod opp i ti-tida, dusja meg fin og rein, spiste god frokost, så halventusiastisk på første del av "tre nøtter til Askepott", dro på gravstedet med slekta, dro hjem igjen og spiste verdens beste grøt, drakk masse kaffe, la pakkene under treet, satte meg i stol og sovna der i en og en halv time, var på besøk til bestemor, skifta halventusiastisk til finere klær, spiste god julemiddag, spiste Oreo-kake (helt fantastisk), drakk mer kaffe, så litt på diverse ting på tv, åpna gaver, skifta til slampeklær. 23.15 sovna mamma foran en rævdårlig film på tv, og spurte pent om hun fikk legge seg. Det var greit. Fikk mange fantastiske gaver, til tross for at jeg ikke hadde ønska meg en damn shit. Verdt å nevne er; Knallrosa dasspapir, leverpostei, og et bilde av meg selv med en fantastisk kløft - "my boobs are (not) okey".

I morgen, eller i dag blir det vel, skal vi på den tradisjonelle julefrokosten til tante og onkel. Der møtes store deler av slekta på mamma sin side, og spiser og drikker hele dagen. Det er alltid koselig, og jeg gleder meg. Må vel avslutte dette noe usaklige innlegget med å ønske alle en riktig fin og fredfylt jul:)

FAIL!

Nå sitter her jeg med den velkjente klumpen i magen igjen. Dette begynner å bli tåpelig, og ikke minst pinlig. Folk vet ikke hva de skal si lenger, og det skjønner jeg godt. Det er mange som prøver seg med ”det gikk sikkert mye bedre enn du tror”, men til og med de må innerst inne vite at det gjorde det nok ikke. For hva har erfaring lært fra seg? Jo, at Hege overhodet ikke er i stand til å skrive bra, eller huske noe som helst, på en skoleeksamen. Jeg begynner seriøst å lure på hva som er galt med meg. All lesinga til ingen nytte – tydeligvis! Følelsen er ”fantastisk”. Det verste er jo at jeg faktisk prøvde skikkelig hardt denne gangen, men verden er et urettferdig sted I guess. Jeg vil til New York, også vil jeg til LA sammen med Solveig og bo i en campingbil og drikke punch av karakteristiske røde kopper. Ja, jeg vet dette ble et selvmedlidende innlegg, var meningen det. Godt å grine litt.

God jul:)

FY, Hege!

Jeg må egentlig på do, men jeg gidder ikke. Har dere noen gang opplevd det? Jeg opplever det stadig vekk, og innser at det må være selve definisjonen på latskap. Jeg er ikke bare lat, jeg er dum og glemsom også. Og søt og snill selvfølgelig.

For ei uke siden fikk jeg et oppdrag. Et ganske enkelt et; bestill tre billetter til Sivert Høyem. Jeg liker å utsette ting, som dere vet. Jeg skjønner ikke helt hvor trangen til å utsette alt mulig kommer fra, men jeg kan ikke benekte at den er der. Så det var det jeg gjorde også denne gangen. I begynnelsen var det bevisst utsetting, men etter hvert ble det rimelig ubevisst. Jeg glemte hele greia. Det vil si, jeg husket det i små glimt noen ganger, men det forsvant like fort som det kom.

I dag fikk jeg derimot fart på ting, da jeg ikke lenger hadde noe valg (konserten er i kveld). Jeg raste inn på internettsiden til Rokken, og gjorde meg klar til å taste inn kortopplysninger i en helvetes fart. FAIL. På forsiden stod det nemlig ”UTSELDT” (ja, med store bokstaver som hånet meg). Jeg hadde faktisk ikke regna med det, but that´s what you get I guess lizm.

Hilde kommer i helga, og hun hadde gledet seg til Sivert. Jeg vil ikke skuffe henne, men nå har jeg jo satt meg selv i en posisjon der jeg må. Jeg har skrevet melding, fordi jeg er for feig til å si det face-to-face. Jeg har ikke fått svar, og det gjør meg litt urolig; Brenner hun bilder av meg nå? Men, jeg vet egentlig at hun er på jobb, og at hun ikke har noen bilder av meg der. Hilde; Æ BEKLAGE. Vi kan dra på disco i morgen i stedet. Like jævla bra det (eehh).

Solveig kommer ikke neste helg likevel fordi hun har en bæsjsjef som vil at hun skal jobbe. Det var et hardt slag i magen. Så hardt var det, at jeg kjente magesyra. Men, jeg gir ikke opp håpet om å få se henne igjen riktig enda. Jeg er en believer! Det kan ikke være så vanskelig å finne et tidspunkt som passer for begge vel? We can do it :) KoZ!

Meg og Hildes good times. Solbriller på kveldstid var et must.

.....

Jeg sitter her og leser pensum. Masse pensum. Jeg er i drivet, som det heter. Plutselig stopper jeg å lese. Jeg tar meg selv i å glane på den hvite veggen med den svarte edderkoppen på i cirka to minutter. Jeg bare glaner uten å tenke. Eller, jeg tenker litt på at edderkoppen er ekkel, men bortsett fra det er det helt tomt i hodet mitt. Så kommer en overveldende følelse smygende. En følelse av håpløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke helt hvor den kommer ifra. Den vokser seg større og større, og idet jeg gløtter ned på pensumboka igjen, blir jeg kvalm. Jeg blir fysisk kvalm. Jeg prøver å puste rolig inn og ut, men det hjelper ikke. Jeg kjenner at trangen til å smelle igjen boka og brenne den på et eller annet bål blir overveldende. Jeg tviler ikke på at om jeg virkelig hadde hatt et bål her, så hadde boka vært aske nå. Jeg ville selvfølgelig angret etterpå, men det hadde ikke hjulpet. Jeg prøver å gå tilbake til lesinga, men ikke faen om det går. Jeg er umotivert. Hele min mentale kapasitet er med ett sprengt i lufta. Pang, sa det. I alle fall i hodet mitt. Pang, pang. Så nå sitter jeg her og tenker på alt jeg burde gjort, men som jeg rett og slett ikke er i stand til å gjøre. Jeg vil heller spise en stor melkesjokolade, også reise til New York.

Jeg tror jeg lider av alvorlig eksamensangst..

Blinkskudd!

Historien bak; Jeg ruller, lykkelig uvitende om at en gjeng med demoner og sånn følger etter meg, rundt i snødynga på en lekeplass. Demonene tar selvfølgelig igjen jenta i rullestolen (i snødynga), og dreper henne...dvs. meg. alt er helt tilfeldig, det kan man spesielt se på den svarte søppelsekken som er lagt under meg så jeg ikke skal bli våt i ræva..

Ukas LMFAO

I´m like dying here lizm:)

P.S: hva skjedde på slutten?! Hm.

Tjoheisann

Det går overraskende bra å bo alene, hvis man ser bort ifra urolig søvn og konstant hodepine. Jeg er tilbøyelig til å innse at dette ikke skyldes at jeg er alene, men heller at middagene den siste tiden utelukkende har bestått av pølse, stappe, og frossenpizza - vitaminmangel er en dyster konsekvens. Jeg skal innrømme at jeg har tenkt litt på om jeg begynner å bli sjuk da, om det nå er min tur å få denne livsfarlige svineinfluensaen. Men jeg tror egentlig ikke det, siden influensa tross alt er mer enn hodepine. Men, det hadde unektelig vært kjekt å bli dødssyk nå som jeg er alene. Ser for meg at jeg ligger i senga og griner med 45 i feber og store pustevansker, uten at noen hører meg. Ser for meg at jeg tenker; ”så det var slik det skulle ende”. Hjelper jo selvfølgelig hypokonder-Hege at hun våknet til nyheten om at 600 000 nordmenn nå ligger hjemme med svineriet (ordspill er fantastisk).

Jeg er glad jeg har en koselig nabo. I dag så vi ”Hotell Cæcar” sammen. Nei, jeg bruker faktisk ikke å se på det, men siden Pelle og Katrine av en eller annen grunn skulle kline i dag, så måtte jeg bare. Nå avslørte jeg vel strengt tatt at jeg så på det i går også, siden jeg visste at det kom til å skje. Men, jeg lover at det ikke er en vane. Uansett; Pelle og Katrine klina, og det var priceless. Jeg er rimelig sikker på at de hadde sex også, men det fikk vi ikke se noe av. ”Hotell Cæcar” overrasker til stadighet.

I morgen har jeg studiedag. Målet er å bli ferdig med sosialantropologien. Nå er det faktisk snart bare en måned igjen til eksamen, selv om det passer meg dårlig. 14. desember er dagen der livet enten blir helt fantastisk eller helt forjævlig. Jeg har forresten funnet ut at jeg liker psykologi veldig godt, best av alle emnene faktisk. Og da lurer jeg litt på hvorfor jeg slutta på psykologistudiet en gang i tiden, men så kommer jeg på at det var fordi det var altfor hardt for en halvmotivert Hege. Men, som sagt er det veldig interessant.

Jeg skal sove lenge i morgen. Føler jeg fortjener det, av en eller annen grunn. Så når jeg står opp, skal jeg drikke kaffe. Helst masse og helst svart. Jeg elsker virkelig kaffe. Anbefaler alle å bli avhengig av det. Nå skal jeg drive dank på internett. Det er en fantastisk aktivitet, og det er utrolig hva man finner. Søk for eksempel på ”wedding dance” på Youtube.

Rimelig snart har Solveig bursdag!:) En stor klem sendes til henne gjennom dataskjermen. Hun er fantastisk!


Dette er tragisk nok det eneste bilde jeg har av henne..

Ekkelt..

Tomrom. Nå har de dratt, alle sammen. Det er helt stille her i leiligheta. Eller, det var det før jeg satte begge tvene på nærmere full styrke. Nå er det ”Robinson” på tv3. Jeg har ikke fulgt med tidligere, men føler for det i dag. Jeg føler meg litt forlatt. Som en stor blandingshund som ikke riktig var fin nok, og som derfor blei dumpa i en søppelkasse. Oi, så dramatisk! Nå må jeg ta meg sammen.

Jeg har aldri vært spesielt husredd. Jeg har aldri blitt skremt av ”Åndenes makt” heller. Jeg har tenkt ”oi”, men jeg har aldri blitt skremt. Ikke før nå, selvfølgelig. Nå som jeg sitter her helt alene vandrer tankene nedover ”Åndenes makt”- memory lane. Jeg husker for eksempel den gangen et leketog begynte å rulle over bordet helt av seg selv, og den gangen et bilde svingte fra side til side for så å deise i gulvet. Og da blir jeg overbevist. Jeg blir overbevist om at det finnes spøkelser, og jeg blir overbevist om at alle ikke er snille. Så blir jeg redd, redd for å oppleve noe rart. Redd for å våkne i natt av at en gjennomsiktig liten jente står over meg og hvisker et eller annet creepy *grøss*. ”Åndenes makt” starter passende nok en ny sesong akkurat i dag. Det tror jeg blir kjekk rettførleggetid-underholdning. Nå har jeg skremt meg selv nok. Må vende tilbake til koselige ”Robinson”…

IIIk! Jeg søkte på "spøkelse" på google for å finne et bilde jeg kunne bruke, og sverget på at et bilde av meg selv kom opp. Det så veldig sånn ut når bildet var lite! Her er det;

Freaky nok for meg..

"KAAAAA!"

Jeg har en ting for amerikanske talk show hosts altså. Neste ut; Ellen Degeneres. Dama som bidro til at de fleste amerikanerne nå skjønner at lesbiske er som alle andre. Det er det jeg liker best med Ellen, at det faktisk virker som hun er som alle andre. Hun framstår ikke som en selvgod talkshow host med litt for mange penger og litt for mange sikkerhetsvakter. Hun virker ekte. Ellen kan hulkgrine på tv på grunn av en hund, og Ellen kan synge duett med Josh Groban. Ellen byr virkelig på seg selv, og det resulterer i god tv. Det hjelper selvfølgelig også at Ellen er en vassekte spillentusiast – det kan jeg relatere meg til.

Ellen danser også. Uten hemninger. Hun danser til og med entusiastisk med publikum. Ser dere for dere Oprah gjøre det eller?! No, sir. Oprah er nok litt for ”viktig”. Jeg har også lagt merke til at Ellen alltid danser med de som eventuelt sitter på rullestolplassen. Jeg kunne jo spurt hvorfor hun føler at rullestolbrukere alltid må få lov til å danse, men jeg velger å la være. Jeg velger heller å se det som en fin gest, og det sier noe om hvor mye jeg liker Ellen altså.

Det er ikke alltid hun slår an med vitsene sine, noen ganger er de litt i overkant tørre. Men, er det noen som kjenner seg igjen i tidvis tørr humor, så er det meg. Jeg dømmer med andre ord ikke, men setter heller pris på at hun er så uselvhøytidig at hun faktisk kan finne på å fortelle ”knock, knock-vitser”.

Sånn på slutten må jeg få utrykke litt frustrasjon over Ellens ”kåntry” fetisj (jeg husker ikke hvordan det egentlig skrives, og prøver å dekke over ved å skrive det på en tullemåte). Ellen, I love ya, men WTF lizzm?! Kåntry er jo VERST. Man blir jo faktisk fysisk kvalm av det. Mer Britney og mindre kåntry, okey? Britney rocks my world.

Selv om Ellen har en litt tvilsom musikksmak, så er hun ei kul dame. Jeg ønsker desperat å være hennes BFF. Forhåpentligvis så er hun ikke slik hun framstod i marerittet mitt. Det hadde tatt seg ut..

Peek-a-boo!

All by myself..

På søndagen skjer det. Camilla, Silje og Marit drar ut i to ukers praksis. Til Kristiansund. Hege blir derfor sittende igjen alene i leiligheta i Volda. Sa jeg at det er snakk om TO uker? Hell, jeg ble nærmere panisk i dag fordi ingen var kommet hjem til klokka halv seks (trodde jeg. De sov). Så jeg vet ikke helt hvordan det skal gå med to uker. Jeg husker ikke sist jeg var så lenge hjemme alene. Jeg tror faktisk aldri jeg har vært det, når jeg tenker etter. Jeg har blitt avhengig av å ha folk rundt meg. Jeg kommer nok til å bli litt rar(ere) av hele erfaringa. Jeg begynte allerede for noen uker siden å rekruttere besøksfolk. Etter å ha lovt både middag og brettspill, har de sagt at de skal holde meg med selskap. Så har jeg naboen i A-blokka, Ana, som skal passe på meg. Det er jeg takknemlig for.

Jeg kunne jo sett dette som en fin mulighet til å ha kvalitetstid med meg selv. En mulighet til å bli kjent med Hege - for hvem er hun egentlig? Men, jeg ser det ikke slik. Jeg tenker heller at to uker er helvetes lang tid, og at jeg ikke ønsker å bli så godt kjent med meg selv. Det man ikke vet, har man som kjent ikke vondt av. For mye fokusering på meg selv og mitt, kan føre meg til et sted jeg ikke vil være. Nå gikk det akkurat opp for meg, igjen, hvor lang tid to uker egentlig er. ”SOS please, someone help me lizzm!”. Det er kanskje patetisk av ei tjueto år gammel jente å frike ut på grunn av litt alenetid, men det har seg faktisk slik at jeg ikke har bodd alene før. Like never. Stakkars, stakkars meg. Trenger tips til hvordan jeg kan distrahere meg selv fra depresjonen når jeg plutselig sitter her helt alene…

VÅKN Hege!

I dag har jeg vært jævlig trøtt og dryg. Jeg kunne ikke legge meg til å sove for da hadde jeg ødelagt hele døgnrytmen, så deeerfooor.. laget jeg heller denne videosnutten. Jeg må få lov til å "prise" meg selv for et "fantastisk" soundtrack..

Stopping the madness..

Jeg har enda ikke blitt helt glad i å rydde og vaske. Men, i dag MÅ jeg ta i et tak. Det begynner faktisk å bli helsefarlig å oppholde seg på rommet mitt. Today the madness ends! Den siste tiden har jeg latt rotet, bosset, og støvet være helt i fred til å leve sitt eget liv. Rotet, bosset, og støvet har feira privatlivet med å formere seg kraftig. Jeg gidder aldri å forhindre det når jeg jobber intenst med et eller annet skoleprosjekt. Altså, nå skal jeg ikke påstå at jeg er helt fantastisk flink til å forhindre sånn ellers heller, men jeg er i alle fall flinkere. Ei uke med hard fokus på kommune-Norge gjorde uansett dette med rommet mitt;

Blinkskudd!

Jeg lærte tidlig hva som funker på bilder..

I´m FREE

Jeg er ferdig med det individuelle arbeidskravet! *glede og lykke og sånn*. Jeg ble faktisk ferdig i natt, selv om det egentlig ikke må inn før i morgen. DET synes jeg er godt gjort, iallefall fordi det så ganske mørkt ut ei stund. Utsettelse på utsettelse gjorde at jeg tilslutt ble meget stressa, og som forutsett, har de siste dagene vært et helvete med ekstremt lite søvn. Som et resultat har jeg vært utrolig gretten. Men nå er jeg ferdig, og faktisk veldig fornøyd med resultatet, så nå er jeg ikke gretten mer. Man kom seg i mål denne gangen også, og følelsen er ubeskrivelig god. Det føles som om hele verden har blitt løftet fra skuldrene mine, for å bruke en litt kvalmende klisjé. Nå kan jeg igjen spise, sove om natta, og ikke minst gå på do, uten å ha dårlig samvittighet for det. Håper dere er like ubekymra som meg akkurat nå, for det unner jeg dere! *BIG smile*

KLEM til alle som vil ha - gotta spread the love:)

P.S: Drømte en ekstremt rar, men samtidig veldig "virkelig", drøm i natt. Ellen Degeneres stod plutselig i klasserommet og kunne fortelle at hun var i Norge noen dager. Alle ble helt ville av begeistring. Men den dalte kraftig da hun ropte ut at hun kun var der for å henge med meg, og ingen andre. Jeg ble så glad at jeg tenkte lenge på om jeg skulle tørre å kaste meg rundt halsen hennes, men hun virka litt kjørlig, så jeg gjorde det ikke. Uansett; istedenfor å henge med meg endte hun opp med å overse meg totalt. Hun likte meg ikke. Når vi skulle ut å feste sammen på kvelden fant jeg henne ikke noe sted, så jeg gikk ned til byen alene. Der ser jeg henne ravende full sammen med en gjeng ekstremt kule folk, og guess what?!: hun går rett forbi meg. Jeg ringer mamma og kjefter på henne for en eller annen grunn, og i løpet av samtalen kommer det fram at det var hun som hadde fått Ellen til å komme til Norge og besøke meg i forbindelse med bursdagen min. Da knekker jeg sammen og forteller henne at jeg ikke er kul nok for Ellen.



Noen som har lyst å tolke drømmen min?



Why don´t cha like me, Ellen?

Mimring

Jeg laget en bildemontasje fra året mitt på Peder Morset Folkehøgskole i Selbu. Mest fordi jeg følte for å mimre. Det virker utrolig lenge siden! Jeg savner mange av folka, og selv om vi var opprørske og ikke ville innrømme det på den tiden, hadde vi det veldig kjekt:) Mer ustressende hverdag skal man faktisk lete lenge etter..those days are gone now. *lengte litt tilbake*

P.S: Jeg la på gammelt videopreg med vilje. Det ble i grunnen bare irriterende, men skitt au..

"This is a changing day in your life"

Jeg liker Dr. Phil. Phillern, som jeg kaller han, er en godklump. Han sier ting som ”You got to start getting exited about your life again”, også kaster folk seg ned på bakken foran han og kysser skoene hans (noe jeg har full forståelse for). Jeg får inntrykk av at han har en spesiell og sterk appell til kvinner, gjerne enslige, som ikke helt føler at de mestrer hverdagen - tjohei, der har man jo meg jo…

Det er noe med han. En glød, en vilje til å spre nyttig fagkunnskap utover den utvitende befolkning - for å hjelpe dem å forstå hva livet egentlig består i. Det er ikke så rent sjelden han åpner øynene mine for viktige realiteter. I forrige uke sa han for eksempel noe jeg aldri kommer til å glemme; ”you got to remember to breath in as many times as you breath out”. Phillern er den eneste som tør å sitte alvorlig i en stol på tv og si slike ting. Han er den eneste som forstår at det ofte er de mest åpenbare tingene som trenger å bli sagt høyt, og det står det respekt av. Han får CRED fra meg.

Når sant skal sies har han vært gjennom en god del de siste årene, stakkars. Beskyldningene har stått i kø; om utroskap, seksuell trakassering, skilsmisse, uprofesjonalitet, og mangel på legelisens.

http://www.seher.no/825386/dr-phil-saksokes-for-seksuell-trakassering
http://www.seher.no/791787/dr-phil-tatt-for-utroskap
http://www.seher.no/778359/drphil-kastet-paa-dor
http://www.seher.no/414181/la-seg-flat
http://www.bloggernews.net/113435


Men, de kan si hva de vil. Du feier all tvil om din godhet, og evne til å faktisk hjelpe mennesker i nød, under teppet med ditt fantastiske tv-show. Jeg stoler på tv-ruta. Jeg stoler på sjarmen du utstråler. This is the real deal. Jeg vil alltid være din fan. Noen sier at hele showet ditt består i at de hjelpetrengende forteller hver sin historie, og gjerne krangler litt seg imellom. Noen anklager deg for at du egentlig ikke hjelper dem i det hele tatt, men bare sier noen ”visdomsord” på slutten av hvert program. Til det sier jeg: Drit og dra. Phillern er en klok, klok mann som vet at ei velformulert og velplassert setning can make all the difference in the world! Det han kommer med er Genialt (med stor ”G” ja). Så, elsker du Dr. Phil? La meg høre et høyt HELL YEAH! ;)

”I´m you biggest fan, I´ll follow you until you love me..”












Pretty in pink

Blinkskudd!

"Æ e ikkje fullj, tulling!"

Blinkskudd!

Blondes did not have more fun!

How rude!

Nå sitter jeg egentlig og skriver flittig på oppgaven min, men jeg er så grinete at den får vike for en stund...

Jeg har alltid trodd Volda var en idyllisk og trygg plass. Seinest for to uker siden bablet en entusiastisk foreleser i vei om at folk ikke gidder å låse bilene eller husene sine i Volda - han hadde til og med sett at noen hadde forlatt en bil med motoren gående(!)

Vel, i dag våknet jeg opp til virkeligheten. En virkelighet som gjør meg sur. En virkelighet der folk vandrer i sakte film inn i andre personers hjem og stjeler med seg det de finner av interesse på bordet. For det var det som skjedde i natt. Jeg husker vagt at en livredd Camilla stormet rommet mitt i totida, og vekte meg. Hun fortalte noe om at verandadøra hadde gått sakte opp, og at hun hadde hørt knirking. Hun selv satt på rommet sitt, og turte ikke gå ut i frykt for at det var en madman med kniv (noe som i grunnen er forståelig). Jeg befant meg over halvveis i drømmeland, og la meg ukritisk til å sove igjen.

Når jeg våkna var jeg i dårlig humør. Jeg måtte stå opp mye tidligere enn vanlig for å skrive oppgave, fordi jeg endelig hadde forstått at den ikke skriver seg selv. Jeg fant frem bøkene og satte på kaffen. Jeg skulle ta med meg kaffen ut og nyte den sammen med røyken, tenkte jeg. Oh, how wrong I was. For den fulle 20-pakningen jeg kjøpte i går kveld så jeg skulle slippe å kjøpe den i dag, var borte. Den lå ikke på bordet mer. Jeg er vant til å "miste" ting, jeg er vant til at ting ikke ligger der jeg opprinnelig trodde jeg la dem. Derfor leita jeg overalt, igjen og igjen. Jeg ble gradvis mer og mer irritert, fordi det tross alt er få ting som er verre enn å ikke finne røyken sin når man "vet" at den må være der et sted. Jeg måtte ha røyk, og jeg måtte ha det nå! Camilla brukte store deler av natta på å rundvaske leiligheta, så det var hun som etterhvert ble syndebukken min. Hun hadde nok lagt den på en annen "lur "plass, tenkte jeg. Jeg banka på døra i et rimelig crappy humør og fikk henne etterhvert til å ha seg ut av senga. Men, hun kunne fortelle at røykpakka lå på bordet ved siden av den halvspiste sjokoladen min sist hun så den.

Det gikk opp for oss at det såvisst hadde vært noen her i natt. Som, til tross for at Camilla var våken og lyset var på, hadde sneket seg inn og tatt røykpakka mi. Til deg sier jeg; shame on you og fy! Kjøp din egen jævla røyk! Det er nemlig det vi andre gjør, selv om vi egentlig ikke har råd. Jeg er selvfølgelig glad for at dustetyven ikke tok pengeboka mi, bilnøklene, og bilen i samme slengen. Han tok bare noen sigaretter, men dette er faen meg en prinsippsak! Sist jeg sjekka var det helt imot alle slags normer å gjøre slik. Og jeg vet hva normer er, for å si det sånn...

Hvis du likte det du så, og tenker at du skal være frekk en gang til, sier jeg til deg din tosk; "dørene er fra nå av låst til enhver tid, og overvåkningskamera er installert. Håper røyken smaker jævlig. Doktor Phil hadde så tatt en lang samtale med deg!" Humpf....



Oh, I miss you so...

True story..

Andre videoblogg i rekken - en sann historie om meg selv. Laget av en meget kreativ Camilla Eikrem.

fuglelik og sånn

Ny layout og greier og greier. Så hva synes mine tre rimelig trofaste lesere om den? Jeg føler den er mer oppkvikkende på en måte, mer "les meg". Blikke mer festlig enn man gjør det til sjæl;)

Jeg sitter og jobber med oppgaven nå, flinke meg. Eller akkurat nå skriver jeg jo her, men til og med Gud tok seg pause, så da har alle vi andre lov også. Er ikke helt sikker på hvor logikken ligger, men jeg føler sterkt at det er en logikk der.

Jeg har vært kvalm helt siden vi oppdaga fugleliket som ligger rundt hushjørnet for noen dager siden. Nå er det snart ikke mer igjen av det, fordi diverse kattedyr mest sannsynlig synes det er stas og knaske på det på natterstid. Noe av det ekleste jeg har sett faktisk. syk som jeg er tok jeg meg selv i å stirre på det i flere sekunder i dag, ganske inngående. Dere vet hvordan det er; "man synes noe er skikkelig ekkelt, men likevel greier man ikke la være å se. Det er akkurat som om øynene er en magnet og det ekle er kjøleskapet. Det jeg prøvde å granske var om det var hjertet til fuglen som lå noen meter foran meg, men jeg fant ikke ut av det...Vel, vel...

Back to the oppgave. Fokus Hege, fokus.

Sutre og klage

*Aaargh!* jeg blir så sint på meg selv. Jeg begynner faktisk nærmest å hate meg selv, og det er ikke bra for helsa. Hvorfor? Vel, her er det vel egentlig flere ting å ramse opp, men jeg holder meg til dette; skriving av oppgave. Eller nærmere bestemt, mangel på skriving av oppgave.

Jeg jobber kun bra under stress og press. Nå er det rundt ti dager (jeg gidder ikke regne) til Individuelt arbeidskrav om statens innflytelse på kommunene skal leveres inn. Ti dager er laaang tid, tenker jeg. Jeg leker faktisk med tanken om å skrive hele jævla oppgaven på seks timer, som en slags syk øvelse til eksamen. Jeg er rar, sløv, og, la oss bare si det rett ut, dum!

Her fikk jeg i utgangspunktet over tre uker på oppgaven. Tre hele uker. Hvis jeg hadde jobbet jevnt og trutt fra begynnelsen hadde jeg vært ferdig nå. I stedet kommer jeg til å vente enda lenger med å begynne skrivinga - fordi jeg ikke er under tilstrekkelig press på nåværende tidspunkt, og fordi jeg tenker at oppgaven i seg selv er ganske "piece of cake". Den er omtrent like interessant å sette seg inn i som de ulike livsfasene til en pissmaur også, så hvorfor fordype seg i det akkurat i dag? Jeg gjør det heller i morgen. Og i morgen gjør jeg det i morgen. Og i overmorgen gjør jeg det i morgen. Igjen; jeg er dum som en skalk.

Typisk meg å tro at noe er lekende lett. Det viser seg som regel at det ikke er det likevel, men det oppdager jeg litt forseint. Det oppdager jeg tre dager før oppgaven skal inn, og det medfører et helvete - gjerne med grining, mangel på personlig hygiene, mangel på matinntak, og mangel på søvn. Gotta love that lizm! Men, lærer jeg? Nei. For jeg har ikke fått med meg jeg, at man liksom skal lære av sine feil...*gaaaad!*

En av grunnene til at jeg venter så lenge er at jeg er livredd for å få/ha skrivesperre. Jeg er livredd for å sitte der og presse fram ei setning på tredve minutter, for så å bruke de neste tredve på å omformulere setninga. Det er det verste som finnes! Men, det er jo helt latterlig å vente med å skrive oppgaven på grunn av slik frykt. Hvis jeg oppdager at jeg har skrivesperre tre dager før innlevering, er det LITT verre enn å, la oss si, oppdage det i dag. Oppdager jeg det i dag har jeg mye større sjanse for å skrive meg ut av den. Men, hører jeg på min egen fornuft? Neei. Tenk hvor enkelt det hadde blitt da, lizm. Jeg liker heller å gjøre veien kronglete og uforutsigbar jeg - det får jeg et kick av.

Jeg elsker å finne på andre ting jeg heller kan gjøre; "er det nå man skal sette på kaffe kanskje? Er det nå man skal lage seg mat? Er det nå man skal sove i noen timer før man begynner? Er det nå man skal ta to røyk på rappen? Er det nå man skal kjøre på butikken? Er det nå man skal rydde rommet? Er det nå man skal ta oppvasken? Er det nå man skal dusje? Er det nå man skal se på the Ellen Degeneres show? Er det nå man skal se Gilmore Girls? Er det nå man skal blogge...osv". Jeg havna altså på sistnevnte akkurat nå.

Men, nå skal jeg bare ta meg en røyk, fikse litt på bloggen, sette på kaffen og se ferdig Ellen, også "SKAL" Jeg begynne med oppgaven. Hvis ikke kan jeg jo begynne litt seinere i kveld eller i morgen, jeg har tross alt goood tid enda... *Aaargh!*

How to look like me

Min første videoblogg (av det seriøse slaget om jeg må si det selv...) hvis dere har spørsmål om hvilken sminke jeg brukte, er det bare å ta kontakt. Gikk litt fort hele greia i grunnen. MEN, ble jeg ikke nydelig?! more is BEST sier jeg alltid! *wink, wink*

Glanekari lanserer...

"Dagens antrekk" (skriftlig videoblogg);
"ja, her sher dokker da mæ. stylig som aillti. I dag har æ på mæ ei grå kosebokse i tre nommer for stor (I wish!), å ein utvaska svart hættegænser. Aillt e kjøpt på Cubus for under hundrelappen folkens. Ja, det går faktisk an å værra faboulous når main haindle på budshætt. *wink, wink*"

"How to look like me" (skriftlig sminkevideo);
"Hei hei. Sånn sher da tryne mitt ut uten sminke. La oss pyitt på litt sminke, å bli beautiful *wink, wink*. Da klæshe vi bare litt foktihetskræm i tryne - sånn. Åsså tar vi på maskara på vippan - sånn. Much better! Maskaran e kjøpt på H og M å e ikkje nåkka spesielt mærke". Sometimes I wanna be extra crazy og da klæshe æ på litt brun øyenskygge på øyelokkan. Litt stess, men sooo worth it lizzm *wink, wink*.

"Svar på spørsmål" (skriftlig videoblogg);
Da sitt æ her å e klar te å svar på spørsmålan dokkers *wink, wink*
Mora_di spør; Har du noen gang vurdert å slutte å være så jævla dryg?
Æ svare; dryg betyr kul der æ kommer ifra luzer, så æ si som doktor Phillern - Hell no!
Dassboshjii_85 spør; Du har den kuleste bloggen jeg vet om, hva er trikset?
Æ svare; ka kain æ si? e main cool, så e main cool. To cool for school lizzm *kniz*.
DoNisse_hoho spør; Hvem er mest fjortis, deg eller deg?
Æ svare; Talk to the hand BITCH!...and the hand says you.

Fuck my life...

Flink Hege

Dæven døtte i dag er jeg stolt av meg selv. Har hatt studiedag, det vil si null skole, og fått gjort litt av hvert. Vel, ikke på pensumfronten. Jeg har faktisk ikke lest en dritt (ikke "Nemi" engang). Den argumenterende sjel vil her kanskje understreke at det tross alt er pensumlesing man skal gjøre på en studiedag, og at hvis jeg først skal være stolt av meg selv akkurat i dag så bør det være fordi jeg har lest masse pensum. Til det sier jeg; *lager fiselyd med armhula*.

Jeg har hatt nok å henge fingrene i, thank you very much. Jeg har (i kronologisk rekkefølge); tatt en oppvask av dimensjoner, rydda rommet mitt, dusja, og laget meg verdens saftigste kyllingfilet. Det ser kanskje ikke så mye ut på dataskjermen, men i praksis tok det faktisk noen timer. Greit, jeg stod opp klokka tolv og greit, jeg burde stått opp tidligere, men drit i å se ned på meg. Jeg føler for å vende tilbake til den saftige kyllingfileten; jeg vet ikke hva jeg gjorde, men noe var det. Den ble så saftig og velsmakende at jeg trodde jeg smakte syner (!). Kanskje trikset rett og slett er å la den ligge der for seg selv på middels varme, mens man selv sitter ute og røyker. hm. *Åpenbaring*. Så tok jeg sitron over, for det har Solveig lært meg, og det bare dobla fantastiskmen.

Uka i sin helhet har vært fylt med kjedelige forelesninger. Intens notatskriving i nevnte forelesninger gjorde at jeg ikke sovnet - det er det som er trikset skjønner dere. Så var jeg på "det grønne treet" sammen med Camilla, Silje (aka roomies), og marit. Vi spilte kort, spiste mat, og drakk kaffe. Det var veldig koselig, og må gjentas. Har forresten også blitt ferdig med hele vitenskapsteori-boka - God is good! (ja, jeg krediterer mine gode prestasjoner til Gud. Det er helt normalt det). hmm, nå gikk jeg helt tom for ting å skrive om. Kanskje jeg skal røyke isteden? Å røyke er så forutigbart at det sjukt. Man oppdager aldri noe nytt med røyken. Røyken er slik den er den. Slik den alltid har vært. Æsj. Kan den ikke plutselig smake creme brulé eller fiskeboller eller noe? nam, fiskeboller. Earl Grey er også forutsigbart. Men det blir jeg aldri lei. Earl Grey er perfekt som det er. Er dere ikke enig?

Må uttrykke litt glede over at helga er her før jeg avslutter. Det er alltid godt med helg. Det hender aldri at man sier; "helg? nei takk". Jeg har tenkt meg ut på lørdagen. Da skal jeg Rokke på Rokkendisco tenkte jeg. Man skal ikke undervurdere Rokking (men heller ikke overvurdere det..). Nå skal jeg vekke Camilla så vi kan se på X-faktor sammen. X-faktor er helt grei underholdning lizzm, og vi heier på Elin. Kanskje blir det en djæmm seshn med gitar etterpå..det hender seg. Hehehe:)

Sneiks peiks...

Søndag og sløvhet

Søndag, hodepine, drittvær og dagen derpå-følelse selv om det ikke er dagen derpå. Er ikke det bare det beste i hele verden? Få høre et høyt og ironisk "ABSOLUTT"! Bedre blir det jo selvfølgelig når man titter på timeplanen og innser at man har "Juridisk metode" i hele mårra (ironien råder fortsatt). Men nok syt nå, over til det positive; Hmm....ikke det nei.

Skulle egentlig til Cecilie Marie i går og spise sjokoladekake og drikke masse te. Det ble ikke noe av på grunn av min dårlige form. Men, vi skal få gjennomført det i løpet av uka, og det gleder jeg meg til. Det er faktisk få ting som slår sjokoladekake, te og brettspill i herlig kombinasjon. Jeg har forresten spist usannsynlige mengder mat og godteri i helga, ikke bra. Kan jo være derfor jeg er så jævlig sløv?

Snart kommer Anne Berit en tur. Da skal vi spille spill (selvfølgelig). Det blir koselig. Lenge siden vi har hengt sammen. Slik blir det når vi går to forskjellige utdanninger, og har mye og gjøre på hver vår front. Apropos mye å gjøre, så har jeg vært veldig flink å lese pensum i helga. Har bare et kapitel igjen av vitenskapsteori, og det er jo lett det kjedeligste. *Fornøyd* (skrives "kapitel" med to "t"er? nei? to "p"er da? nei?) Føler rettskrivinga strever i oppoverbakke for tiden.

Kattepusen har forsvunnet. Har ikke sett den siden onsdagen. På fredagen var vi på Eurospar (viktig hvilken butikk vi var på..) og handlet mat (hæ? handlet dere mat på Eurospar..?), og da så vi en "har du sett denne katta?"- plakat. Den ligna veldig på katta vi har blitt bestevenner med, bare i feitere utgave. Jeg sendte melding til nummeret og greier, men har ikke fått svar. Kjipt, for jeg følte meg så ansvarlig når jeg gjorde det. Må nesten regne med at den har kommet seg hjem da.

Jeg opplyste i forrige innlegg om at jeg greide å svi av tusen kr. på Europris, men synes det var ufint av meg å ikke nevne hva jeg kjøpte (som jo er av stor allmenn interesse); to svarte pelsputer, et sengetøysett, drops, Fantasi (vi fortsetter å utvide spillsamlingen), og en sånn stor tavle man skriver på også hvisker ut - så nå kan kreativiteten løpe fritt.

Jeg har så lyst på den nye melkesjokoladen til Nidar, "Bergene melk". Den reklama gjør noe med meg altså, med hun dama som står og er superblid og spiser sjokoladen. Sånn ellers så er den nye "Go morgen" med nøtter og vaniljeyoghurt sjukt god lizzm. Nok matprat.

P.S; stem på Elin i x-faktor:) Savner Solveig og Hilde! Over og ut..

Bla, bla, blæh

Studiedag i dag. Man kan like studiedag. Iallefall når man satt på skolen fra 10.00 til 19.30 i går, for å skrive ferdig rapporten og smelle hele greia sammen. Jepp, vi er ferdig med første utkast til rapporten, og det føles faktisk bra at alt jeg har å konsentrere meg om en tid framover er å lese 1700 sider pensum. Jeg føler faktisk ikke at jeg har lært en dritt enda, hverken av pensum eller av forelesningene. Ikke nødvendigvis fordi jeg er så genial, men fordi alt vi har lært til nå er ting som hele menneskerasen har hørt om iallefall ti ganger. Satser på mer dybde etterhvert, hvis ikke begynner jeg seriøst å tvile på høyere utdanning. Lei av å lære hva normer er nå, for å si det sånn...

Jeg får så vondt av kattungen som henger rundt her. Tror ikke den har noe hjem, for den er virkelig djevelsk sulten. Så er den desperat etter å bli med inn. I dag kom den seg inn og begynte å spise av bosset. Den spiste nesten en Q-tips også. Jeg måtte dra den ut av munnen hans/hennes. Jeg må innrømme at vi ga den litt ost og skinke da altså. Hjerteskærende å kaste den ut.

Europris har kommet til Volda. Jeg greide å svi av tusen (1000) kr. der i dag. Jeg er dronninga av økonomi.

Nå skal jeg lese litt mer pensum. Vitenskapsteori. Fasinerende...

tilfeldige tanker

I dag er det sol. Jeg liker sola, for den er så fin og gul. Jeg liker også at det er lørdag, OG at jeg har spist risengrynsgrøt i dag. Lørdagen blir ikke det samme uten risengrynsgrøt. Mange ekle dyr på rommet mitt i dag, som en konsekvens av at vinduet står åpent. Jeg liker dem ikke, de innbiller meg at jeg klør overalt. Vaska rommet i går, det var faktisk første gangen etter sommerferien. En god følelse å få det gjort. Jeg har kommet godt i gang med rapporten også, hvem skulle tro det? Men, nå er jeg inne i et uinspirert modus igjen. Det blir alltid slik etter at det har gått noen timer med bra jobbing. Jeg tenker at jeg fortjener ei pause fordi jeg har vært så flink, også må jeg streve skikkelig for å komme inn i det igjen. jaja, pause må man uansett ha. Tenk dere livet uten pause; bare evigvarende sammenhengende aktivitet. Tror ingen av oss hadde levd særlig lenge da. Man kan ikke ta pause i selve livet da, og det er litt trist noen ganger, for noen ganger vil man det. Camilla støvsuger. Jeg konstaterer at det er plagsomt, men nødvendig og veldig snilt av henne. Henger en liten kattepus utenfor her konstant, og han eller hun er kjempesøt og kjempekosete. men desverre ikke vår. Han eller hun har så lyst til å være med inn, og han eller hun er kjempesulten og kjempetynn. Det er kjempetrist. Håper den har et hjem, og at den etterhvert ikke dør av matmangel. Pink har kul musikk. Ja, kul musikk. Pizza i kveld sammen med koselige folk. Skal på butikken nå. Skal kjøre bil. Jeg liker å kjøre bil. Bare i Volda vel og merke. Til nød i Kristiansund. Satser på å få begynt på den herlige rapporten igjen etterpå. Jeg håper været holder seg.

Positivisme

Henviser til innlegget rett under her, og innser at det ble litt i overkant dystert. Derfor lager jeg en liten ting-og-glede-seg-over-i-sorgen liste til meg selv:

1. Det er høst og man har en god unnskyldning til å sitte inne med en tekopp.
2. Gilmore Girls på storskjerm under hver eneste middag.
3. "Toro velbekomme"
4. Brettspill av ulikt slag.
5. Lettelsen man kjenner når man har lest ferdig et kapittel i en pensumbok.
6. Stieg Larsson-bøkene
7. At nye msn ikke er SÅ ille likevel.
8. At vi fortsatt har sjokoladekake igjen fra bursdagen til Camilla.
9. At jeg sover utrolig godt om natta.
10. At jeg for første gang på lenge gjør noe fornuftig med livet.
11. Dassboka
12. At det ikke er ripe i flatskjermen min lenger.
13. At det finnes mange halvmorsomme serier på tv.

Sykdommen og konsekvenser av den

Jeg gir etter for oppdateringspress atter en gang. Men jeg er redd dette blir et meget negativt innlegg, og at følelsen av oppgitthet, frustrasjon og selvmedlidenhet kommer til å være så gjennomtrengende at du rett og slett blir litt kvalm.

Jeg er sjuk. I går var jeg enda sjukere, men jeg vil påstå at jeg fortsatt er sjuk. Har ikke målt noe feber, men jeg kaldsvetter for å si det slik. Jeg begynte å forutse sykdom allerede for ei ukes tid siden. Ikke fordi jeg begynte å føle meg slapp, nei jeg var i fin form jeg, men fordi Camilla ble sjuk. Jeg blir sjuk når hun er sjuk (eventuelt rett etter hun har blitt frisk), det har erfaring lært meg.

Jeg fikk litt panikk. Jeg hadde ikke tid til og bli sjuk. Jeg ville ikke bli sjuk. Som en reaksjon på panikken begynte jeg å skryte høyt og uhemmet av mitt eget supersterke imunforsvar som helt sikkert kom til å stå imot sykdomspresset. Mest fordi jeg ønsket å forsikre meg selv om det selvfølgelig. Enda en reaksjon var at jeg kom med sarkastiske og ikke-så-veldig-koselige kommentarer til Camilla, som; "ikke gjør deg sykere enn du er" og "vil du ikke heller spare skolefraværet ditt til du er skikkelig sjuk da?" Jeg kan være en bitch noen ganger, og ber herved om unnskyldning for det. Jeg ønsket ikke innse at Camilla faktisk var ganske så dårlig der hun lå innpakket i dyna si og så på "gilmore girls". For det betydde i så fall at jeg også kom til å bli ganske så dårlig når min tur kom (jeg hadde ikke greid å overbevise meg selv om at imunforsvaret mitt faktisk var så helvetes sterkt). Jeg ville at Camilla skulle bekrefte for meg at hun egentlig ikke var syk i det hele tatt, men det gjorde hun jo ikke. Det ville vært ren løgn. Det vet jeg nå.

Det var på søndagen (eventuelt lørdagen) at det "supersterke imunforsvaret" mitt ikke stod imot sykdomspresset lenger. Jeg skylder mest på min egen idioti. I ukritisk fylletilstand drakk jeg av glasset til Camilla på lørdagen. For å være helt sikker på å bli smittet gjentok jeg det på søndagen. Jeg drakk til og med av et plastglass hun hadde tygd halvt i stykker. Det skal sies at jeg opprinnelig trodde det var mitt eget glass, men det hjelper jo ingen. Sykdommen var et faktum. Det jeg i dette innlegget har refererer til som "sykdommen", er sterk forkjølelse med innslag av slapphet, hodepine, og som nevnt lengre opp, kaldsvetting. Jeg har full forståelse for at Camilla ikke gidder å høre på sytinga mi etter at jeg så krast avviste hennes egen. Men, som jeg sa til henne; "Det er alltid værst når det rammer en selv" - og fy faen så sant det er.

Sykdommen passer dårlig. Vi har masse å gjøre på skolen. Alle basisgruppene skal blant annet skrive ferdig en rapport til onsdagen. Jeg har nesten ikke begynt å skrive på min del. Hilde var her på besøk til tirsdagen, og for å komme meg hjem tidlig til henne på mandagen, tok jeg på meg å skrive den "værste" delen av rapporten. Vitenskapsteoridelen. Mer spesifikt, der man skal flette inn Hermeneutikken i smørja. Jepp, hermeneutikken. Slipper ikke unna den i år heller. Jeg tok på meg den delen fordi jeg tross alt hadde hatt om det før, og fordi ingen andre hadde lyst på den. Jeg visst at hvis jeg tok den, sparte vi oss for flerfoldige timers diskusjon om alt mulig rart. Det har vist seg i ettertid at det er vanskeligere enn jeg først trodde. Hermeneutikken har absolutt ikke satt seg hundre prosent selv om jeg brukte flerfoldige timer på den i fjor. Blir sur og gretten av mindre azza lizzm. Føler jo presset litt også, når jeg har sagt at jeg kan det fra før -Ups. Memo to self; ikke gjør deg selv flere bjørnetjenester.

Som et resultat av sykdommen og skrivesperra ser jeg ikke frem til helga. Jeg må rydde og vaske hele leiligheta OG mitt eget rom, jeg må lese pensum (begynner å ligge etter, delvis på grunn av SYKDOMMEN), jeg må skrive ferdig hele min del av rapporten, og jeg må slenge alle klærne mine til vask. Det er ikke så ille å slenge klærne sine til vask, sier du? Vel, legg merke til nøkkelordet "alle". Jeg har ikke et eneste rent plagg (også delvis på grunn av sykdommen, men mest fordi jeg aldri legger klærne i skittentøyskurva). Noe som i praksis betyr at jeg må rulle rundt naken. Kanskje iført en utvaska t-skjorte det står "Jentejoggen" på, hvis jeg er heldig. Er forresten ikke så greit å vite hva som er skittentøy når man har nesa full av snørr på grunn av sykdommen (if you get my drift). Motto for denne helga; Full? for no tull.

Skal PRØVE å få tid til å lese ut "Jenta som lekte med ilden" i helga da. For jeg elsker jo den boka, men jeg har sadly enough ikke hatt tid til å lese i den de siste tre ukene. Livet er hardt, my friends. Nå skal jeg røyke og legge meg og gruble på alt jeg skulle gjort men ikke kommer til å gjøre. Mer positivt innlegg coming soon...

visdomsord fra meg til deg

”vent til vannet får behagelig temperatur før du hopper uti”
”Det er bedre med en tann for mye, enn en for lite”
”Hunden kommer løpende hvis man roper lenge nok”
”Du lever fordi du ble født til det”
”hvis du ikke er spesiell nok, farg sjelen turkis”
”Livet er som et sta esel. Det står helt stille hvis det ikke blir piska”
”Kjærligheten er som en brødskive med for mye smør”
”Vil du ha noe gjort, betal noen til å gjøre det”
”Lykke venter den som gir faen”
”Fornuften er som Guds engler i himmelen”
”Er du fortsatt sint etter å ha telt til ti? tell til elleve”

Tilfeldige tanker

Flatskjerm-tv er kult. "Toro velbekomme" er godt. Sjokolade er også godt. Te er også godt faktisk, også kaffe. Ja, kaffe er godt. Jeg er sløv og stressa på samme tid, også gidder jeg ikke vaske rommet. Det gidder jeg bare ikke. Jeg har lest pensum, og jeg er stolt av det. Været i Volda burde vært innlagt, siden det helt tydelig har store psykiske problem. Jeg lurer på om dette er livet. I såfall skuffer det litt for tiden. Det er helt fantastisk å sove på dagen. Røyking er usunt, men det driter jeg i (for det meste). Jeg vil ha besøk. Jeg vil spille spill. Alias? Brainstorm? Samma det. Jeg lurer på om kongen tenker på at han er konge hver eneste dag, eller om han noen ganger glemmer det. Jeg trodde vi skulle ha korridormøte i dag, men det viste seg å være en ondsinna spøk. Tanken på korridormøte er flott synes jeg. Man møtes i korridoren. Man står sammen i korridoren. Finnes det noe bedre lizzm? Jeg vil ha bra tv-signal. Flatskjermen blir kulere med bra tv-signal. Nå må jeg betale lisens. æsj. Gidder ikke bry meg om liten bokstav etter punktum - jeg er utagerende. Jeg vil bake kake. eller, jeg vil spise kake som noen andre baker. Personlig hater jeg å bake. Hate er et sterkt ord, men jeg føler det er dekkende. Er ikke gøy å blande ting sammen, det ender bare med rot det. - tenk på den dere (dobbelt betydning). Jeg er ikke kreativ nok, må gjøre noe med det. Male et bilde kanskje? Skrive dyp poesi? Jepp. Jeg tenker at verden er rar, samtidig som jeg tenker at jeg har lest for mye filosofi. Det er nok jeg som har blitt rar, av det. Jeg var vel kanskje rar før også, jeg kan være åpen for det altså. Det kan jeg. Røyke? Ja, jeg tror det.

SAVN...

Inspirert til å lage en Jeg-savner-Solveig liste (orddelingsfeilalert)

1.Jeg savner at Solveig alltid er med på å spille spill
2. Jeg savner før – vorspiel med Solveig
3. Jeg savner at Solveig sitter og hører på sytinga mi i x antall timer
4. Jeg savner at Solveig gjør narr av meg fordi jeg kjører bil til kiwi
5. Jeg savner at Solveig er mårragretten etter middagsluren sin
6. Jeg savner at Solveig synes jeg går for langt
7. Jeg savner at Solveig spiller Jatzi med meg i fylla
8. Jeg savner å drikke te med Solveig, og snakke om hvor godt te egentlig er
9. Jeg savner at Solveig blir livredd av ”Åndenes makt”
10. Jeg savner å gå/kjøre til skolen sammen med Solveig
11. Jeg savner å røyke sammen med Solveig
12. Jeg savner å se på dårlige tv-program sammen med Solveig fordi det ikke er noe annet å gjøre
13. Jeg savner å kjøre sammen med Solveig til Shell for å kjøpe godteri
14. Jeg savner at Solveig greier å se det morsomme i det jeg synes er morsomt
15. Jeg savner at Solveig alltid er med på drikking
16. Jeg savner Rindalsdialekta til Solveig
17. Jeg savner at Solveig nesten alltid var på Myrane
18. Jeg savner å diskutere alt mellom himmel og jord med Solveig
19. Jeg savner at Solveig introduserer meg for fantastisk musikk
20. Jeg savner å synge ”Some day” sammen med Solveig
21. Jeg savner at Solveig og jeg spiser burger, fordi vi er så ”sunne sånn ellers”
22. Jeg savner å skremme både Solveig og meg selv med spøkelset på Kårstad
23. Jeg savner å være hengt opp i ”fuck my life” sammen med Solveig
24. Jeg savner å synge ”Det e itjnå så kjæm tå sæ shøl” sammen med Solveig
25.Jeg savner å sitte ute sammen med Solveig og være skoleflink når det er fint vær
26. Jeg savner Fylle-Solveig
27. Jeg savner å ha latterkrampe sammen med Solveig
28. Jeg savner at Solveig er optimist når det kommer til rullestol i oppoverbakke
29. Jeg savner at Solveig sover her i stua
30. Jeg savner å høre på sangene fra "Sweeny Todd" sammen med Solveig

Ja, jeg savner Solveig. Veldig! Come back, please?;)

Random

Ja dere, nå er jeg tilbake i Volda. Kom hit på mandagen. Lite folk rundt omkring enda, men regner med at det kommer flere i løpet av helga. Akkurat nå hører jeg stemmen til Oprah fra stua. Stemmen hennes kommer fra min nye flatskjerm. Kjøpte den på Ekspert i går. Kan ikke si at det gikk helt knirkefritt akkurat. Det første vi oppdager er at skjermen har ei merkbar stor ripe i seg, ikke forårsaket av oss på noen måte. Jeg ringer Ekspert og får beskjed om at de senere på dagen skal komme med en ny TV. Vi venter i mange timer. Så ringer de igjen og sier at de ikke kommer med ny TV før i neste uke, men at jeg kan bruke den TVen jeg har til da. Så vi monterer den på plass og søker inn kanaler. Bildet er flimrete og jævlig og vi aner ikke hvorfor. Vi prøver å koble den inn på mange ulike måter, men kan likevel se langt etter et klart bilde. Så derfor setter vi på en film i stedet, og bildet er krystallklart. Konklusjonen blir derfor at det er noe muffins med mottaket. Men, vi er ganske lost når det kommer til hva vi skal gjøre for å fikse det. Apropos muffins så skal jeg bake det i dag. Nærmere bestemt "Istid"- muffins. Jeg skal bake dem i den det nye muffinsuthulingsbrettet mitt som man bare kan stikke rett inn i ovnen:P

Videre har jeg, Camilla, og Silje vært i Ålesund og handla litt. Silje bor her på Myrane sammen med meg og Camilla nå, og det er jo koselig. Ser ikke så mye til henne da, grunnet en viss Svein, hehe. Uansett; Vi kom hjem fra Ålesundsturen med blant annet to etterlengtede gullfisk (ja, gullfisk kan faktisk være etterlengtede, de er jo så jævlig dekorative lizzm). Så nå har vi en bolle med planter, sand, og fisk som pynter opp kjøkkenet. Det må være lov til å ha fisk her vel? Jeg har ikke hørt om noen som er allergisk mot fisk. Vi har kalt dem opp etter Hilde og Solveig, fordi de er så kule og fordi vi savner dem. Har ikke snakket så mye med dem enda (fiskene altså), men regner med å knytte sterke bånd med dem i løpet av de neste par ukene. For å være helt saklig, så kjøpte jeg meg en kroppsskrubb i Ålesund til 300 kr. Men, jeg må si den var verdt pengene. Fikk regelrett sjokk i dusjen når jeg skylte den av og kjente at huden min var blitt like myk som ei babyrumpe. Skrubben er rett og slett fantastisk, og jeg angrer ikke. Så vet dere det.

Været er veldig, veldig ustabilt. Det høljer ned og er strålende sol på samme dag. Hege har lært; ikke dra på butikken i pysjbuksa selv om det er sol, for det kan faktisk begynne å regne, og da blir man faktisk veldig våt. Hater været. Skulle ønske været ikke fantes. Oi, tenk dere det da. Nei vent, det går ikke an å tenke seg det. Hm.

Oppvask? Næi æsj.

No gidd æ itj meir shø. Snakkes.

P.S; begynner skolen på tirsdagen. *nervous breakdown*
P.S.S; åwwh, jeg kan ikke gå ut å røyke fordi en fyr står og høytrykkspyler rett utenfor her..

Update

Heisann, hoppsann. Lenge siden sist nå. Sist gang jeg blogget satt jeg jo faktisk på et hotellrom midt på Manhatten. Nå sitter jeg på et kontor/gjesterom hjemme i Kristiansund. Kontrasten er slående og ganske bitter.

For hva er det egentlig å gjøre på i Kristiansund? Not much. Jeg mener, når man allerede har vært på kino tre ganger (to av dem rett etter hverandre), vært på Futura, vært på Storkaia brygge, spist på de fleste restaurantene her (of course), og kjørt rundt i byen x- antall ganger, hva står man da igjen med? Jeg glemte å si at vi har vært og spilt bowling også. Jeg greide å fiske opp en søt kaninbamse fra en sånn "klomaskin". Tredve kroner kostet den meg, og var i grunnen ikke verdt det, men mestringsfølelsen var herlig (ikke at dette har noe som helst med bowling å gjøre). Skal ut å kjøre igjen snart. Må få tak i røyk, for blir et følelsesmessig vrak uten nemlig.

Marit var på besøk til meg og camilla i fem dager da:) Det var kjempekoselig. Vi tilbrakte litt tid på kjøpesentrene, på café, på Peppes, foran tven, på kino, i bilen selvfølgelig, og i Molde faktisk. Tivoli og litt Jazzfestival ble en bra utflukt. Møtte en ikke helt edru Klump der, og det var også kjekt. På lørdagen var det tid for å få i seg alkoholaktig drikke. Jeg, Camilla, Hilde, Evelyn og Marit vorset her hjemme. Hilde introduserte en drikkelek som fikk fart på ting, for å si det slik. Spilte vel fem runder eller noe, og alt ble gradvis gøyere og gøyere (internt; "Så er vi med, sammen for livet", "amen"). Marit lærte oss å blande en helt fantastisk drink, som faktisk smaker noe sånt som "Bestemorsaft" - Crazy Berries; Isbiter, Bacardi Razz, tranebærjuice (vet det ikke høres særlig godt ut, men det er det), sitronbrus, og litt lime på toppen av glasset. Nydelig. Farlig nydelig! Anyways; Stemningen var på topp på nevnte vors, men dalte betraktelig etter at vi kom oss ut på byen. Etter å ha vært innom to utesteder måtte vi nok en gang konstatere at Kristiansund er en crappy uteby. Vel hjemme var det noen som bestemte seg for å sjekke postkassa. Der ligger det et brev fra Høgskolen i Volda som kan informere om at jeg har kommet inn på Sosionomutdanningen til høsten. Jeg er glad for det. Så får vi bare håpe at det er noe jeg virkelig brenner for.

Sånn på tampen må jeg si at jeg savner Solveig, og håper at vi ses snart:) Synes du skal oppdatere bloggen. Lots of love:)

Here I go again

Nå sitter jeg her og blogger igjen. Storbylivet tar på. Jeg har tilbrakt de siste tre timene i senga sammen med Snickers og akk så mange Michael Jackson- innslag på tv (who will get the children? Who will get the money? What killed Michael? Was he addicted to drugs? Was he in shape when died? Was he anorextic? Had he lost all his hair?..osv).

Siden sist har vi gjort en del. En kveld vi skulle ut å spise, bestemte vi oss for eksempel for å dra til "Ellen´s Stardust Diner". Mamma hadde lest om plassen, men hadde glemt hva hun hadde lest (ikke bra). Når vi kommer inn får vi sjokk; Lydnivået er skyhøyt. En servitør plasserer oss elskverdig på et bor rett ved høytalerne. Det er musikk skjønner vi etterhvert. Det er livemusikk. Livemusikk som servitørene står for. Servitørene bytter på å stå på bord og stoler og synge. De tar aldri pause, og lydnivået er virkelig skyhøyt. Vi angrer litt først, men etterhvert begynner vi overraskende nok å digge det. Vi synger med og greier. Midt under "Don´t stop me now, I´m having such a good time, I´m having a ball" begynner jeg å tenke at hit skulle jeg, Camilla og Hilde dratt i fjor.

Ellers fikk jeg og Rune med oss mamma opp i Empire State Building. Det var nydelig vær her akkurat den dagen. Sol fra skyfri himmel og nydelig utsikt. Mamma skalv litt, men tok det overraskende bra, og var glad hun ble med. Senere på kvelden var mamma blitt så høy i hatten (?) at hun gjerne ville være med opp på "top of the rock" (Rockefeller Center) også. Der var det tre forskjellige "utsiktsdeck". Vi var på det første og vi var på det andre. Det var nydelig utsikt her også. Mørkt ute og masse lys fra byen. Vi var mer skeptiske her enn på Empire State, for isteden for gjerder rundt var det bare glassplater. Så skulle vi opp på det tredje "utsiksdecket" da, tøffe som vi var. Rune og Pappa tok rulletrappen opp, mens jeg og mamma tok heisen. I heisen fikk jeg en ekkel følelse av at den kom til å åpnes rett ut på "decket", og slik ble det; heisen åpnet seg og vips så befant vi oss helt på toppen av Rockefeller Center (70 etg.). Vi frøys fast. Her fantes ikke glassplater. Nei, bare noen små steiner rundt, som man lett kunne tråkke over. Over oss var bare himmel. Jeg nekta å gå ut av heisen, men mamma tvang meg etterhvert fordi vi måtte vente på Rune og pappa der oppe. Vi ble stående heeelt inntil heisdøra. Mamma klamra seg fast til meg, og jeg klamra meg fast til rullestolen. Vi var hvite i trynet og skalv av skrekk. Jeg begynte nesten å grine. Etter det som føltes ut som fire timer åpner heisdøra seg. Innenfor ser jeg overraskende nok Rune og pappa. Lettelse skyller over meg. Rune sier "så det er her dere står ja" og begynner å flire. Pappa må kjøre meg litt fremover for at folkene i heisen skal komme seg ut, og jeg protesterer høylydt. Jeg og mamma tok straks heisen ned igjen. GRUSOMT!

Ellers har vi vært i Harlem utenfor "Apollo", der minnestunden for Michael Jackson ble holdt. Men, vi var ikke inn da. Køen var sjukt lang. Så har vi vært mer i Central Park og mer på Macys (tre ganger nå faktisk). Så fikk jeg med meg både mamma og pappa på "Maison" (foretrekt uttale; Meis´n) for å drikke Strawberry Daquiri. Der trivdes de godt. Kos.

I går kveld var mamma og jeg på musikal igjen. "Mary Poppins" faktisk. Fantastiske kulisser og fantastisk sang. Mamma ble fra seg av lykke. Vellykket, vellykket. Har sett "The naked cowboy". To ganger faktisk. En gang mens han ikke sang og spilt, og en gang mens han sang og spilte. Stas. Tok ikke bilde da. Gjorde ikke det.

Må komme meg ut av pysjbuksa nå. Skal ut og gå en tur (da er det viktig og ikke ha bukse på). Snakkes:) New York is B-E-A-U-T-I-FUL:)

Still in heaven

Tenkte jeg skulle skrive litt igjen. I går var vi på musical - "Rock of ages". Den viste seg å være mye bedre enn noen av oss hadde trodd på forhånden. Som Rune sa det; "Musikaler og 80-tallsmusikk er kanskje de to tingene jeg hater mest i hele verden, så en kombinasjon lover absolutt ikke godt". Men billettene var passe billige, og pappa var ganske gira, så vi dro. Den handlet om 80-tallsmusikken og livsstilen. Men, håningen og humoren gjorde at opplevelsen ble festlig og morsom. Random dialog fra stykket; "We all thought you were gay" "What? I´m not gay, I´m just..german".

Som dere sikkert har fått med dere er Michael Jackson dø. Det har vi allefall fått med oss her. Det er alt de snakker om på tv. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt "Michael Jackson" i det siste. Jeg fikk først vite det av en fyr som kom bort til meg på gata og sa; "You gonna be so mad when I tell you this, but Michael Jackson just died". I butikker, i biler, på tven, og på gatehjørner høres musikken hans. Times Square har også vist musikkvideoene hans på en stor skjerm. En fin hyllest det. Utrolig å tenke på at han egentlig skulle ha fremført femti konserter etter hverandre om drøyt to uker. Han kunne umulig vært i form til det. RIP.

Videre har vi blant annet; Vært på guidebuss downtown, Vært i Central Park, besøkt Frihetsgudinnen på Liberty Island, Vært på imigrasjonsutstillingen på Ellis Island, og vært på Katz - en kantinelignende Deli med gammelt preg, hvor en scene fra "When Harry met Sally" ble spilt inn. Dere vet, Meg Ryan skal bevise at det er veldig vanskelig å vite om damer faker orgasmen, så hun faker en mens hun sitter og spiser på en Deli sammen med "Harry". Når fakingen er over, sier en dame som har sett på; "I´ll have what she´s having". Det var denne som ble spilt inn på Katz. Akkurat over det bordet stod det; "Where Harry met Sally. We hope you´ll have what she had".

I dag var jeg og mamma på litt shopping på blant annet Macys og Duffy. var på begge i fjor sammen med Camilla og Hilde, så kjente meg igjen. Ente opp med å bare kjøpe meg ei pysjbukse. Lyseblå med masse hvite stjerner. Mamma fant finfin gave til Besta. Andre ting jeg har kjøpt meg er bare; New York- magneter til kjøleskapet (jepp), stor keramikk-tekopp med fargerikt og barnslig New York motiv (lovin it!), New York nøkkelhanke, og New York hettegenser. Elsker å være Turist (med stor "T" ja!) høhø. Skal forhåpentligvis få kjøpt litt andre ting også etterhvert, men stresser ikke. Må nesten fortelle at jeg utløste samtlige alarmer på Duffy og at det tok sin tid før securitymannen ble overbevist om at det var rullestolen sin feil. Jeg dro derifra med en konstant ringing i ørene. Etterpå fikk jeg og mamma en mann til å tegne karikatur av oss. femten dollar måtte jeg ut med, og bildet ligner oss ikke for fem flate øret. Jeg sitter faktisk 0g ser på det akkurat nå, mens jeg ler høyt for meg selv. Jeg har gitt det til mamma. Vi spiste forresten Strawberry cheesecake i dag..namme!

Nå må jeg avslutte snart, men først må jeg meddele at det ikke blir "Late show" på oss. Man kan nemlig bare være med i trekningen ei uke, og hvis man ikke blir trekt ut da så må man vente seks måneder før man får prøve igjen. Det er kjipt! Jeg som hadde håpet at vi fikk være publikum på torsdagen, for da var Johnny Depp gjest. Tenk så fantastisk det hadde vært da.

Pizzaen i New York er og blir fantastisk. Gotta go:) Rapporterer igjen snarlig. Eller, til Camilla og Hilde; dere husker den utrolig irriterende reklamen, 877 313 4448! Den eksisterer enda, dog i en litt annen form. Samme fyren som "rapper", nytt nummer, og litt mindre entusiastiske babes som roper dette nye nummeret. Rasende festlig likevel. Prøvde å rope nummeret i kor med mamma, men det hadde ikke heeelt den samme effekten.

P.S; Ingen kjendiser så langt. Mamma trodde kanskje vi stod sammen med en i heisen i dag, men jeg avfeide det fordi han tross alt bare var en mann med en gitar. eller, han hadde solbriller på seg også, innendørs. Var det galt av meg å avfeie?! Leter enda optimistisk etter SPONGEBOOB t-skjorte. Jeg føler jeg kommer nærmere og nærmere, da jeg i dag fant festlige Spongebobsokker. De var i barnestørrelse. Stor skuff. MÅ man være mellom ni og elleve år for å ville gå med Spongebobsokker?! Snurt (jakten fortsetter). Jobber hardt med å overtale mamma til å bli med opp i Empire State building også, men jeg tror det er sjanseløst...Og dere? Jeg tviler på at det kommer postkort til dere. Jeg er jo så umåtelig flink til å blogge;)

Bloging from NYC

Thats right. I´m currently in the Big Apple. Tenkte lenge på om jeg skulle skrive hele dette innlegget på engelsk, men kom frem til at det ble for sært og irriterende. Har det selvfølgelig nydelig her. Energinivået i New York er fantastisk! Det er ganske rart og herlig å kjenne igjen steder vi var innom i fjor. Samtidig er det litt trist at Camilla og Hilde ikke er med i år også. Vi hadde det jo utrolig på tur sammen!:)

Men, altså, det er koselig og reise med familien også. Mamma og pappa er rimelig overveldet av hele greia - noe jeg igrunnen skjønner. Men, de koser seg sier de. Vi bor midt på Times Square denne gangen, og her er det intenst til alle tider. Men, jeg liker det. Leter febrilsk etter ei tskjorte det står SPONGEBOOB på. Har bare kjøpt små suvernirer så langt. Vi har lagt inn forespørsel om å få billetter til David Letterman en av dagene vi er her. Jeg og mamma stod i kø og greier, for å fylle ut skjema. etterpå ble vi "intervjuet" av en entusiastisk fyr som lurte å hvor vi var fra, hva vi likte best med" The late show", og om Ole Rune var en gutt eller ei jente *humre*. Gayradaren min slo ut for fult på den karen. Hvis skjemaene våre blir trekt ut, og vi får biletter, ringer de til hotellet og sier ifra. Det er bare å krysse fingrene.

Det regner/er overskyet her for tiden. 22-25 grader. En kald sommer for New Yorkerne, som klager og syter og lurer på hvor lenge "styggværet" skal fortsette. Jeg derimot, priser meg lykkelig så lenge sola ikke steiker. For da forsvinner vinden helt og svetten ankommer. Nå er det faktisk vind her, tro det eller ei (man puster behagelig).

Ellers så får jeg ikke sett min heltinne Lauren Graham (aka Lorelai Gilmore) i Broadway showet "Guys and dolls" grunnet at det sluttet for to uker siden. En liten nedtur oppi all gleden. Skal skjekke ut om det er noe annet jeg vil se. Broadway må man på. Har ikke sett kjendiser heller enda, but will report when I do.

Har det altså veldig kjekt, og håper dere har det samme:) skal ut å spise pizza nå. Matporsjonene i America er sjuke! Lots of love from Hælge.

Sommarferien har tatt meg i si favn

Ja, nå er sommerferien her. Vi liker alle sommerferien, gjør vi ikke. Vi liker og ikke gjøre en dritt. Særlig mens sola stråler fra himmelen, og lufta bærer med seg en sval bris. Og mens vi sitter der under sola med en sval bris mot ansiktet, liker vi å tenke at vi fortjener det. Vi fortjener ei pause nå, liker vi å tenke, fra presentasjonsangst og påfølgende pustevansker. Om man i realiteten har fortjent det er vanskelig å bedømme. Har man fortjent en avslappende sommerferie hvis man ikke leverte inn den ene eksamenen, og mest sannsynlig fikk strykkarakter på den man i alle fall fikk levert? Jeg lar spørsmålet henge i lufta…

Selv om det er usikkerhet rundt om jeg fortjener ferien eller ei, har den uansett omfavnet meg. Sommerferien er fordomsfri. Den tar imot alle. Den sier; ”Hvis du vil ha meg, så er jeg her”. Og visst faen vil jeg ha den. Jeg velger lett bort pengetjenende aktiviteter for å omfavne sommerferien helt og fult. Den fortjener å få samme fordomsfrihet tilbake som den gir. Jeg er ikke interessert i å forandre sommerferien. Jeg er ikke interessert i å fylle den med stress og mas bare for å gjøre den mer nyttig. Jeg tar imot sommerferien akkurat som den er.

Jeg sitter i Volda akkurat nå. I morgen kommer mamma og kræsjer her, før vi kjører hjem på lørdagen. Eller, hjem og hjem. De vil ha meg på hytta til søndagen, noe som i og for seg er greit nok. Hyttekos med regnskur mot vinduet og lesing av gamle Donaldblad (nei, jeg kan ikke kjøpe et nytt Donaldblad. Jeg liker ikke Donald, og lekene blir ødelagte med en gang). Can´t wait. Pappa påpekte i telefonen at de gleder seg til at jeg kommer hjem, at de savner meg masse, og at han forventer å få hjem en blid og fornøyd Hege. Ekstra trykk på blid og fornøyd. Han gjentok det mange ganger. Skulle tro jeg var den sure biachen. Jeg spurte om han virkelig syntes jeg pleide å være i så dårlig humør, hvorpå han svarte; "Nei, det er ikke det jeg mener. Men, jeg vil ha deg hjem BLID og FORNØYD". Nok sagt.

Men, ja, jeg sitter i Volda akkurat nå. Her regner det nesten hele tiden. Og når det ikke regner så blåser det. De fleste studentene har pakket og forlatt bygda for sommeren. Volda er nå bare et tomt skall. Men, jeg har hatt det greit likevel; Hege, Anne Berit, og Lene har bakt kaker og muffins. Hege, Anne Berit, Lene, Cecilie, og Mathilde har spilt spill og drukket alkohol, Hege Anne Berit, og Lene har vært i Ørstad på en aldri så liten shopping (hvorpå Hege greide å svi av over 700 kr. på ei tskjorte og masse sminke). Hege og Camilla har reflektert over livet, samt vært i Ålesund på dagstur for å møte Thidarat som var der med marinen.

Nå er det nesten bare jeg som sitter igjen her i Volda. Alt som gjenstår før jeg forlater idyllen, er i grunnen å rydde, vaske og pakke. Som nevnt i mitt aller første innlegg her på bloggen, så hater jeg å rydde, vaske og pakke. Derfor utsettes det, blant annet med å skrive blogg. Jeg vet vel ikke hva jeg skal ta med meg hjem til sommeren jeg vel. Slutt og mas! (du indre stemme).

Jeg må ut og røyke. Rettelse; jeg må ikke, men jeg vil. kanskje jeg skriver mer senere.

Surprise dear friends, surprise!

Jeg gir etter for press både innenfra og utenfra. "Hæ? ser jeg syner" tenker du kanskje. Da svarer jeg at det spørs helt på hva du ser. Ser du en toastskive med konturene av jomfru Maria på, er jeg fristet til å si ja. Ser du derimot et nytt innlegg her på bloggen min, må jeg avkrefte. For her er det, mitt nye og fantastiske blogginnlegg. Warning; det er langt. Lets go!

Litt har skjedd siden sist. Det skulle vel bare mangle siden det tross alt er over to måneder siden jeg blogga. Jeg skulle veldig gjerne sagt at grunnen til mitt lange bloggfravær er at jeg endelig har fått meg et innholdsrikt liv. Et liv med spenning og adrenalinrush. Et liv der det alltid er noe som skjer. Et liv der jeg rett og slett ikke har tid til å sitte foran pcen og skrive om for det meste meningsløse ting. Men, som du sikkert gjettet, kan jeg ikke det. Grunnen er heller at jeg er lat - there you have it.

To uker før påske fikk jeg et realt slap in tha face. På kjøkkenbordet lå det plutselig et formelt og strengt brev, som informerte meg om at marsvinet mitt måtte flytte til helvete ut. Oki, det stod ikke akkurat det da, men noe i den duren. Leif måtte bort. Jeg visste jo at det egentlig ikke var lov å ha han her, men regna med de så gjennom fingrene fordi ulike mennesker fra studentskipnaden tross alt hadde observert han ved en rekke anledninger, uten at det etterpå hadde dukket opp et formelt og strengt brev. Men, nå var det altså noen ondsinnede mennesker som hadde valgt å melde fra til øverste hold om denne lille overtredelsen.

Jeg ringte fortvilet til mamma. Hun spurte hvor lenge han kom til å leve, og reagerte med å nekte å ta vare på han når jeg sa at han i teorien kunne bli ti år. Det hjalp ikke at jeg gjentok "i teorien mamma" ti ganger. Han bodde inntil nylig likevel i Kr.sund hos mine kjære foreldre, som en foreløpig løsning. Så en dag fikk jeg ei melding fra ei 20 år gammel jente som hadde sett "vil du ha dette marsvinet"-plakaten som mamma så elskverdig hadde hengt opp. Hun var interessert i Leif. Meget interessert. Hun ville til og med vite når han hadde bursdag. Hun har et marsvin fra før og lang erfaring med dyr. Jeg sa at hun kunne få han. Jeg tenkte at Leif får det fint på landsbygda sammen med sin nye marsvinkompis, samt en entusiastisk eier som kommer til å feire bursdagen hans hvert år.

Det er trist. Jeg er veldig glad i Leif. Veldig glad. Men, en del av meg tror at han har det bedre på landet enn her på hybelen sammen med oss, så det går greit. Jeg har bilder og video av han som jeg skal beskue regelmessig. Har forøvrig fått beskjed om at det går veldig bra, og at Leif og det andre marsvinet kommer godt overens. Håper han får et fint liv videre:)

Solveig har flytta inn hos oss! :) Grunnen er at har sagt opp hybelen sin tidlig så hun skal slippe å betale unødvendig mye husleie. Faren hennes var her forrige helg og henta så og si alle tingene hennes. Hybelen på Heltne står igjen som et tomt skall. Da er det mye triveligere at hun oppholder seg her, i vårt lune og hjemmekoselige rede. Hun sover på sovesofaen til Camilla i stua. Tror hun trives, håper det. Jeg har registrert litt klaging over manglende internettforbindelse fra senga, men det er forståelig. hehe:) Nå flytter hun faktisk snart, og det er trist og litt sånn "det kan ikke stemme". Bra hun bor her nå da, så jeg får sett henne mest mulig før hun drar. Hu derre Solveig er ei knakanes kjekk jente som jeg har blitt veldig glad i. We must keep in touch:)

Jeg har forresten kjøpt "Alias". For de som ikke vet det er det et brettspill av den ytterst underholdende sorten. Man spiller mot hverandre i lag. Poenget er å forklare og gjette ord. Den som forklarer ordet for sin medspiller må gjøre det uten å bruke ordet, eller deler av det. Det hele går selvfølgelig på klassisk "timeglass-tid", og man prøver å gjette så mange som mulig innenfor tiden. La oss prøve, for å se om dere har forstått greia; "Det er noe vi drikker. Det er hvitt og kommer fra kua". Gjetta du melk? Rikig. "Når man spiser masse så kan man sies å være dette her. Jeg deler opp ordet. Første del; generell betegnelse på det vi putter inn i munnen når vi er sulten. Andre del; Når bil har mista mye av sin funksjon og/eller er gammel og utdatert sier vi gjerne at den er et bil..hvafornoe? Gjetta du matvrak? Riktig. Tiden er ute!

All undervisning er overstått nå. Jeg har også hatt første eksamen, Medievitenskap. Jeg følte selv jeg hadde nogenlunde kontroll over pensum i forkant. Ekstra press på nogenlunde selvfølgelig. For det er faktisk umulig å ha full kontroll over et pensum som er så vidt. Det er umulig å kunne alt like bra. Dette fører ofte til problemer på eksamen. For der får man tre oppgaver, så må man velge to av dem. Oppgavene kan være brede eller smale, alt etter hvordan man ser det. For som regel er eksamensoppgaver en diffus greie. Hva er de egentlig ute etter, hva er relevant? Slike spørsmål surrer rundt i hodet, og ødelegger konsentrasjonen. Det at man har tusen tanker oppi hodet på engang gjør det hele meget vanskelig synes jeg. Derfor har jeg enda ikke i mine "forsøk-på-høyere-utdanning-år" opplevd å gå fra en eksamen og være hundre prosent sikker på å stå. Det er kjipt. Men, la oss krysse fingrene. Jeg gjorde mitt beste:)

Eksamen i MID115, det praktiske mediefaget, gjenstår. Den er i form av en åttedagers lang hjemmeoppgave, og skal leveres den 3. juni. Arbeidet begynner for fult i morgen, og jeg ser for meg et lite helvete med laging av problemstilling (en bra en sådan), kildejakt, og analyse. Alt dette på åtte dager ja. puh! Men la oss krysse fringrene her også da dere:) Det er det siste jeg gjør dette skoleåret, så vil i grunnen gjøre det bra. Gå ut med et smell som det heter. *pang!*. Eller noe i den duren.

Forrige fredag feira Marit the nabo bursdagen sin her på Myrane. Vi satt ute og drakk og grilla i det fantastisk fine været. Det var veldig mange som flytta vorspielet ut i sommersola, så stemningen ble veldig god utenfor her etterhvert. Høy musikk, latter, sang, og skyting med softgun-pistol faktisk. Igjen, og igjen, og igjen. Etterpå var det duket for Vengaboys konsert. Du vet dem som i våre tidlige ungdomsår dreiv og sang; "bom, bom, bom I want you in my room"? Jeg gledet meg til en mental reise tilbake til denne bekymringsfrie tiden, men blei skuffa. Syyykt masse folk gjorde at jeg ikke så scena, nei faktisk ikke litt av den engang. Videre var heile greia playback! OG tre-fire sanger gikk på repeat i hele de 35 min. de "spilte". Ikke så fantastisk med andre ord. *humpf*.

Så har det jo vært 17. mai. Den var ikke minneverdig for å si det slik. Jeg leste til eksamen, rydda og støvsuga rommet, dusja, spiste mat og slikket på first price ispinner. Det at Norge vant Grand Prix dagen før gjorde at jeg hadde "Fairytale" høyst ufrivillig på hjernen. Overalt hvor jeg vendte meg hørte jeg sangen i en eller annen form. Vi kan vel si at vi er drittlei nå? Det er vel lov det? Lets face it; sangen er ikke så fantastisk. Alex kan spille fiolin, men sangstemmen er jo helt ordinær og oftere enn ikke like sur som surmelk!

I går var klassen, med flere, samlet hos Michael og Øyvind. Det var koselig. Rart å tenke på at det var siste festligheten med klassen. Rart å tenke på at de fleste forsvinner. Vil ikke tenke på det. Uansett; masse folk og god stemning. Jeg nippa vodka hele kvelden, før jeg på slutten ble litt mer dristig hva blandingsforholdet angikk. Jeg ble full men ikke drita. Fantastisk:) Jeg og Solveig fikk TOTALT latterkrampe da jeg gikk ned trappa og gav fra meg en høyst intelligent replikk. Den varte helt til vi var kommet utenfor rokken. Stemninga dalte betraktelig da jeg oppdaga at jeg hadde 381 kr. i minus på bankkortet, og derav ikke hadde penger til å betale meg inn. Jeg henvendte meg fortvilet til Lene som sprang avgårde for å fikse det, som hun sa. Når hun kom tilbake hadde hun fått låne 200 kr. fra Michael. Jeg var ikke så keen på å låne penger, men ble overtalt likevel (aka Solveig tok styring over rullestolen og kjørte meg inn). hehe. Var koselig nok på Rokken også, men ikke sånn "hell yeah!".

Lene ble med hjem til oss på "nach". Oppsummering; Nystekte baguetter, Alias, Røyk, hvorfor gul paprika?, Sindre, Afrodrite, små hææin, og overraskelser i form av hvem som har ligget med hvem i klassen.

Hilde; we keep missing each other:(

Nu gjer eg meg for dinna gang. Røyketid.